Utvikling av epikrisemal for utveksling av informasjon mellom fysioterapeuter i primær- og spesialisthelsetjeneste: En systematisk samproduksjonsprosess

Ingeborg Marie Hegland Thorsen, fysio- og manuellterapeut, MSc. manuellterapi. Avtaleterapeut ved Aktivklinikken, Lillehammer kommune. 

Berit Hagemoen Linberg, fysioterapeut, MSc. helsefagvitenskap. Avtaleterapeut ved Freskus, Ringebu kommune. beritlinberg@gmail.com (korresponderende forfatter). 

Anne Marit Mengshoel, professor emerita, fysio- og manuellterapeut. Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo og Revmatismesykehuset Lillehammer AS. 

Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 12.september 2024. Ingen interessekonflikter oppgitt. 

Sammendrag

Hensikt: Det synes å være mangelfull kommunikasjon mellom fysioterapeuter i spesialist- (SH) og primærhelsetjeneste (PH), og overføring av informasjon fra SH til PH savnes. I dette prosjektet har vi utviklet og prøvd ut anbefalinger for innhold i epikrise og rutiner for bedre kommunikasjon.

Metode: Det ble opprettet en arbeidsgruppe med fysioterapeuter fra SH og PH med ulik bakgrunn og ansvarsområder som gjennom samproduksjon utviklet maler med anbefalinger for innhold i epikriser. Disse ble prøvd ut i praksis og evaluert av klinikere.

Funn: Gruppen avdekket konkrete utfordringer og forventninger i samhandlingen mellom fysioterapeuter i SH og PH. Dette la føringer for utvikling av struktur og anbefalinger for innhold i epikrise; en versjon for bruk i PH og en for SH. Innholdet i malene dekker i stor grad behovene for informasjon i PH og SH. Imidlertid anga flere at ulike digitale løsninger i tjenestene var en stor utfordring.

Konklusjon: Vi erfarte at samproduksjon var en nyttig arbeidsmetode. Prosessen egnet seg til å løfte frem relevante utfordringer i praksis, skape nye forståelser for hverandres behov og ideer for å utvikle løsninger til bruk i praksis. Både arbeidsmetoden og «produktet» kan trolig være nyttig for andre fysioterapeuter med lignende behov.

Nøkkelord: fysioterapiepikrise, samproduksjon, aksjonsforskning, kommunikasjon, tverrtjenestelig samhandling, implementering, evaluering.

Abstract

Collaboration between information exchange between physiotherapists in primary and specialist health services – a systematic coproduction

Purpose: It appears to be inadequate communication and a lack of information transfer between physiotherapists in the specialist (SH) and primary health services (PH). This project aimed to develop and test recommendations for the content of discharge summaries and routines to improve communication.

Method: A working group was established with physiotherapists from SH and PH with diverse backgrounds and areas of responsibility. Through co-production, they developed templates with recommendations for the content of discharge summaries. These templates were tested in practice and evaluated by clinicians.

Findings: Challenges and expectations were revealed in the interaction between physiotherapists in SH and PH. Each topic was discussed, resulting in the creation of discharge summary templates, along with guidelines for their use. The results showed that the discharge summary templates contributed to a more comprehensive service. However, several physiotherapists reported that differences in digital solutions were a major challenge.

Conclusion: Our experience indicates that co-production can be a useful method for identifying and highlighting clinical challenges, generating new understandings, ideas and a sense of ownership, and applicable solutions for clinical practice. We believe that the template can be used by physiotherapists with similar needs.

Key-words: coproduction, participatory action research, communication, discharge summary, service integration, implementation, evaluation.

Innledning

Målet med samhandlingsreformen i 2012 er blant annet å sikre rett behandling til rett tid og sted gjennom en helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste tilpasset den enkelte bruker. Det er ansett som særlig viktig med god informasjonsflyt mellom tjenestenivå når pasienten utskrives fra spesialisthelsetjenesten (SH) og behandlingsansvar overføres til primærhelsetjenesten (PH). For eksempel kan manglende informasjon føre til dårligere helsetjeneste for mennesker med kroniske sykdommer (1). Epikriser er et viktig redskap for å formidle informasjon om undersøkelser og behandling. Det har imidlertid blitt ropt varsku fra flere hold om både mangelfull journalføring og sprikende innhold i fysioterapeuters journaler og epikriser (2-5).

