Mildrid Haugland, Høgskolelektor, Prodekan for utdanning, Avdeling for helse og sosialfag, Høgskolen i Bergen.
Anne Brit Sørsdahl, Førsteamanuensis, Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen.
Denne fagartikkelen ble først mottatt 11.04.2012 og godkjent 05.06.2012. Artikkelen er fagfellevurdert etter Tidsskriftet Fysioterapeutens retningslinjer på www.fysioterapeuten.no Oppgitte interessekonflikter: Ingen.
For fullstendig artikkel, inkludert alle figurer og tabeller, last ned PDF (over).
Sammendrag
Bakgrunn: Produktutvikling er en arena der få fysioterapeuter arbeider. Spørsmålene vi har stilt er: Hvordan kan fysioterapeuter bidra ved produktutvikling i en bedrift? Hvilke erfaringer har fysioterapeuter etter et gjennomført produktutviklingsprosjekt?
Hoveddel: Artikkelen gir med utgangspunkt i et konkret arbeidsoppdrag med utvikling av en bæresele for barn, et eksempel på hvordan fysioterapeuter i samarbeid med andre yrkesgrupper og en bedrift kan arbeide med produktutvikling. Arbeidsoppgavene til fysioterapeutene som deltok var bidrag ved prototyputvikling, gjennomføring av en brukerundersøkelse og ergonomisk analyse. Brukerundersøkelsen ble gjennomført ved fokusgruppeintervjuer, føring av loggbok og individuelle intervjuer.
Avslutning: Gjennomføringen av produktutviklingen viste at fysioterapeuter hadde viktig kompetanse i prosessen med å utvikle produktet. Spesielt nyttig var kompetanse innen muskel- og skjelettplager, ergonomi, motorisk utvikling og prosjektarbeid. Forutsetninger for at et produktutviklingsprosjekt skal lykkes er involvering fra ledelsen, fleksibilitet i arbeidsoppgavene til fysioterapeutene, brukerinvolvering og tett samarbeid med andre yrkesgrupper.
Nøkkelord: fysioterapeutisk kompetanse, produktutvikling, samarbeid.
English abstract
Innledning
Produktutvikling er en arena der få fysioterapeuter arbeider. Som fysioterapeuter har vi fagkunnskap om menneskets motorikk i alle aldre og hvilke forhold som kan føre til belastningsskader. Denne kunnskapen kan vi bruke i utvikling av nye produkt sammen med andre yrkesgrupper. Artikkelen gir, med utgangspunkt i et konkret arbeidsoppdrag, et eksempel på hvordan fysioterapeuter kan arbeide innen nye områder.
De fleste arbeidsplassene for fysioterapeuter er innen kommune, egne institutter og sykehus. Bare en liten prosentandel av de sysselsatte arbeider forebyggende innen bedrifter og da først og fremst med ergonomiske problemstillinger. Av 10921 sysselsatte fysioterapeuter i 2010, arbeidet 82,2 prosent innen helse- og sosialtjenester og 11 prosent innen andre næringer. Bare noen få av disse arbeidet fast med produktutvikling (1).
Utgangspunktet for erfaringene med produktutvikling, var en henvendelse fra en industribedrift med spørsmål om Institutt for fysioterapi, Høgskolen i Bergen (HiB), kunne bistå ved utvikling av en bæresele for barn. Bedriften ønsket at fysioterapeuter skulle være med i prosessen med å utvikle en idé til et ferdig produkt og bistå med å finne bruksområde og design. Fysioterapeutene skulle også være en garantist for at produktet ikke skapte belastningslidelser ved bruk.
Samarbeidet med bedriften omfattet:
1) Utvikling av en bæresele-prototype.
2) En brukerundersøkelse, der erfaringene med bruk av prototyper av produktet ble undersøkt over tid. Dette innbefattet også en ergonomisk analyse av bruken av bæreselen.
Målgruppen for produktet var foreldre med barn i alderen et halvt til to år, bosatt i urbant strøk i eller i nærheten av en storby. Målgruppen var høyt utdannede personer, miljøbevisste, med sosial og aktiv livsstil. Målgruppen forflyttet seg regelmessig med kollektiv transport eller med liten bil, og barna var inkludert i denne «sosiale aktive» livsstilen. Bedriften ønsket at bæreselen skulle være innovativ, være et produkt for fremtiden og inngå i en større «kolleksjon» produkter for samme målgruppe. Fokus i utviklingsarbeidet skulle være funksjonalitet, ergonomi og estetikk for å tilpasse produktet optimalt til brukergruppen.
