Faktorer som fremmer bruk av forskningsbasert kunnskap blant fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten: En intervjustudie

Tove Bergan, seniorrådgiver, MSc. fysioterapeut. Etat for barn og familie, Bergen kommune. tove.bergan@bergen.kommune.no

Einar Egenberg, MSc. fysioterapeut, høyskolelektor ved VID Stavanger. Avtalefysioterapeut ved Østervåg Fysioterapi.

Nina Rydland Olsen, fysioterapeut og PhD. Fagseksjonsleder ved fagseksjon kunnskapsbasert praksis, Institutt for helse og funksjon, fakultet for helse- og sosialvitskap, Høgskulen på Vestlandet.

Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 22.august 2023. Ingen interessekonflikter oppgitt. Norsk senter for forskningsdata (NSD) vurderte studiens behandling av personvernopplysninger til å være i samsvar med personvernlovgivningen (Saksnummer 918026). Alle informantene signerte samtykkeskjema som ble sendt på e-post i forkant av intervjuene.

PDF

Sammendrag

Hensikt: Formålet med studien var å utforske faktorer som fremmer bruk av forskningsbasert kunnskap blant kommunefysioterapeuter.

Design, materiale og metode: Studien var en kvalitativ studie med bruk av individualintervju som metode. Åtte dybdeintervju av kommunefysioterapeuter i tre norske kommuner utgjorde det empiriske materialet. “The Framework Method” ble benyttet for å analysere dataene.

Funn: Faktorer som fremmet fysioterapeuters bruk av forskningsbasert kunnskap ble oppsummert under fire tema som ble identifisert på tvers av alle intervjuene: “handlingsrom og støtte fra ledere”, “arbeidskultur med takhøyde, “engasjement for faget” og “kompetanse i kunnskapsbasert praksis”.

Konklusjon: Studien bidrar til å forstå at bruk av forskningsbasert kunnskap i klinisk praksis ikke er en «rett-fram-prosess». For at fysioterapeuter skal lykkes med å ta i bruk forskningsbasert kunnskap har de behov for engasjerte ledere som gir både støtte og mer tid. Det må skapes en arbeidskultur som er positiv til å ta i bruk ny kunnskap fra forskning. Egenskaper hos fysioterapeutene som motivasjon og engasjement for faget kan støtte opp under forskningsbruk, det samme gjør kompetanse i kunnskapsbasert praksis.

Nøkkelord: Forskningsbasert kunnskap, fysioterapi, kunnskapsbasert praksis, implementering.

Abstract

Factors that promote the use of evidence-based knowledge among physiotherapists in the municipal health services: An interview study

Aim: The purpose of the study was to explore factors that promote the use of evidence-based knowledge among municipal physiotherapists.

Design, material and method: The study was a qualitative study using individual interviews as a method. Eight in-depth interviews with municipal physiotherapists in three Norwegian municipalities constituted the empirical material. "The Framework Method" was used to analyse the data.

Findings: Factors that promote physiotherapists' use of evidence-based knowledge were summarized as four themes that were identified across all the interviews: "job decision latitude and supportive managers", inclusive “level of tolerance in workplace culture”, "professional commitment " and "competence in evidence-based practice”.

Conclusion: The study helps to understand that the use of evidence-based knowledge in clinical practice is not a "straightforward process". For physiotherapists to succeed in using evidence-based knowledge, they need committed managers who provide both support and more time. A workplace culture that is positive about using new knowledge from research is needed. Physiotherapists’ characteristics, such as motivation and professional commitment could support research use, as could competence in evidence-based practice.

Keywords: Evidence-based knowledge, physiotherapy, evidence-based practice, implementation.

Innledning

Innbyggere i Norge skal ha tilgang på helsetjenester av god kvalitet som er effektive, godt samordnet, trygge og involverer brukerne (1). For å oppnå dette er fysioterapeuter pålagt å benytte kunnskap fra ulike kilder på en systematisk måte slik at undersøkelse og behandling er kunnskapsbasert (2, 3). En kunnskapsbasert tilnærming til praksis skal bygge på beste tilgjengelige kunnskap fra forskning, klinisk erfaring, pasientenes verdier og preferanser, og tilpasses kontekst (4).