Journalforskriften gir en generell retning for innhold i journaler (6), og det finnes anbefalinger for innhold i fysioterapijournaler og epikriser (7-12). Imidlertid handler dette om fysioterapeuters epikriser til leger. For eksempel har forskningsprogrammet Fysioprim hatt et prosjekt der de utviklet epikrisemaler for klinisk bruk som inkluderer ulike standardiserte undersøkelsesmetoder for pasienter med problemer i ulike kroppsregioner, samt en generell mal der status før og etter avsluttet behandling beskrives (13). Vi har ikke funnet epikrisemaler som omhandler kommunikasjon mellom fysioterapeuter. Fysioterapeuter på ulike tjenestenivå involveres ofte i pasienters behandlingsforløp, og fysioterapeuter trenger annen informasjon fra fysioterapeuter enn leger gjør. Det ble derfor sentralt i dette prosjektet å finne ut hva slags informasjon fysioterapeuter har behov for. 

Høsten 2019 gjennomførte vi, en avtalefysioterapeut i Lillehammer kommune (LK) og en fysioterapeut ved Revmatismesykehuset (RS) i Lillehammer, et prosjekt der vi: 1.Utviklet maler for innhold i epikriser som sendes mellom fysioterapeuter i primær- og spesialisthelsetjeneste, 2. Utviklet rutiner for overføring av epikriser mellom fysioterapeuter på de to tjenestenivåene, og 3. Prøvde ut hvordan de utviklede malene og rutinene fungerte for avtalefysioterapeuter i LK og fysioterapeuter ved RS.

Hensikten med denne artikkelen er å formidle arbeidet med å utvikle og prøve ut epikrisemal og rutiner, samt hva det resulterte i.

Metode

Prosjektet er inspirert av modell for utvikling og evaluering av komplekse intervensjoner (14). Arbeidet med utvikling av epikrisemal og rutiner for informasjonsflyt ble organisert som et samarbeidsprosjekt mellom avtalefysioterapeuter i PH og fysioterapeuter i SH. Det var viktig for oss at fysioterapeuter som skulle bruke malen deltok i arbeidet.

Måten vi arbeidet på ble inspirert av prinsipper for samproduksjon av kunnskap hvor forskere og brukergrupper jobber sammen for å skape noe nytt (15), og hvor kunnskap fra forskning og praksiserfaringer ses som likeverdige (16). Ved å se på tvers av ulike typer kunnskap, er tanken at det skapes ny innsikt underveis og et hensiktsmessig «sluttprodukt» som kan tas i bruk i praksis (17, 18).

Arbeidsprosessen

Identifisering av kliniske utfordringer og eksisterende kunnskap på området

Vi startet med å spørre fysioterapeuter i PH og SH om erfaringer med samhandling mellom tjenestenivå. Gjennomgående mente fysioterapeutene at elektronisk samhandling fungerte dårlig. Det gjaldt særlig når epikriser skulle sendes fra fysioterapeuter i PH til SH. Ikke alle sykehus og avdelinger prioriterte at fysioterapeuter skulle ha tilgang til digitale løsninger for å sende og motta eksterne meldinger.