Spørsmålene vi ønsker å besvare i denne artikkelen er: Hvordan kan fysioterapeuter bidra ved produktutvikling i en bedrift? Hvilke erfaringer har fysioterapeuter etter et gjennomført produktutviklingsprosjekt?
Hoveddel
Produktutvikling i samarbeid
Bedrifter har ulike måter å arbeide med produktutvikling på, og ulike yrkesgrupper er involvert i prosessen. Hver av disse yrkesgruppene fokuserer på sin spesialitet, og samarbeidskompetansen kommer ofte inn i utprøvingsfasen (2). I prosessen med utvikling av bæreselen var representanter fra ledelsen, produktutviklere, designere og fysioterapeuter involvert fra det forelå en idé. Kommunikasjonen mellom deltagerne skulle føre til at problemstillinger ble oppklart og utdypet slik at vi i felleskap kunne komme frem til et bedre produkt, skapt i og gjennom samhandlingsprosessen (3,4).
Den aktuelle målgruppen for produktet ble tidlig involvert. Å involvere en relativt liten gruppe typiske brukere er en god måte å få tak i viktig informasjon fra hele brukergruppen (5). Ved å trekke bruker tidlig inn i prosessen, vil produktet bli mer optimalt (6). Prosjektgruppen skulle få frem erfaringen til den enkelte, identifisere ulike synspunkter og eventuelt komme frem til en felles forståelse av hva som kunne gjøre produktet bedre (7).
Fysioterapeuters fagspesifikke kompetanse
- Kompetansen bedriften etterspurte hos fysioterapeutene var:
- faktorer som fører til muskel- og skjelettplager hos voksne og barn.
- barns motoriske utvikling.
- prosjektarbeidserfaring.
Muskel- og skjelettplager
Ved utvikling av en produktprototype blir det ofte tatt utgangspunkt i antropometriske mål slik at produktet kan være tilpasset flest mulig i målgruppen. I videreutviklingen av produktet må risikofaktorer knyttet til produktet og bruken av det vurderes. Dette kan gjøres ved å se på strategiske representanter fra brukergruppen i en utprøvingsfase og teste produktet ved stor eller vedvarende belastning. I vurdering av produktet var det viktig at bruk av bæreselen ikke skulle føre til plager da dette ville føre til utilfredse kunder, eventuell klagegrunn og i verste fall rettssak. Fysioterapeutene hadde fokus på risikofaktorer som kunne føre til helseproblemer, og så på produktets ergonomiske kvaliteter (8,9,10). Dette innebar å se på den fysiske belastningen ved bruk for bærer og den som blir båret. Belastningene skulle være funksjonelle og ikke føre til overbelastning, skjevbelastning eller ulykker (6). Om et produkt er funksjonelt kan sees ut fra om produktet kan bli brukt til å oppnå spesifikke mål effektivt, tilfredsstillende og med minst mulig kraft, med en god, ikke helseskadelig belastning og ikke føre til plager eller lidelser (5).
Plager hos den voksne ved bruk av bæreredskap kan komme av (11):
-Vedvarende eller gjentatte feilbelastninger.
-Vridde, ekstreme eller vedvarende feilstillinger.
-Liten tid til hvile eller restitusjon.
Barns motoriske utvikling
Barn utvikles i et samspill mellom iboende egenskaper, miljøet barnet vokser opp i og erfaringer barnet gjør. Nyfødte barn besitter ulike komplekse bevegelsesmønstre allerede ved fødselen, men den posturale kontrollen er ikke ferdig utviklet (12). Utvikling av postural kontroll utvikles i cranial-caudal retning slik at barnet først oppnår kontroll med eksterne krefters påvirkning på kroppen i hodeområdet, så rundt skuldrene osv (13). I perioden før barnet har utviklet fullgod postural kontroll, gis det ekstern støtte for eksempel når barnet holdes sittende på fang. Ved vurdering av sittestilling hos barn i bæresele, må det derfor vurderes om barnet får tilstrekkelig ekstern støtte dersom det ikke selv kan opprettholde stillingen. Støtten må ikke være utformet slik at den fikserer barnet i en uheldig stilling med tanke på belastning av muskel- og skjelettsystemet eller at det fører til ugunstig belastning på hud og sirkulasjonsapparat. En bæresele bør være utformet slik at den gir maksimal mulighet for variasjon innenfor den posturale muligheten for kontroll som barnet har. I en bruksanvisning bør det gjøres oppmerksom på at bruken av bæresele for barn som ikke har selvstendig sittebalanse bør avgrenses.