Hvert år publiseres store mengder forskningsartikler med relevans for fysioterapipraksis (5-7). I Norge har vi tilgang til Helsebiblioteket, som gir god tilgang til forskningsbasert kunnskap gjennom retningslinjer, oppslagsverk, databaser, tidsskrifter og oppsummert forskning (8). Helsebiblioteket har også en egen fane med kunnskapskilder som retter seg spesielt mot fysioterapi. Fysioterapeuter har dermed et godt utgangspunkt for en kunnskapsbasert tilnærming til praksis.

På tross av økende volum og bedre tilgang på forskning finnes det mange barrierer for å arbeide kunnskapsbasert. I en studie blant svenske fysioterapeuter konkluderer forskerne med at bruk av forskningsbasert kunnskap i praksis er en kompleks og dynamisk prosess hvor kolleger, pasienter og andre parter er avhengig av hverandre for å lykkes (9). I en systematisk oversikt peker Mota Da Silva og medforfattere på barrierer som knapphet på tid og lite støtte blant ledere og kolleger (10). Manglende tilgang til databaser, lite kunnskap om hva pålitelig og relevant forskning er, og manglende implementering oppgis også som hinder for å arbeide kunnskapsbasert (10). Barrierer for å ta bruk av forskningsbasert kunnskap i fysioterapi er godt dokumentert (10, 11). Hva som fremmer bruk av forskning, er derimot i mindre grad undersøkt. Det er behov for mer kunnskap for å forstå hva som stimulerer til bruk av forskningsbasert kunnskap og hva som gjør det mulig for fysioterapeuter å implementere en kunnskapsbasert praksis (KBP) (11).

Design, materiale og metode

Artikkelen er basert på funn fra en kvalitativ studie med bruk av individualintervju som metode. Formålet med studien var å utforske faktorer som fremmer bruk av forskningsbasert kunnskap blant kommunefysioterapeuter.

Fysioterapeuter ble rekruttert gjennom ledere i noen utvalgte kommuner i Sør-Norge. Deltagerne måtte oppfylle minimum ett av følgende inklusjonskriterier: erfaring med å bruke forskningsbasert kunnskap i praksis, erfaring med å utvikle nye tiltak eller fagprosedyrer, erfaring med deltakelse i forskningsprosjekt eller erfaring med delt stilling mellom forskning og praksis. Åtte kommunefysioterapeuter i alderen 23-62 år ble rekruttert til studien. De fleste var kvinner (n=6), og hadde en mastergrad (n=6), eller var i et mastergradsforløp (n=1). Alle fysioterapeutene hadde erfaring med bruk av forskningsbasert kunnskap. Seks fysioterapeuter hadde også erfaring med å utvikle nye tiltak eller fagprosedyrer, og erfaring med å delta i forskningsprosjekt, og to av disse hadde erfaring med å ha en delt stilling mellom forskning og praksis.

Det ble gjennomført dybdeintervju med de åtte fysioterapeutene i perioden mars – juni 2020. Vi fulgte en intervjuguide med åpne spørsmål. På grunn av reisebegrensninger i koronapandemien ble intervjuene utført digitalt med lyd og bilde på Skype, Zoom og lignende kommunikasjonsløsninger. Første- og andreforfatter gjennomførte fire intervju hver. Hvert intervju varte i opptil 60 minutter, ble tatt opp og lagret på en opptaker, og deretter fortløpende transkribert av den som gjennomførte intervjuet.

“The Framework Method” (12) ble benyttet for å analysere dataene. Metoden bygger ikke på en bestemt epistemologisk eller vitenskapsteoretisk tilnærming. Avhengig av forskningsspørsmålet kan den tilpasses både en induktiv og deduktiv analyse, eller en kombinasjon av disse. Metoden er godt egnet for å belyse helserelaterte forskningsspørsmål, og er anbefalt å bruke når flere forskere arbeider sammen.