Ofte visste fysioterapeuter i SH ikke hvilken fysioterapeut i PH pasienten skulle få oppfølging hos etter utskrivelse, og dermed var det ingen å sende epikrisen til. I de tilfellene epikrise ble sendt med pasienten, ble de ofte “borte på veien”. Fysioterapeuter i PH visste på sin side sjelden når eller til hvem pasienten skulle tilbake til ved kontroll i SH, og informasjon måtte ofte formidles via pasienten. Å nå hverandre på telefon var også vanskelig. Fysioterapeuter i PH etterlyste mer kunnskapsoverføring fra SH. Både kommunikasjon mellom fysioterapeutene i PH og SH om enkeltpasienter og kunnskapsoverføring var ofte avhengig av at fysioterapeutene kjente hverandre fra før. Det var dermed tilfeldig om det ble samarbeidet og hvor godt samarbeidet fungerte. Bruk av ulike måleinstrumenter i pasientforløpet begrenset også mulighet for evaluering på tvers av tjenestenivå.

Hvordan pasienter prioriteres til fysioterapi i PH er avhengig av hvem som vurderer. Det er i dag færre henvisninger til PH etter innføring av direkte tilgang til fysioterapi, og fysioterapeutene har mindre informasjonsgrunnlag når de skal prioritere pasienter (19). Noen pasienter kan dermed bli stående uhensiktsmessig lenge på venteliste. Selv om det finnes «prioriteringsnøkler» i PH, er de uttrykt i generelle termer, for eksempel diagnose, og ikke basert på individuelle vurderinger (20).

Litteraturgjennomgang

For å finne informasjon om utvikling av epikriser, eksisterende retningslinjer for epikriser og evalueringer av dem, ble det i samarbeid med bibliotekar gjort et søk på ulike nettsider og i forskningsdatabaser (hvor vi søkte og søkeord beskrives i tabell 1). I tillegg samlet vi prosedyrer, retningslinjer og maler for epikriseskriving innen fysioterapi i Skandinavia. Det ble ikke funnet litteratur om kunnskapsoverføring fra SH til PH, samt informasjon om prioritering. Men informasjonen vi fant, ble brukt til generell refleksjon i det videre utviklingsarbeidet vårt.

Samarbeid om å utvikle epikrisemal og rutiner

Deltagere i arbeidsgruppen

De regionale helseforetakenes retningslinjer påpeker at brukere av helseforskningen i tillegg til tjenestebrukere kan være pårørende, helsepersonell og allmennheten (16). Brukerne av epikrisemalene og rutiner i vårt prosjekt er fysioterapeuter. Vi har derfor inkludert fysioterapeuter med direkte pasientkontakt til å samarbeide i både utviklingsfasen og testfasen. Pasientene ble involvert gjennom en brukerrepresentant i slutten av utviklingsfasen og i testfasen.

Arbeidsgruppen ble etablert gjennom direkte henvendelse fra oss for å få en gruppe med varierte erfaringer fra både forskning, klinikk og ledelse i SH og PH. Arbeidsgruppen besto totalt av ni medlemmer; tre prosjektledere (alle med fysioterapibakgrunn, hvorav en med professorkompetanse), to fysioterapeuter fra SH, to fysioterapeuter med driftstilskudd i PH (hvorav en med doktorgrad), og i tillegg en representant fra ledelsen for fysioterapihelsetjenesten henholdsvis i LK og RS.

Møter og samproduksjon av kunnskap

Arbeidsgruppen hadde tre halvdagsmøter samt mailkorrespondanse mellom møtene. I møteinnkallingene ble det definert tema og vedlagt skriftlig materiale som grunnlag for diskusjon. Prosjektlederne bearbeidet innspill og lagde utkast for videre arbeid mellom hvert møte. For å gi rom for innspill, sendte vi ut e-post i etterkant av hvert møte med referat sammen med nye utkast.

Første møte

Hensikten med det første møtet var å forberede deltakerne på møtet og prosjektet i sin helhet, utforske erfaringer arbeidsgruppa hadde med samhandling mellom SH og PH, presentere arbeidet prosjektlederne hadde gjort i forkant og grovutkast til en epikrisemal.

