NevroNet-prosjektet holder kurs for å trygge og heve kompetanse hos fagfolk - og fremme nettverksbygging innen feltet. Bildet er tatt under sist kurs-runde og viser fysioterapeut Lovise Aasen fra bydel Østensjø og Marius Pande fra bydel Sagene.Foto: Gry Cecilie Dalby.
Ønsker å skape en nevro-"storfamilie"
– Det finnes utrolig mange flinke fagfolk som dessverre har følt seg ensomme i sin kliniske hverdag, og som har savnet noen å sparre med, sier spesialfysioterapeut Gry Cecilie Dalby, leder av samhandlingsprosjektet NevroNet.
Dalby er spesialfysioterapeut ved Enhet for medfødte og arvelige nevromuskulære tilstander (EMAN) ved nevrologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus (OUS). Hun leder pilot- og samhandlingsprosjektet NevroNet.
"Storfamilien" hun ønsker seg skal være en støtte for fagpersoner og pasienter.
- Mangelen på et faglig nettverk, rammer både pasient og behandler.
Danner et nevro-nettverk
Dalby forteller at målet med Nevronet er å utvikle en samhandlingsmodell som skal heve kompetansen og bedre samhandlingen om pasienter med sjeldne arvelige nevrologiske tilstander, multippel sklerose (MS) og dystoni - mellom og på tvers av helsetjenestene. Målgruppen er pasienter og fagpersoner i bydel Sagene, bydel Østensjø
og Nevrologisk avdeling ved OUS.
Spesialfysioterapeut Gry Cecilie Dalby er prosjektleder for samhandlingsprosjektet NevroNet.Foto: privat
-
For å heve kompetansen og bedre samhandlingen arrangeres det tverrfaglige kurs
for fagpersoner i kommune- og spesialisthelsetjenesten, det dannes et
nevro-nettverk, etableres et fagpersonregister, utvikles en felles nettside for
både pasienter og fagpersoner samt legger til rette for økt bruk av digitale
samhandlingsverktøy.
Mangelen
på et faglig nettverk innenfor nevrologiske tilstander er, ifølge Dalby, ikke
ensbetydende med mangel på kompetanse innenfor feltet. Tvert imot er hun helt
sikker på at det finnes mange dyktige fagfolk "der ute".
NevroNet
-NevroNet er et
samhandlingsprosjekt på initiativ fra Nevrologisk avdeling, Oslo
Universitetssykehus, i samarbeid med MS-forbundet.
-Prosjektet har som mål å heve
kompetansen og bedre samhandlingen mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten
i bydel Sagene, bydel Østensjø og Nevrologisk avdeling ved Oslo
Universitetssykehus.
-Prosjektet har fått innvilget midler fra Stiftelsen Dam og samhandlingsmidler fra Oslo Kommune.
Kilde:
oslo-universitetssykehus.no og dam.no
-
Men vi blir sittende litt på hver vår tue.
Hun
har erfart at mange behandlere føler seg usikre på nevrologiske problemstillinger.
Hun mener derfor at fagpersoner trenger hverandre – for faglig støtte, og for å
kunne møte pasientens behov på en bedre og mer effektiv måte.
-
Et faglig nettverk kan også være til hjelp i tilfeller hvor man avdekker behov
hos pasienten som man ikke selv kan dekke, men hvor kompetansen og interessen
som trengs finnes hos en annen faggruppe.
Får meldinger med spørsmål
I
prosjektgruppen sitter også fysioterapeut og daglig leder av Oppsalklinikken
Morten Eriksen-Hagenes. Eriksen-Hagenes er spesialist i nevrologisk
fysioterapi (MNFF), og behandler hovedsakelig pasienter med nevrologiske
problemstillinger. På klinikken møter han flere med MS, pasienter med sjeldnere
nevrologiske tilstander og dystoni. Erfaringen fra feltet har gitt ham både kompetanse
og trygghet. En kompetanse som ikke er alle fysioterapeuter utenfor spesialisthelsetjenesten for
unt, tror han.
Morten Eriksen-Hagenes er spesialist i nevrologisk fysioterapi MNFF. Han tror fysioterapeuter som jobber i klinikk har behov for et faglig nettverk.Foto: privat
-
I kommunen eller i privat praksis jobber man veldig alene.
Eriksen-Hagenes har fått inntrykk av at mange fysioterapeuter med klinikk som arbeidssted kan bli usikre
i møte med "den nevrologiske pasienten".
-
Jeg får stadig meldinger fra behandlere jeg ikke kjenner som spør
meg om hvem de kan kontakte for å få hjelp med nevrologiske problemstillinger, forteller han.
Behandlerne
som skriver har hørt om hans erfaring med pasientgruppen, og de lurer på hvem de kan ringe til og hvordan de skal gå frem for å få hjelp med kliniske problemstillinger.
Eriksen-Hagenes forstår godt hvordan behovet for veiledning kan oppstå, og han tror et faglig nettverk
er svært kjærkomment for fysioterapeuter utenfor spesialisthelsetjenesten.
-
Her mener jeg nettverket virkelig kan tilby noe som har vært veldig
etterlengtet blant mange.
Blir avvist eller opplever manglende
fremgang
Spesialfysioterapeut
Dalby forteller at noen av pasientene hun møter på sykehuset har opplevd å bli
avvist hos klinikker, fordi fysioterapeuter de møter ikke mener de har den kompetansen som kreves innenfor den spesifikke tilstanden. Dalby
synes dette er synd, og hun tror mange undervurderer sin egen kompetanse.