“The Framework Method” bidrar til struktur, systematikk og transparens i analysearbeidet gjennom følgende syv trinn: 1) transkribere, 2) lære intervjuene å kjenne, 3) kode, 4) utvikle et rammeverk som redskap for selve analysen, 5) benytte rammeverket, 6) overføre data til en rammeverksmatrise og 7) utvikle tema ved tolking av data fra matrisen. To av forfatterne (T.B og E.E) gjorde seg kjent med alle intervjuene og drøftet disse i fellesskap for å komme fram til koder og rammeverk for tolkning av data (trinn 2-7). Dette var en fram- og tilbake-prosess som til slutt førte til en konsensus om koder, rammeverk og tolkning av data.

Forskningsetikk

Norsk senter for forskningsdata (NSD) vurderte studiens behandling av personvernopplysninger til å være i samsvar med personvernlovgivningen (Saksnummer 918026). Alle informantene signerte samtykkeskjema som ble sendt på e-post i forkant av intervjuene.

Funn

Studiens hensikt var å få en dypere forståelse for faktorer som fremmer bruk av forskningsbasert kunnskap blant fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten. Analysen genererte en rekke tema, og vi har valgt å trekke fram de fire tema som ble identifisert på tvers av alle intervjuene: “handlingsrom og støtte fra ledere”, “arbeidskultur med takhøyde», “engasjement for faget” og “kompetanse i KBP”.

Handlingsrom og støtte fra ledelsen

Funn fra analysen viste at lederskap var en faktor som påvirket fysioterapeutenes mulighet til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap. Flere informanter trakk fram at handlingsrom og støtte fra ledere åpnet for samarbeid med forskningsmiljø ved sykehus, universitet og høyskoler. Fysioterapeutene beskrev mulighetene for denne type samarbeid som en døråpner som brakte forskningsbasert kunnskap inn i praksisfeltet. En av informantene omtalte det slik:

«Vi har flere studier som pågår i forhold til tjenesten. Det har vært et samarbeid med en stipendiat i det arbeidet der vi har bidratt og hvor dette har fått betydning for praksis. Så nå holder en av våre kollegaer på med en doktorgrad. Vi har flere “mastere” som sitter i klinikken som har skrevet om noe som oppleves som praksisnært og relevant.» (Informant 8).

Alle fysioterapeutene pekte på tid som en ressurs som påvirket deres mulighet til å bruke kunnskap fra forskning i klinisk praksis. De formidlet at det tok tid å opparbeide seg erfaring i å arbeide kunnskapsbasert og det tok tid å arbeide med endring av praksis. Flere mente at lederne hadde ansvar for å gi dem den tiden de trengte. En av informantene viste til hvor viktig det var for henne at ledere tydelig formidlet at det må brukes tid på fagutvikling:

«Både det med opplæringa, og si at det er viktig, kunne sette av tid til det. Og det går jo på de retningslinjene som er gjort da, som er laget i kommunen. Det er jo fordi ledelsen har sagt at det skal vi bruke tid på. Og det tar jo tid, så jeg tror det er veldig viktig at de oppfordrer til det, og sier at det er en viktig del av slik vi jobber.» (Informant 6).

Noen av informantene savnet muligheten til å bruke mer tid til fagutvikling i arbeidshverdagen. De kom med eksempel på at tid til fagmøter var blitt tatt vekk, og at omorganisering på arbeidsplassen flyttet ledernes oppmerksomhet over på administrative tema i felles møter. Samtidig trakk andre fram eksempler på hvordan de likevel klarte å finne tid i en travel arbeidshverdag. De fortalte at de fant tid innimellom andre arbeidsoppgaver, de styrte tiden sin selv og dermed tok de den tiden de mente de trengte. En av informantene hadde løst tidspresset på denne måten:

Men det er klart at dette med tid det er en kjempestor utfordring. Jeg ser jo at den tiden er ganske knapp på jobb for å gjøre det. Så det blir jo kanskje å søke opp artikler, se på det som ser relevant ut, og «printe» det ut og ta det med meg hjem.» (Informant 8).