Deltakerne i arbeidsgruppa bekreftet det våre kollegaer allerede hadde fortalt og funn i litteratur (21) om behov for bedre epikriser. Det ble også tydelig at fysioterapeuter i PH og SH hadde behov for ulik informasjon. De innsamlede epikrismalene ble diskutert, og det var enighet om at de nye malene måtte gi rom for den enkelte fysioterapeuts skjønn og ikke være for detaljerte. Utfordringer med ulike prioriteringsnøkler i kommunene ble nevnt, og en nasjonal anbefaling for prioritering av fysioterapi i primærhelsetjenesten ble etterlyst da kronisk syke som gruppe ofte kommer langt ned på ventelisten til tross for ulike behov for fysioterapi. Ulike hensikter med fysioterapi ble også et tema. I SH er fysioterapi ofte knyttet til vurdering/ utredning, informasjon og undervisning, mens i PH handler det snarere om å forebygge tap, vedlikeholde eller bedre/ gjenvinne funksjon. Hvorvidt behandlingsmål beskrives varierer fra sykehus til sykehus, og deltakerne fra SH var usikre på om behandlingsmålene hadde betydning for oppfølging i PH.

Fysioterapeutene i PH uttrykte behov for mer medisinske opplysninger fra SH mens fysioterapeuter i SH mente de ikke uten videre kunne videreformidle informasjon fra legejournal. Fysioterapeutene i PH ønsket at SH forbereder pasienten på hva som venter i videre oppfølging i PH, om pasientens ansvar i rehabiliteringsprosessen, og de forventet at SH har kunnskap om “best practice” og er tilgjengelige for spørsmål. Fysioterapeutene i PH ønsket en tydelig anbefaling om videre oppfølging, men ikke i form av en oppskrift. Fysioterapeutene i SH forventet at prosessene og endringer som var igangsatt ved sykehuset skulle videreføres i PH og at fysioterapeutene skulle støtte og veilede pasienter i livsstilsendringer samt være tilgjengelige for diskusjon.

Da det var ulike informasjonsbehov i SH og PH, ble det besluttet å lage to epikrisemaler med noe ulikt innhold. Begge malene måtte ha rom for klinisk skjønn, et felles evalueringsverktøy tilpasset den enkelte pasients egendefinerte problem og kontaktinformasjon. I tillegg skulle malen for SH inkludere referanser til oppdatert forskningskunnskap, pasientens mål, avtalte kontroller, hensikt med henvisning og vurdering av prioritering for oppfølging i PH. For å sikre en felles forståelse for innholdet, ble det bestemt å lage en veileder for hver epikrise med tilleggsforklaringer til punktene.

Andre møte

Før det andre møtet utarbeidet prosjektlederne utkast til epikriser basert på første arbeidsgruppemøte. Denne ble diskutert videre, særlig evalueringsverktøy og hensiktsmessig prioritering.

Vi brukte tid på å diskutere begrepet “mål”. Ved polikliniske timer i SH blir ikke pasientens mål alltid utformet før pasienten henvises videre. Det ble derfor bestemt at overskriften i epikrisen skulle være mer åpen, men gi retning for tiltak ved å kalle overskrift “Mål/ hensikt” Personspesifikk funksjonsskala (PSFS) ble valgt som evalueringssverktøy da den kan brukes på tvers av diagnoser og tilpasses aktiviteter/funksjoner den enkelte pasient ønsker å utføre bedre. Vi diskuterte også Fysioprim sine epikrisemaler med spesifikke vurderingsinstrumenter/ måleverktøy for ulike kroppsregioner. Generiske spørreskjema om søvn, smerte og kondisjonstest ble vurdert, men utfordringene kan være så individuelle at vi valgte å overlate til klinikeren i SH å vurdere hvorvidt de ville anvende målemetoder i tillegg til PSFS.

For å underlette prioritering ved oppfølging i PH kom vi etter hvert fram til fire punkter basert på formål med henvisningen i tillegg til PHs gjeldende prioriteringsnøkler: 1. Videreføring av igangsatt behandling i PH. 2. Igangsetting (ikke nødvendig med tett oppfølging) 3. Vurdering/second opinion 4. Behandling (Angitt prioritet 1-3 etter kommunens prioriteringsnøkkel).