Produktutvikling
Rammer for prosjektet
Arbeidet med å utvikle en prototype av bæreselen og prøve denne ut tok ett år. Før kontrakt ble inngått var det møter mellom involverte parter fra bedriften og Høgskolen i Bergen for å avklare samarbeidsform, arbeidsomfang, bestilling og honorar. To representanter fra bedriften, to fysioterapeuter med masterutdanning og to designere gjennomførte produktutviklingen.
Det ble avholdt 7 møter med bedriftsledelsen; to i oppstartsfasen, møter i forbindelse med fokusgruppene og et på slutten av prosjektperioden. På disse møtene var fokus på hva som var gjort både fra prosjektgruppens og bedriftens side, idédugnad på innholdet i arbeidet fremover og fastsetting av hva som skulle gjøres videre. Det ble sendt korte rapporter fra fysioterapeutene til produktutvikler, samt at vi hadde kontakt via e-post og telefon.
Utvikling av prototype
Ved oppstart av prosjektet hadde bedriften en idé om hvordan produktet skulle se ut, og det var laget en svært grov prototype. I første del av produktutviklingsfasen ble det gjennomført en workshop der alle involverte profesjoner deltok. Nye løsninger ble prøvd ut med brukere der og da, og modifikasjoner ble foreslått og gjort fortløpende. Utforming av en forbedret prototype ble gjort i etterkant av dette møtet. Det var bedriften som var ansvarlig for denne prosessen og for selve utformingen av prototypen.
Videreutvikling av produktet
Brukerundersøkelse
Brukerundersøkelsen hadde til hensikt å finne ut når, hvor ofte og hvor lenge bæreselen ble brukt og hvordan dette opplevdes av brukerne. Vi ønsket også erfaringer angående utformingen av bæreselen. Brukernes erfaring måtte nødvendigvis formidles gjennom den voksne brukerens formidling av både sin egen og barnets erfaring. Undersøkelser av brukererfaring ble basert på:
- Logg over erfaringer med prototyper av bæreselen over en fem måneders periode.
- Fokusgrupper.
- Individuelle intervjuer/oppfølginger.
Inklusjons- og eksklusjonskriterier for brukerundersøkelsen ble grundig drøftet med bedriften for å sikre oss at de var i tråd med målgruppen bedriften hadde for produktet. Prosjektgruppen utviklet også retningslinjer for konfidensialitet. Brukerne ble rekruttert via oppslag på steder der vi forventet at målgruppen oppsøkte, f.eks. helsestasjoner, treningssentre, bibliotek, kjøpesentre og studentboliger. Alle som meldte seg ble intervjuet, og det ble plukket ut 10 familier med barn etter inklusjonskriteriene.
Loggbok
Et pilotprosjekt for å utvikle en loggbok til brukerundersøkelsen ble gjennomført. Loggboken skulle kunne beskrive hvilke transportmidler familien brukte, type aktivitet de var med på, fraktemåten av barnet og tiden som gikk med. Vi måtte også vite når deltagerne skulle føre logg, hvor plassere loggboken slik at den ble ført, hvor mye som skulle skrives og ellers få praktiske tips til bruk og utforming. Til pilotprosjektet rekrutterte vi tre studenter i alderen 22-25 år med to barn på ett år og et barn på to år. Selve utprøvingen foregikk over 5 dager med et fokusgruppemøte umiddelbart etterpå. Den ferdige loggboken er vist i vedlegg 1 (nett; www.fysioterapeuten.no).
Fokusgrupper
Fokusgrupper har fem kjennetegn: de involverer et begrenset antall personer; har bestemte karakteristika; de bidrar med data; som er av kvalitativ natur; har fokus på et bestemt område (7,14,15). Fokusgrupper er regnet som kostnads- og tidseffektive sammenlignet med dybdeintervju. Ved å bruke fokusgrupper kunne vi få frem individuelle erfaringer og erfaringer som fremkommer som en synergieffekt av gruppesammensetningen. Erfaringene som vi skulle få frem var ikke av en sensitiv, personlig eller privat art, men det var viktig at det fremkom mye og detaljert informasjon om bæreselen.
Fire fokusgruppemøter ble gjennomført. Barnevakt og lekemuligheter for barna var tilgjengelig mens møtene pågikk. En av fysioterapeutene ledet fokusgruppemøtene, den samme hver gang, og den andre var medhjelper. I tillegg var det en representant fra bedriften med for å få direkte tilbakemelding på produktet slik at det kunne tilpasses/justeres uten at denne informasjonen måtte gå om mellomledd.