Arbeidskultur med takhøyde

Alle informantene pekte på at kulturen på arbeidsplassen påvirket deres motivasjon for å dele ny kunnskap fra forskning med kolleger. Et arbeidsmiljø der det var takhøyde og rom for faglige diskusjoner og der fysioterapeutene anerkjente hverandres kompetanse og suksess, og oppriktig ønsket å gjøre hverandre gode, ble beskrevet som stimulerende. To av informantene omtalte arbeidskulturen slik:

«Vi har takhøyde for gode diskusjoner, saklige diskusjoner [...]. Vi må ikke ta ting personlig, for vi jobber jo tross alt for å bli bedre.» (Informant 2).

«Og så har vi et veldig godt sosialt miljø på jobben og jeg tenker det er kjempeviktig at vi står støtte og ønsker å gjøre hverandre gode. Det er lav terskel og ingen spørsmål blir dumme.» (Informant 8).

Noen av informantene hadde erfaring fra arbeidsmiljø der det var vanskelig å presentere ny kunnskap fra forskning for kollegene. De hadde opplevd at kollegene var skeptiske til kunnskap som kunne utfordre eksisterende praksis, som en av informantene beskrev på denne måten:

«Jeg husker veldig godt for mange år siden, da prøvde jeg å få kollegaene mine med på en del diskusjoner, og husker at de en gang omtrent ropte til meg at ja, men du, vi kan jo bare kaste på båten alt vi har lært. De andre syntes det var frustrerende at jeg skulle komme med disse greiene.» (Informant 3).

Engasjement for faget

Informantene beskrev hvordan faglig identitet og stolthet til yrket motiverte dem til å søke etter forskningsbasert kunnskap. Ønske om å utøve fysioterapi av god kvalitet, basert på beste tilgjengelige kunnskap, trakk alle informanter fram som en faktor som fremmet bruk av forskningsbasert kunnskap. Flere sa at det var gøy å lære noe nytt, og at ny kunnskap gav personlig utvikling og økt engasjement for faget. En beskrev det slik:

«Altså, jeg tror motivasjon er vel det, det er faktisk gøy å lære noe nytt, føler det personlig utviklende rett og slett, og driver meg selv videre.» (Informant 3).

En informant omtalte seg selv som en “fagnerd”, mens en annen så på seg selv som en “død fysioterapeut» hvis hen faglig sett ikke fornyet seg. Flere sa at de tok et selvstendig ansvar for å tilegne seg ny kunnskap, selv om lederen ikke hadde bedt om det. En av informantene beskrev sitt faglige engasjement slik:

«Jo mere du studerer jo mere du får forståelse for, jo mer sikker [blir jeg] som fagperson, og er mye mer trygg på å tilegne kunnskap som du etter hvert også lærer å være mer selektiv. Og, så jeg har jo oppsøkt kunnskap aktivt, det må jeg si. Så jeg har ikke sittet på gjerdet og ventet til kunnskapen kommer til meg. Så jeg har vært, er litt sånn nysgjerrig av meg. Men det er og min egen interesse og engasjement, det er det jeg synes er kjempespennende.» (Informant 2).

Kompetanse i KBP

Informantene gav uttrykk for at det kreves et minimums kunnskapsnivå for å bruke forskningsbasert kunnskap i klinisk beslutningstaking. Ferdigheter i å gjennomføre litteratursøk, kritisk vurdere forskningsartikler, og kunnskap om implementering ble oftest nevnt som eksempler på kompetansebehov i KBP. En av informantene viste til betydningen av å delta på kurs i litteratursøk:

«Vi har akkurat hatt et kurs [...] som alle kunne ha tatt. Det handler om hvordan en søker, går inn på helsebiblioteket, hvor en finner de ulike tingene. For jeg tror hvis en ikke har hatt noe om forskningsmetoder før, så hadde det vært kjempenyttig å lære det med praktiske søk.» (Informant 7).