Basert på innspill fra arbeidsgruppen ble det utarbeidet skjema for å evaluere om epikrisemalen(e) og veilederne var forståelige, nyttige og brukervennlige.

Epikriseutkastene ble lagt frem for en pasient fra brukerrådet ved RS før siste møte. Det kom ingen innspill som førte til endringer, og mange av utfordringene nevnt i arbeidsgruppen ble også nevnt av pasienten.

Tredje møte

Hensikt med det siste møtet var å ferdigstille epikrisemaler og tilhørende veiledere, presentere og diskutere utkast til evalueringsskjema og ferdigstille prosedyrer for utprøving av mal og rutiner.

Siste utkast av epikrisemalene ble godkjent av gruppen (tabell 2 og 3). Veilederne for hver epikrisemal ble ferdigstilt i fellesskap (tabell 4 og 5). Forslag til prosedyrer for gjennomføring av utprøving og evalueringsskjema ble presentert og ferdigstilt. Lesbarheten til evalueringsskjemaene ble testet og tilpasset, og deretter prøvd ut på brukerne i klinisk praksis (fysioterapeuter og pasienter).

Etter at utviklingsarbeidet var gjennomført ble de nye epikrisene med tilhørende veiledere testet ut for å finne ut om de var anvendelige og nyttige i klinisk praksis.

Prosedyrer

Fagleder ved RS og leder for rehabilitering i LK oppfordret alle fysioterapeutene ved RS og avtalefysioterapeutene i LK om å delta. Fysioterapeutene fikk instruksjon i hvordan epikrisene skulle fylles ut og sendes elektronisk. Pasientene ble inkludert fortløpende ved konsultasjoner på RS hvor fysioterapeut opprettet kontakt med fysioterapeut/institutt som de sendte epikrisen til. Tidspunkt for kontrolltime i RS ble avtalt før avreise. Epikrise ble sendt tilbake til RS i forkant av kontroll. Evalueringsskjema fra fysioterapeutene og pasientene ble sendt til prosjektlederne etter at pasientene hadde vært på 3 måneders kontroll.

Fysioterapeutenes evalueringer

Samtlige forespurte fysioterapeuter deltok. Epikrisen ble anvendt og evaluert for 13 pasientforløp. Fysioterapeutene var stort sett enige om at epikrisene ga relevant informasjon, malen ga rom for skjønn, tidsbruk ved utfylling var akseptabel, og innholdet underlettet prioriteringsarbeidet i PH. Det var enighet om at epikrisemalene sikret god kontinuitet i behandling og kunne bidra til en mer sammenhengende tjeneste. De syntes det var nyttig at epikrisen fra SH inneholdt henvisning til nyeste oppdaterte kunnskap og forslag til sykdomsspesifikke måleinstrumenter. I en av evalueringene ble det nevnt at malen ikke var helt egnet for spesialister i psykomotorisk fysioterapi.

Alle oppga at digital kommunikasjon gjør det enklere å samarbeide, men flere erfarte at det var utfordringer i overføringen av epikrisene på grunn av ulike digitale systemer.

Pasientenes evalueringer

Pasientene rapporterte i hovedsak at oppfølgingen de fikk hos fysioterapeut i PH var i tråd med det de var forespeilet fra SH, at fysioterapeuten i PH var forberedt og at det var sammenheng i råd og behandling i SH og PH.

Refleksjoner i etterkant

Vi opplevde samarbeidsprosessen i en gruppe med ulike erfaringer som en god måte å fremme refleksjoner og nye innsikter. Samtidig var det viktig at vi beholdt systematikk i arbeidet og tok ansvar for en fremdrift. Det krever at en forbereder møtetema, diskusjoner ledes slik at alle høres, refleksjoner holdes til aktuelle tema og at prosjektledere fortsetter arbeidet mellom møtene for å drive utviklingsarbeidet fremover. Gruppemedlemmenes ulike bakgrunn og ansvarsområder, bidro til å belyse temaene fra flere sider. Deltakerne var genuint engasjerte og bidro med nyansert informasjon. At prosjektlederne også var klinikere, tror vi bidro til en trygg atmosfære. Sammen identifiserte vi og reflekterte over viktige utfordringer og kom til konkrete forslag til endring, mens ledere bidro med oppklarende informasjon og stilte nyttige spørsmål fra et lederperspektiv. Alle var ikke enige om alt, men selv om samproduksjon kan assosieres med at konflikter kommer til overflaten (15), opplevde vi at prosessen bidro til å skape forståelse og fellesskap og ønske om å finne felles løsninger.