På det første møtet ble praktiske forhold gjennomgått, som bruk av loggboken og utdeling og prøving av bæreselen. I de følgende møtene var innholdet i samtalene konsentrert rundt hensikten med undersøkelsen med utgangspunkt i en intervjuguide (vedlegg 2, nett; www.fysioterapeuten.no). I møtene var det også anledning til demonstrasjoner og ergonomisk analyse av situasjoner vi ikke hadde forutsett ved oppstart av prosjektet. Seks informanter prøvde ut transportproduktet i sommerferien. Disse ble fulgt opp med telefonintervju etter sommeren.
Vi samlet informantene frem til vi erfarte at det ikke kom noe nytt frem i loggbøkene eller i fokusgruppeintervjuene, og vi ikke hadde flere forslag til forbedring av produktet.
Etikk
Alle deltagerne både i utprøving av logg og bæreselen fikk informasjon om undersøkelsen, men ikke hvilken bedrift som stod bak, og underskrev avtale om utprøving og samtykkeerklæring. Alle brukerne mottok et honorar for deltakelse. Tillatelse fra Datatilsynet til å innhente og oppbevare aktuell data om informantene ble gitt, og prosjektet var meldt til Regional komité for medisinsk etikk Vest før oppstart.
Resultat
Bruksområde
I løpet av produktutprøvingen ble bruksområdet for bæreselen og alder på barna i målgruppen endret. Bæreselen ble nå vurdert som et bæreredskap på kortere strekninger enn tenkt på idéstadiet, for barn i alderen 3-4 måneder til barn begynner å gå. Denne spissingen av målgruppe, produkt og aktivitet førte til at bedriften kunne profilere seg tydeligere og være tilpasset et internasjonalt marked.
Design
Materialet ble vurdert med tanke på pusteevne, glatthet, tykkelse, utforming, styrke, festeanordninger, m.m. Bæreselen måtte tilpasses størrelsen på den som bærer og hvilke klær vedkommende har på seg. Barn med ulik styrke i ryggen krever ulik støtte for ryggen og stilte dermed ulike krav til bæreselen. Barn som har god postural kontroll, trenger bevegelsesfrihet, noe som også måtte tas hensyn til ved utformingen. Bæreselen måtte være konstruert slik at barna lett kunne komme ut og inn av den og bærerne enkelt kunne ta den av og på. Ulike prototyper ble laget for å imøtekomme kravene skissert over og for å ivareta sikkerhet. Problemene ble påpekt av brukerne gjennom brukerundersøkelsen og ble endret på bakgrunn av forslag fra fagpersoner, brukerne eller bedriften og så utprøvd igjen til bæreselen fikk sin utforming. Noen eksempler på faglige vurderinger i produktutviklingen og endringer som følge av disse, er vist i tabell 1.
Belastning
Størrelsen på bæreselen ble prøvd ut med tanke på at barn ikke skulle bli låst i unaturlige stillinger som kunne føre til feilstillinger, ugunstig påvirkning på sirkulasjon og hud eller hemme naturlige bevegelser. Bruksområde og varighet av bruk ble også endret ut fra vurdering av feilbelastning over tid. Kunnskapen fysioterapeutene bidro med var blant annet vurdering av bæreutstyret med tanke på mest mulig gunstig drag, vektarm, skjærkrefter og funksjonell omdreiningsakse for eksempel i hofta for barnet eller for skulder og rygg for den som bærer. Bæreselen ble utformet slik at det ble selvforklarende hvordan den skulle brukes.
Sluttprodukt
Forslag til sluttprodukt ble ikke en type bæresele som kunne brukes på alle barn, men et produkt som kan produseres i ulikt materiellvalg, størrelse og form for å imøtekomme behovene for den som bærer og den som blir båret.
Diskusjon
Fagspesifikk kompetanse
I produktutviklingen ble fagkunnskap om muskel- og skjelettplager, ergonomiske forhold og barns motoriske utvikling anvendt av fysioterapeutene. Dette er kunnskap alle fysioterapeuter besitter og som førte til fremdrift og endringer i produktutviklingen. Fysioterapeuter som har bachelorgrad har i tillegg noe metodekunnskap, men hvor mye erfaring med metodisk arbeid den enkelte fysioterapeut har, vil være avhengig av eventuell annen utdanning og erfaring ut over fysioterapeututdanningen. I dette prosjektet hadde begge fysioterapeutene mastergrad i fysioterapi og erfaring fra flere prosjekt. Dette gjorde arbeidet med å velge metode og arbeide systematisk enklere.
