En kvalitativ intervjustudie: Skadeforebygging i ungdomsidrett fra trenerperspektiv

Ingjerd Strømholt, BSc., fysioterapi ved Universitetet i Tromsø –  Norges arktiske universitet. Fysioterapeut, Bardu kommune. Ingjerd.stromholt@hotmail.com. 

Beate Ytreberg, universitetslektor, cand.san. Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 14. september 2018. Ingen interessekonflikter oppgitt. 

Sammendrag

Hensikt: Mange idrettsaktive ungdommer i håndball og fotball plages med skader og medfølgende negative konsekvenser. Skadeforebyggende tiltak har vist god effekt på skadeforekomsten, men bruk av slike tiltak i aldersbestemt breddeidrett varierer. Hensikten med studien er å bruke ungdomstreneres erfaringer til å øke kunnskapen om hvordan fysioterapeuter kan bidra i skadeforebyggende arbeid i ungdomsidretten. 

Metode: Semi-strukturerte intervju ble gjennomført med to håndball-/fotballtrenere som trener ungdomslag. Intervjuene ble tatt opp på lydfil, transkribert og analysert.  

Funn: Funnene er delt inn i to kategorier: «Kunnskapens vilkår i frivillighetens landskap» og «Fysioterapeuten – en nyttig, men tilfeldig ressurs». Kunnskapsnivå om skadeforebygging blant breddetrenere varierer, og felles standard og struktur for forebyggingsarbeidet savnes. Ansvarsfordelingen er uklar. Frivillige fysioterapeuter i idretten oppleves som nyttige ressurser, men mer kontinuerlig og forutsigbar tilgang på fysioterapeuter etterlyses.

Konklusjon: Studien tilfører forskningsfeltet innsikter fra kvalitativ forskning. Studiens funn tyder på at trenere ønsker at fysioterapeuter inkluderes mer i det skadeforebyggende arbeidet. Folkehelse og forebyggende arbeid er prioritert i helse- og idrettspolitiske dokumenter, men skadeforebygging i ungdomsidretten ser ut til å falle mellom flere stoler, og ansvar for systematikk og økonomi er uavklart. 

Nøkkelord: Skadeforebygging, ungdomshelse, fysioterapi, folkehelse, ballidrett. 

Abstract

Coaches’ perspectives of injury prevention in youth sports. A qualitative study

Purpose: Many adolescents participating in organized handball and football are subject to injuries and subsequent repercussions. Injury prevention strategies have been shown to be effective in reducing injury rates, but implementation and compliance are inconsistent. The aim of this study is to use coaches’ experiences to enhance the knowledge of how physiotherapists can contribute to injury prevention in youth sports.

Method: Two in-depth interviews of coaches were conducted using a semi-structured interview guide. The interviews were recorded, transcribed and analysed.  

Results: The results are presented in two categories: “Utilizing knowledge in voluntary service” and “The physiotherapist – a valuable, but arbitrary resource”. Analysis of the interviews shows that coaches have differing levels of knowledge of injury prevention. Their responsibilities for injury prevention are unclear, and common prevention strategies are not implemented. Physiotherapists are perceived as valuable collaborators, but more reliable access is desired.

Conclusion: The study adds insights to the field of injury prevention in youth sports. Coaches would like physiotherapists to be included in injury prevention strategies, but responsibilities are not specified. Public health and injury prevention strategies are prioritized in health and sport policies, but implementation of this in organized youth sport remains unclear.

Keywords: Injury prevention, youth health, physiotherapy, public health, ball sports.

Les artikkelen i fulltekst i Fysioterapeuten eblad.