– Undergraver kommunenes kontroll og kvalitetssikring

Enhetsleder for ergo- og fysioterapitjenesten i Skien kommune, Ole M. Stamland, opplever at stadig flere av kommunens innbyggere har benyttet seg av muligheten til å få fysikalsk behandling i et annet EØS-land. Refusjonsregningene fra HELFO taler sitt tydelige språk, og enhetslederen har liten sans for at man nå kan kjøpe seg til prioritet i det offentlige helsevesenet ved å reise utenlands.

– Man kan selvsagt spekulere i konsekvenser av dette. Det grunnleggende med offentlige helsetjenester er at det normalt styres av takst og egenandelssystem, og at det er underlagt en form for prioriteringsnøkler. En konsekvens av denne rettigheten kan være at man kjøper seg prioritet til en offentlig helsetjeneste ved å reise til et annet EØS-land, sier han.

Manglende kontroll

Stamland ser med bekymring på kommunens manglende innsikt og kontroll med behandlingen som blir gitt via dette systemet.

Det er utfordrende at omfang og innhold i den fysioterapien som blir gitt i utlandet er lite dokumentert ovenfor kommunen. Et av kravene til selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med avtalehjemmel er å sende en årsmelding til kommuneadministrasjonen. I årsmelding rapporteres det blant annet om aldersspenn på pasienter, henvisende instans og ikke minst skal det dokumenteres hvilken faglig kompetanse utøvende fysioterapeut har tilegnet seg gjennom året. I forhold til fysioterapien utøvd i annet EØS-land får vi kun vite hvilket land og en total sum kommunen som avkreves i refusjon fra HELFO.

Enhetslederen mener dermed at kommunens kontroll og kvalitetssikring av fysioterapitjenesten undergraves.

– Dette passer dårlig med de krav som stilles til kommunen i forhold til for eksempel Kostra-rapportering. Man anser da dette som en del av den kommunale fysioterapien, men vi har ikke grunnlag for å vite noe om antall timer vi bruker på fysioterapi i utlandet og hvilke brukergrupper som mottar dette, sier Stamland.

Tallenes tale

– Vi har opplevd en økning i utgiftene fra 267.000 i 2014 til cirka 350.000 i 2015. Slike uforutsette utgifter er vanskelig å håndtere, men vi forsøker selvsagt så godt vi kan å lage en prognose for 2016. Så langt må vi nok regne med en ytterligere økning i 2016, da denne rettigheten blir mer og mer kjent.  Dette er en rettighet den enkelte har krav på, uavhengig av kommunens økonomi. Man kan derfor ikke utelukke at en betydelig økning i utgifter knyttet til dette, kan få konsekvenser for kommunens øvrige helsetilbud, påpeker Stamland.

Så langt har ordningen ikke hatt noen innvirkning på driften i Skien kommune.

– Vi har dekket disse utgiftene innenfor eksisterende budsjett for helse og velferd i Skien. Det som er utfordrende med denne utgiften, er at det er vanskelig å forutsi omfanget fremover, mener enhetslederen.

Manglende dialog

I Skien ser man også med bekymring på at dialogen med henvisende og utøvende instans smuldrer bort ved at behandlingen utføres i et annet land.

– Stadig flere fysioterapeuter kobler seg opp på Norsk Helsenett, og det oppleves som en god utvikling på området med kommunikasjon og kommunikasjonsmuligheter. Her har vi en felles og helhetlig tilnærming til det helsetilbudet som blir gitt. Man kan jo stille spørsmålet om denne muligheten frafaller dersom tilbudet blir gitt i et annet land, uten kommunalt innsyn i hvem som utfører hva og til hvem? undrer Stamland.

Kommunalt og statlig ansvar

Kommunen har så langt ikke mottatt tilbakemeldinger fra verken pasienter eller kommunale fysioterapeuter.
– Noe av grunnen til det er nok at ordningen ikke er så godt kjent ennå, mener Stamland.

Men, hva ser han for seg som en god løsning, slik at man ivaretar både pasientenes rettigheter og sikrer forutsigbar drift i kommunen?

– Jeg skal være forsiktig med å komme med noen anbefalinger til overordnet regelverk, men spørsmålet må jo bli hvor skillet går mellom kommunalt og statlig ansvar, avslutter Ole M. Stamland.