Dagliglivskunnskap
En annen type kunnskap som også er viktig er dagliglivskunnskapen om feltet for produktet, det vil si kunnskap om hvordan dagligliv med små barn arter seg. Denne form for kunnskap er viktig for å gjenkjenne hva informantene snakker om og for å kunne se for seg konsekvensene av endringsforslagene. En fare er at man tror man vet hvordan feltet er eller vet hva informantene snakker om slik at forhold eller utsagn ikke blir fulgt opp systematisk og utforskende.
Det hadde vært ideelt om brukerne hadde blitt observert i daglige aktiviteter, gjerne med videoopptak, for senere å kunne analysere situasjonene med tanke på ergonomiske forhold. Ut fra hva brukerne rapporterte og vår kjennskap til feltet, mente vi likevel at vi kunne se de daglige ergonomiske utfordringene uten at vi så brukerne i disse settingene. Dette kan være en feilkilde da det er vår antagelse om kjennskap som ligger til grunn, og ikke en reell situasjonsvurdering.
Erfaringer med å utvikle et produkt
Representanter fra bedriften var med på fokusgruppemøtene. Dette førte til at endringer som ble foreslått kunne diskuteres med produksjonsansvarlig og sikre at endringene ble oppfattet korrekt og var gjennomførbare. Det var også viktig at produktutvikler deltok så nært i utprøvingen slik at fysioterapeutene var orientert om hvordan for eksempel designerne arbeidet med prototypene.
Utvalget av informanter var valgt ut fra målgruppen bedriften hadde definert for produktet. Bergen er kanskje ikke en stor by som tilfredsstiller alle kravene som en urban, internasjonal by stiller, men dagligliv med barn vil likevel ha mange likhetstrekk slik at erfaringer med bæreselen i stor grad kan sees på som generelle for målgruppen.
En mulig fare med å bruke fokusgruppeintervju med brukere i utviklingen av et produkt, er at brukerne kan bli påvirket av hverandres erfaringer og dermed skape et behov som ikke er reelt (14). Fysioterapeuter som har fokus på eventuelle skader og problemer ved bruk og ikke har direkte profitthensyn, vil minimalisere dette.
Vi valgte å bruke loggbok da vi mente at den kunne være et godt hjelpemiddel for hukommelsen og for å holde fokus på tema i fokusgruppene. I møtene brukte informantene loggboken for å huske hva de hadde gjort og hvordan de hadde tenkt. I etterkant brukte prosjektgruppen loggbøkene for å se om det var informasjon i disse som ikke hadde kommet frem i fokusgruppemøtene. Loggboken var derfor et godt hjelpemiddel for både informantene og prosjektgruppen. Mellom og på de siste møtene ble loggboken mindre brukt da det var lite endring av informasjon om prototypen.
Vi tok ikke fokusgruppesamtalene opp på bånd da vi vurderte at vi klarte å fange opp hva brukerne formidlet. Begge gruppelederne noterte under møtet og oppsummerte i etterkant.
Erfaringer med bedriftssamarbeid
Innholdet i møtene mellom ledelsen ved bedriften og prosjektgruppen var gjensidig informasjon og fremdrift av prosjektet. Det ble en endring i disse møtene i løpet av prosjektperioden fra jevnlige møter med ledelsen i starten av prosjektet til fravær av deltakelse fra ledelsens side det siste halvåret. Denne utviklingen kunne skyldes at leder for prosjektet sluttet i bedriften og ny leder var mindre synlig for prosjektgruppen. Dette førte til usikkerhet i prosjektgruppen angående bedriftens vilje til satsing på produktet. Ledelsen for bedriften bør være involvert i og følge opp denne type prosjekt gjennom hele prosessen for å vise at dette er noe bedriften satser på.
I prosjektet var det to ulike kulturer som møttes. Bedriften skulle utvikle et produkt der hele verden var marked, og de var i en utviklingsfase villige til å bruke mye tid og penger for å komme fra en god idé til et godt produkt. Oppdragsgiveren og produktutviklerne ønsket rask og kortfattet tilbakemelding og hurtige omstillinger. Bedriften hadde også fokus på rettigheter og juridiske konsekvenser for alle involverte parter. Fysioterapeutene var styrt av andre forpliktelser som måtte følges opp daglig og var ikke vant til å tenke på eventuelle søksmål fra brukerne.