Flere informanter pekte på videreutdanning som en inspirerende og viktig arena for å tilegne seg nødvendig kompetanse i KBP. Gjennom videreutdanning lærte de å finne fram til forskning og tilegne seg forskningsbasert kunnskap. En av informantene fortalte at hen i løpet av sin videreutdanning hadde lest en kunnskapsoppsummering om fallforebygging som fikk direkte konsekvenser for praksis:

«I forbindelse med videreutdanning så skrev jeg en prosjektoppgave og jeg tenkte jeg måtte få oppgaven så nær og enkel som mulig […]. En Cochrane-artikkel konkluderte med at gruppetrening ikke har effekt med mindre den er individuelt tilpasset […]. På grunn av prosjektet så har kommunen innført akkurat den måten.» (Informant 6).

Informantene fortalte at kolleger som jobbet med fagutvikling hadde en særskilt posisjon og kompetanse i å formidle forskningsbasert kunnskap på arbeidsplassen. Informantene omtalte disse kollegene som brobyggere, nøkkelpersoner eller fagutviklere. De søkte etter artikler og ledet arbeid med utvikling av nye prosedyrer. De arrangerte fagmøter og fungerte som støttespillere for kolleger i møter med ledelsen. En av informantene omtalte betydning av fagutviklere på denne måten:

«Fagutviklerne tenker jeg er kjempeviktige […]. De har en helt avgjørende posisjon. De er gode på å søke opp forskning, de er gode på å sammenfatte, å gjøre det konkret, dele informasjon og de planlegger fagdager og fagmøter.» (Informant 7).

Diskusjon

Formålet med studien var å få en dypere forståelse for faktorer som kan fremme bruk av forskningsbasert kunnskap blant fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten. Fysioterapeutene opplevde at mangel på tid kunne hindre de i å ta bruk forskning, og de ønsket støtte og handlingsrom fra ledelsen til å bruke tid på fagutvikling. En arbeidskultur der det var tillat å stille spørsmål ved eksisterende praksis og det var takhøyde for gode diskusjoner var andre faktorer som kunne bidra til å fremme bruk av forskningsbasert kunnskap. Fysioterapeutene vi intervjuet hadde et stort engasjement for faget og ønsket å utøve fysioterapi med god kvalitet basert på beste tilgjengelig forskningsbasert kunnskap. Samtidig beskrev flere at de manglet tilstrekkelig kompetanse i KBP, som kompetanse i litteratursøk, kritisk vurdering og implementering. Fagutviklere med kompetanse i KBP ble beskrevet som brobyggere som fant og delte forskningen og skapte møteplasser for gode faglige diskusjoner, og på denne måten forsterket muligheten for bruk av forskningsbasert kunnskap.

Funn fra vår studie viste at lederstøtte i form av tildelt tid kan påvirke kommunefysioterapeuter til å ta i bruk kunnskap fra forskning og å drive med fagutvikling. Lederens plikt til å tilrettelegge for kvalitetsforbedring på arbeidsplassen er tydelig beskrevet i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (1). Ledelsen skal sørge for at medarbeiderne får medvirke i endringsarbeid og de skal legge til rette for at medarbeidernes kompetanse og erfaringer utnyttes. Betydningen av lederstøtte for å lykkes med å arbeide kunnskapsbasert fremheves også i systematiske oversikter som har undersøkt blant annet barrierer for KBP i fysioterapi og hva fysioterapeuter tenker om KBP (10, 11). I kvalitative studier har lederens evne til å engasjere seg og vise anerkjennelse, og tildele tid til møter for å diskutere forskningsbasert kunnskap blitt framhevet som betydningsfulle faktorer for å skape et miljø som fremmer bruk av forskning og KBP (9, 13).