-
Selv om man ikke sitter inne med "tung" fagkunnskap, har man likevel
mye å bidra med til pasienten. Men, mange trenger å trygges.
Hun
tror nevro-nettverket kan ha en viktig funksjon i denne sammenhengen.
-
Et nettverk bestående av fagpersoner fra både kommune- og
spesialisthelsetjenesten kan gi faglig støtte for fysioterapeuten som føler seg
usikker.
Dalby
anbefaler også pasienter å se etter fysioterapeuter som viser interessere og
som er villige til å lære, når de leter etter en behandler utenfor
spesialisthelsetjenesten.
-
Diagnosekunnskap kan man finne i litteraturen, men kunnskap om den enkelte
pasient er unik. Derfor pleier vi alltid å si til pasienten at det viktigste de
møter er en interessert fysioterapeut. En fysioterapeut som ønsker å hjelpe
akkurat deg, forteller hun.
Økt kompetanse gjennom kursing
Samhandlingsprosjektet
NevroNet tar sikte på heve kompetansenivået på tvers av relevante faggrupper,
og prosjektgruppen inviterer derfor til tverrfaglige kurs. Målgruppen er
fysioterapeuter, sykepleiere, ortopediingeniører, sosionomer, ergoterapeuter,
ernæringsfysiologier, nevrologer og fastleger.
-
Deltakergruppen gjenspeiler pasientenes hjelpebehov, som er tverrfaglig og
varierende i størrelse, forteller Dalby.
På
kursene gis blant annet grunnleggende kunnskap om nevrologi, gjennom teoretisk
undervisning. Men vel så viktig, mener Dalby og Eriksen-Hagenes, er den
tverrfaglige nettverksbyggingen som kursene legger opp til.
-
Bare det å ha sett hverandre og pratet, kan bidra til å senke terskelen for å
ta den telefonen, på tvers av fag og tjeneste, i forbindelse med en klinisk
problemstilling. Vi ønsker å gjøre "tjenesteveien" litt kortere,
forteller de.
Har opprettet fagpersonregister
NevroNet-prosjektet
har fått sin egen nettside. Den er en del av OUS sin hjemmeside og er felles
for både pasienter og fagpersoner.
-
Her er det samlet nyttig og relevant informasjon og kunnskap for hver enkelt
diagnosegruppe, forteller Dalby.
På
nettsiden finnes også et eget fagpersonregister. Registeret skal gi en oversikt
over hvor helsetjenester og kompetanse finnes innenfor prosjektets geografiske
område, og skal være til hjelp både for pasienter, pårørende og fagpersoner som
forsøker å finne frem til kompetanse og rett tjeneste.
-
Hva "kvalifiserer" fagpersoner for dette registeret?
-
Den opprinnelige tanken var at det kun skulle være fagpersoner som har
gjennomgått kurset, som skulle stå i registeret. Samtidig er det veldig verdifullt
om man kan finne fagpersoner med en spesiell interesse for feltet her,
forteller Dalby og Eriksen-Hagenes.
-
Derfor stenger vi ikke dørene for noen. Det er jo ikke alle som har tid til å
komme på kursene, men allikevel ønsker å være en del av et nettverk.
God, trygg og effektiv kommunikasjon
Nettverksbygging
utgjør en viktig del av prosjektet, forteller Dalby og Eriksen-Hagenes, og kursene skal gi rom for å komme i prat med
andre fagfolk innen nevrologi-feltet. Håpet er at praten skal fortsette inn i
den kliniske hverdagen.
-
Det er behov for en måte å kommunisere godt, trygt og effektivt på om disse
pasientene, forteller Eriksen-Hagenes.
For
å fremme kommunikasjonen i arbeidshverdagen, har de i prosjektet valgt å blåse liv i en eksisterende digital
meldingstjeneste: Elektronisk meldingsutveksling.
-
Vi har avdekket at elektronisk meldingsutveksling mellom og på tvers av
tjenestene , av ulike grunner, har vært mindre brukt og til og med vært
fraværende, forteller Dalby.
Bruken
av digitale verktøy for kommunikasjon mener de er viktig for å fremme gode
behandlingsforløp.
-
Det bidrar til mer effektiv igangsetting av tiltak og effektiviserer
arbeidshverdagen vår, men det krever en bevisstgjøring og et samarbeid mellom
og på tvers av tjenestene.
En nettside for fagfolk og pasienten
Nevronet
sin nettside er delt inn i to seksjoner; en for fagfolk - og en for pasienter.
At pasienten selv har en trygg kilde til kunnskap om blant annet behandling,
rettigheter og tjenester, tror Dalby kan bidra til økt forståelse av organiseringen
av helsetjenestene samt at det kan bli enklere å orientere seg i tjenestene.
-
Dette vil kunne gi en forventningsavklaring med tanke på ansvarsfordeling
mellom fagpersoner og pasient, sier hun, og mener at pasientenes tilgang til
kunnskap også kan få stor betydning for deres opplevelse og mestring av egen
helse.
-
Muligheten til å ta ansvar for egen helse vil kunne bidra til økt livskvalitet,
avslutter hun.
Vi setter pris på å høre fra deg!
Har du tanker om saken du nettopp har lest? Vi i Tidsskriftet Fysioterapeuten setter pris på din tilbakemelding på våre saker. Er det andre temaer du ønsker å lese mer om? Har du forslag og gode tips? Du er velkommen til å ta kontakt med oss ved å sende en epost til Fysioterapeuten@fysio.no.