Fysioterapi topper utenlandsbehandling
Fra det ble mulig å få refusjon for helsebehandling i EU/EØS-land i 2011 har de årlige utbetalingene blitt mer enn tredoblet. Det meste går til fysioterapi.
Det er Norges EØS-avtale som forplikter staten å følge prinsippet om fri bevegelse, også når det gjelder helsetjenester. ESA (EFTA Surveillance Authority) gjorde i sin tid norske myndigheter oppmerksomme på at Norge ikke hadde noen ordning for å refundere utgifter til helsehjelp mottatt i andre EØS- land.
– Den påkrevde refusjonsordningen fikk virkning fra og med 1. januar 2011, og omfattet fra implementeringstidspunktet kun helsehjelp som ikke er å anse som sykehusbehandling, opplyser Steinar Mathisen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.
Endringer for fysioterapi
På samme tid slo ESA fast at Norges nasjonale ordning for bidrag til fysioterapi i utlandet var i strid med prinsippet om fri bevegelse av tjenester.
– Bidragsordningen ble følgelig avskaffet med virkning fra samme dato som den nye refusjonsordningen kom på plass. Mange pasienter som tidligere mottok fysioterapi i utlandet etter bidragsordningen kunne nå søke om refusjon av utgifter til fysioterapibehandling mottatt i EØS- området gjennom denne nye refusjonsordningen, forklarer Mathisen.
I hovedsak innebærer ordningen at vilkår som stilles for refusjon nasjonalt også gjelder for refusjon av utgifter for tilsvarende behandling i utlandet.
Ingen dramatikk
Selv om tallene viser en vekst i de årlige refusjonsutbetalingene, mener Helsedirektoratet at man ikke er vitne til noen dramatisk utvikling.
– Ifølge tall rapportert fra HELFO, er det ingen dramatikk i saksutviklingen innenfor refusjonsordningen. Tallene bekrefter at fysioterapi har vært det største området innenfor refusjonsordningen siden implementeringen i 2011, både med tanke på antall refusjonssøknader og totale utbetalinger, sier Mathisen.
Jevn vekst
Omfanget av fysioterapisaker har hatt en årlig jevn vekst.
– Dette gjenspeiles også i de øvrige områdene ordningen omfatter. Hovedårsaken til den jevne veksten antas å ligge i at ordningen over tid har blitt stadig mer kjent blant nordmenn som oppholder seg i andre EØS-land deler av året, fremholder Mathisen.