Mangel på tid er en tydelig barriere for å arbeide kunnskapsbasert (11, 13). Stander, Grimmer og Brink (14) konkluderer imidlertid med at «mangel på tid» kan være et uttrykk for andre underliggende årsaker som hindrer fysioterapeuter i å benytte kunnskap fra forskning i praksis. Funn fra studien tyder på at mangel på motivasjon, motstand mot endring eller misunnelse på andres engasjement kan være kamuflert som det samme (14). Å forstå hva som egentlig ligger bak «mangel på tid» kan derfor hjelpe ledere til å tilpasse støtten som den enkelte fysioterapeut trenger for å overkomme tid som en barriere.

Fysioterapeutene i vår studie omtalte noen av kollegene sine som en inspirasjonskilde og viktige støttespillere for å ta i bruk kunnskap fra forskning, mens de beskrev andre kolleger som mindre positive til endring. Kollegers motstand mot endring av praksis har tidligere blitt identifisert som en hemmer for KBP og bruk av forskningsbasert kunnskap (11, 14). Mangel på støtte og åpenhet blant kolleger kan bremse innovasjon og endring og føre til at arbeidsplassen heller holder fast på gamle og utdaterte arbeidsmåter (15). Hvis kolleger derimot har en positiv holdning og vilje til endring av praksis, kan det skape en arbeidskultur som gjør at fysioterapeuter lettere deler kunnskap med hverandre, jobber kunnskapsbasert og tar i bruk kunnskap fra forskning (9).

Våre funn antyder også at fysioterapeuter tar i bruk forskningsbasert kunnskap selv uten en støttende arbeidskultur, fordi de har en genuin interesse for å bruke forskningsbasert kunnskap for å sikre kvalitet eller av hensyn til egen personlig og faglig utvikling. Våre funn samsvarer med tidligere forskning som beskriver at positive holdninger og motivasjon til KBP på individnivå støtter opp om bruk av forskning i klinisk praksis (9). Bruk av forskning i praksis kan gi fysioterapeuter trygghet og opplevelse av autonomi i yrkesrollen (16). Fysioterapeuter med autonom motivasjon kan ha en viktig rolle på arbeidsplassen som endringsagenter for en mer kunnskapsbasert fysioterapipraksis (9, 17).

Funn fra vår studie viste at de fleste fysioterapeutene trengte mer kompetanse i litteratursøk og kritisk vurdering av forskningsbasert kunnskap for å kunne arbeide kunnskapsbasert. Mangel på slik kompetanse er en kjent barriere for bruk av forskning i praksis (11). Noen av deltagerne våre sa at de skaffet seg kompetanse i litteratursøk og kritisk vurdering av forskningsbasert kunnskap gjennom kurs og videreutdanning. Dette funnet fremhever betydningen av videreutdanning som en fremmer for fysioterapeuters bruk av forskningsbasert kunnskap, og støttes av tidligere forskning som viser en sammenheng mellom utdanningsnivå og holdninger til og bruk av forskning i praksis (18-20).

Når fysioterapeutene i vår studie manglet kompetanse i KBP søkte de hjelp og støtte fra kollegaer som hadde et særskilt engasjement for å bruke forskningsbasert kunnskap og arbeide kunnskapsbasert. Fysioterapeutene omtalte disse kollegene som brobyggere og fagutviklere. Personer med et slikt engasjement beskrives i litteraturen som opinionsledere eller «knowledge brokers», og disse har en egen evne til å bringe forskningsbasert kunnskap inn i praksis (17, 21). I kraft av sine ferdigheter, kunnskaper og holdninger til KBP kan opinionslederne opparbeide seg tillit i en organisasjon og gi støtte til både enkeltpersoner og arbeidsplassen som helhet (17). Fagutviklere på arbeidsplassen kan derfor være en av flere strategier for å fremme bruk av forskning i klinisk praksis.

Metoderefleksjon

På grunn av reisebegrensninger under koronapandemien ble intervjuene i denne studien gjennomført digitalt via Zoom og Skype. Oppsummert forskning viser at det kan være en god strategi å samle inn data digitalt, spesielt når innhenting av data krever reise, eller om det er sensitive tema (22). Vårt prosjekt handlet ikke om sensitive tema, men det var nødvendig strategi grunnet koronapandemien, og det var tids- og kostnadseffektivt. Samtidig kan denne formen for datainnsamling påvirke datakvaliteten negativt, for eksempel på grunn av tekniske utfordringer (22). I vår studie opplevde vi imidlertid ingen tekniske utfordringer med datainnsamlingen, noe som bidrar til å styrke påliteligheten av denne studien (23).