Fysioterapeuter som arbeider i bedrift, i privat eller i offentlig sektor, avdekker behov hos brukere eller pasienter, men har antakelig i mindre grad fokus på innovasjon og entreprenørskap. Dersom fysioterapeuter er offentlig ansatt, er hovedfokus på pasientrettet arbeid, og organisasjonen har en rytme tilpasset denne type virksomhet.
For at det skal bli mulig for fysioterapeuter å bidra i en nyskapingsprosess, må:
- organisasjonen de er ansatt i endre arbeidsmåte i deler av virksomheten.
- de arbeide i en bedrift som driver med utviklingsarbeid.
- de starte for seg selv.
Dette siste vil føre til mindre forutsigbarhet med tanke på lønn, m.m. og mange hurtigere omstillinger, men føre til faglige utfordringer der fysioterapeutene får bruke sine kreative sider.
Avslutning
Gjennom beskrivelse av et konkret prosjekt har vi vist at fysioterapeuter har viktig kompetanse i prosessen med å utvikle produkter. Forutsetninger for at et produktutviklingsprosjekt skal lykkes er involvering av ledelsen, fleksibilitet til fysioterapeutene, brukerinvolvering og samarbeid med de andre yrkesgruppene som er involvert. Kanskje vil fysioterapeuter i fremtiden ikke bare være en medspiller i bedrifters produktutvikling, men selv drive entreprenørskap.
Takk
Takk til Henk Demmink og Heidi Skramstad som også var involvert i prosjektet, med andre arbeidsoppgaver.
Referanser
1. Statistisk Sentralbyrå 4. kvartal 2010:
http://www.ssb.no/hesospers/tab-2011-06-09-04.html
2. Marshall E, Shepherd A. Applying Ergonomics to substantiate the usability of human-machine interface. I: McCabe P. Contemporary Ergonomics. London: CRC Press, 2004.
3. Fuglestad OL. Samspel og motspel. Kultur, kommunikasjon og relasjonar i skulen. Oslo: Det Norske Samlaget, 1993.
4. Haugland M. Verdien av PBL-gruppearbeid evaluert av den ferdige kandidaten. Eit pilotprosjekt. I: Haugland M, Hjelle KM, Mekki TE, et al. Kvalifisering gjennom utdanning. Yrkesrelevant kompetanse. Bergen: Høgskolen i Bergen, 1998.
5. Gale A, Filik R, Purdy K, et al. An Eye on usability studies. I: McCabe P. Contemporary Ergonomics. London: CRC Press, 2004.
6. Demirbilek O, Demirkan H. Universal product design involving elderly users: a participatory design model. Applied Ergonomics. 2004; 35: 361-370.
7. Krueger RA. Group Dynamics and Focus Groups. I: Spilker B. Quality of Life and Pharmacoeconomics in Clinical Trials. Philadelphia: Lippincott-Raven Publishers, 2000.
8. Morken T, Torp S. Menneske og arbeid – ergonomi. Fullt og helt – eller stykkevis og delt? I: Moen B. Håndbok for bedriftshelsetjenesten. Oslo: Arbeidsmiljøforlaget, 2003.
9. Morken T, Torp S. Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. I: Stokkenes G, Sudmann T, Sæbøe G. Fysioterapi på terskelen. 13 perspektiver på faget. Bergen: Høyskoleforlaget, 2001.
10. Warren N. The Expanded Definition of Ergonomics. I: Sanders MJ. Ergonomics and the Management of Musculoskeletal Disorders. St. Louis: Butterworth Heinemann, 2004.
11. Haukenes I: Menneske og arbeid – arbeidsmiljøfaktorer. I: Moen B. Håndbok for bedriftshelsetjenesten. Oslo: Arbeidsmiljøforlaget, 2003.
12. Bradley NS. Motor Control: Developmental Aspects of Motor Control in Skill Acquisition. I Campbell SK (red). Physical Therapy for Children. Philadelphia: Saunders, 2000.
13. Shumway-Cook A, Woollacott MH. Motor control: theory and practical applications. Baltimore: Lippincott Williams & Wilkins, 2001.
14. Sim J, Snell J. Focus Groups in Physiotherapy Evaluation and Research. Physiotherapy.1996; 3(82): 189-198.
15. Barrett J, Kirk S. Running focus groups with elderly and disabled elderly participants. Applied Ergonomics. 2000; 31: 621-629.