I likhet med mange kvalitative studier bygger vår studie på data fra et begrenset antall deltakere, og utvalget utgjorde en relativ homogen gruppe. Et homogent utvalg kan påvirke muligheten for å få frem tilstrekkelig med nyanser (24). Dersom vi hadde inkludert ledere og avtalefysioterapeuter hadde vi fått en større variasjon og kunne muligens ha oppnådd større informasjonsstyrke. Større variasjonsbredde kan åpne for at flere nyanser av det samme fenomenet blir belyst (24). Vi opplevde imidlertid at utvalget vårt gav oss rike og grundige beskrivelser som kan tyde på at utvalget hadde tilstrekkelig med informasjonsstyrke. Funnene i vårt forskningsmateriale reflekterer også teori og annen forskning, som tyder på at våre funn er overførbare og har gyldighet utover vårt utvalg og kontekst (25).

Konklusjon

Studien bidrar til en økt forståelse for faktorer som fremmer bruk av forskningsbasert kunnskap blant fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten. Å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i praksis er ikke en «rett-fram- prosess». Lederstøtte, arbeidskultur med handlingsrom for endring, engasjement for faget, kompetanse i KBP og fagutviklere på arbeidsplassen er nøkkelfaktorer for at fysioterapeutene skal lykkes med å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i praksis. Videre studier bør utforske bruk av forskningsbasert kunnskap blant fysioterapeuter fra et lederperspektiv eller fra avtalefysioterapeuters sitt perspektiv.

Referanser

1. Helse- og omsorgsdepartementet. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet; 2020-02-04-119 fra 01.03.2020 [Internett]. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-10-28-1250

2. Regjeringen. Meld. St. 26 (2014-2015). I: Helse- og omsorgedepartementet [Internett] Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-26-2014-2015/id2409890

3. Helse- og omsorgsdepartementet. Forskrift om funksjons- og kvalitetskrav for fysioterapeuter med kommunal driftsavtale. [Internett], red. 2022-12-16-2321 fra 01.01.2023. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-09-01-1334

4. Verdens forbund for Fysioterapi. [oppdatert 22.03.2023; hentet 22.03.2023]. Tilgjengelig fra: https://world.physio/policy/ps-ebp

5. Kelly G, Reilly A, Moloney H, Moran J, Cunningham C, Broderick J. 50 years of randomised controlled trials published in the journal Physiotherapy: a review 1967 to 2017. Physiotherapy. 2018; 104(4):[359-66 s.]. https://doi.org/10.1016/j.physio.2018.08.005

6. Carballo-Costa L, Quintela-Del-Río A, Vivas-Costa J, Costas R. Mapping the field of physical therapy and identification of the leading active producers. A bibliometric analysis of the period 2000- 2018. Physiotherapy Theory Practice. 2022; [1-13 s.]. https://doi.org/10.1080/09593985.2022.2073927

7. Carballo-Costa L, Michaleff ZA, Costas R, Quintela-del-Río A, Vivas-Costa J, Moseley AM. Evolution of the thematic structure and main producers of physical therapy interventions research: A bibliometric analysis (1986 to 2017). Revista brasileira de fisioterapia (São Carlos (São Paulo, Brazil)). https://doi.org/10.1016/j.bjpt.2022.100429

8. Helsebiblioteket. Om Helsebiblioteket [internett] [hentet 28.04.2023] https://www.helsebiblioteket.no/om-helsebiblioteket.

9. Dannapfel P, Peolsson A, Nilsen P. What supports physiotherapists' use of research in clinical practice? A qualitative study in Sweden. Implement Sci. 2013; 8(1):[31- s.]. https://doi.org/10.1186/1748-5908-8-31

10. Mota da Silva T, da Cunha Menezes Costa L, Garcia AN, Costa LOP. What do physical therapists think about evidence-based practice? A systematic review. 2014; 20(3):[388-401 s.]. https://doi.org/10.1016/j.math.2014.10.009

11. Scurlock-Evans L, Upton P, Upton D. Evidence-Based Practice in physiotherapy: a systematic review of barriers, enablers and interventions. Physiotherapy. 2014; 100(3):[208-19 s.]. https://doi.org/10.1016/j.physio.2014.03.001

12. Gale NK, Heath G, Cameron E, Rashid S, Redwood S. Using the framework method for the analysis of qualitative data in multi-disciplinary health research. BMC Med Res Methodol. 2013; 13(1):[117- s.]. https://doi.org/10.1186/1471-2288-13-117

13. Worum H, Lillekroken D, Roaldsen KS, Ahlsen B, Bergland A. Physiotherapists' perceptions of challenges facing evidence-based practice and the importance of environmental empowerment in fall prevention in the municipality - a qualitative study. BMC Geriatrics. 2020; 20(1):[N.PAG-N.PAG s.]. https://doi.org/10.1186/s12877-020-01846-8

14. Stander J, Grimmer K, Brink Y. Time as a barrier to evidence uptake—A qualitative exploration of the concept of time for clinical practice guideline uptake by physiotherapists. Journal of Evaluation in Clinical Practice. 2021; 27(2):[280-90 s.]. https://doi.org/10.1111/jep.13397

15. Paci M, Faedda G, Ugolini A, Pellicciari L. Barriers to evidence-based practice implementation in physiotherapy: a systematic review and meta-analysis. International Journal for Quality in Health Care [Internett]. 2021 mzab093]; 33(2). https://doi.org/10.1093/intqhc/mzab093

16. Dannapfel P, Peolsson A, Ståhl C, Öberg B, Nilsen P. Applying self-determination theory for improved understanding of physiotherapists' rationale for using research in clinical practice: a qualitative study in Sweden. Physiother Theory Pract. 2014;30(1):20-8. https://doi.org/10.3109/09593985.2013.814185

17. Albers B, Metz A, Burke K, Bührmann L, Bartley L, Driessen P, et al. The Mechanisms of Implementation Support - Findings from a Systematic Integrative Review. 2021. https://doi.org/10.1177/10497315211042375

18. Upton P, Scurlock-Evans L, Stephens D, Upton D. The adoption and implementation of evidence-based practice (EBP) among allied health professions. International Journal of Therapy and Rehabilitation. 2012; 19(9):[497-503 s.].

19. Nilsagård Y, Lohse G. Evidence-based physiotherapy: a survey of knowledge, behaviour, attitudes and prerequisites. Advances in Physiotherapy. 2010; 12(4):[179-86 s.].

20. Iles R, Davidson M. Evidence based practice: a survey of physiotherapists' current practice. Physiotherapy Research International. 2006; 11(2):[93-103 s.].

21. Flodgren G, O'Brien MA, Parmelli E, Grimshaw JM. Local opinion leaders: effects on professional practice and healthcare outcomes. Cochrane Database Syst Rev. 2019; 2019(6). https://doi.org/10.1002/14651858.cd000125.pub5

22. Thunberg S, Arnell L. Pioneering the use of technologies in qualitative research - A research review of the use of digital interviews. International journal of social research methodology. 2022;25(6):757-68. https://doi.org/10.1080/13645579.2021.1935565

23. Drageset S, Ellingsen S. Å skape data fra kvalitativt forskningsintervju. Sykepleien forskning (Oslo). 2011(4):332-5. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2011.0027

24. Malterud K. Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag. 4. utgave. Oslo: Universitetsforlaget; 2017.

25. Malterud K, Siersma VD, Guassora AD. Sample Size in Qualitative Interview Studies: Guided by Information Power. Qual Health Res. 2016;26(13):1753-60. https://doi.org/10.1177/1049732315617444

© Author(s) (or their employer(s)) 2023. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.