Vi synes det kom mye ut av en arbeidsprosess med forholdsvis lite tidsbruk. Vårt forslag er at denne strukturerte formen for samproduksjon kan brukes i mange ulike små og store prosjekter hvor det utvikles innhold og rutiner for praksis både innad i klinikker, i kommuner eller i større skala mellom ulike tjenestenivåer. Det er reist spørsmål ved om standardisering av klinisk praksis innen medisin (22) og fysioterapi (23) kan være uhensiktsmessig. Det sikrer viktige felles referanser, men det kan føre til at noe vesentlig for klinisk praksis blir borte på standardiseringsvegen. Launer 2015 (24) diskuterer hvordan pasientenes problemer alltid må forstås i lys av personlig og sosial kontekst. Det samme gjelder også for fysioterapeuters kliniske erfaringer. Kliniske retningslinjer er nyttige, men det må også kunne gis rom til å utvikle og anvende kliniske skjønn og kontekstuelle erfaringer. Det å sikre plass for faglig skjønn og samtidig standardisere det som egner seg, var en tilbakevendende diskusjon i arbeidsgruppen.

Dessverre ble malen prøvd ut i et mindre omfang enn tenkt pga. pandemien, men det var lett å rekruttere fysioterapeutene og rutinene ble fulgt. Vi fortolker det som uttrykk for at epikrisemal og rutiner var relevante for fysioterapeutene. Utviklingsarbeidet ser ut til å ha `truffet` målgruppen, og de positive tilbakemeldingene tyder på at epikrisemalene er nyttige og relevante for klinisk bruk. Det kom frem utfordringer knyttet til den digitale overføringen til og fra RS, men ikke noe i evalueringene var så entydig at vi mener det er nødvendig å endre malene eller veilederne før en eventuell utprøving i større skala.

Avslutning

Vår erfaring er at samproduksjon av kunnskap kan være en nyttig arbeidsmetode, ikke bare for å sikre relevans av produktet som blir skapt, men også gjennom arbeidsprosessen ved at den kan bidra til å løfte og belyse utfordringer, skape nye forståelser og ideer og følelse av eierskap og fellesskap.

Forståelser endres når man har vært med på å utvikle noe. Det har nok vært tilfelle for oss selv også, ved at vi har et litt annet ståsted nå enn da vi startet prosjektet. Vi gikk inn i prosjektet med mål om å lage en mal som skulle løse utfordringene vi så, men vi lærte samtidig alternative måter å løse utfordringer på. Vi fikk også innsikt i en annen måte å se utvikling og samarbeid på, og et annet syn på hva en epikrisemal kan være. Vi ønsket å utvikle et produkt som svarte konkret på utfordringene vi kartla, men endte opp med en mer dynamisk mal der struktur og standardisering ikke er motpoler til klinisk skjønn, individuell vurdering og erfaring.

Takk til Anja Myhre, Gro Opseth, Gunhild Blegen, Ingvild Bø, Randi Sivertsvoll og Sjur Øfsteng for deltakelse i arbeidsgruppa. Takk til fysioterapeutene i Lillehammer kommune og ved Revmatismesykehuset Lillehammer som prøvde ut malene i studien som artikkelen bygger på. Tusen takk til Fysiofondet som finansierte både studien og artikkelen. 

Litteraturliste

1. Helse- og omsorgsdepartementet. St.meld. nr. 47 (2008-2009) [Internet]. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2009 (hentet ut 01.02.2024). Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-47-2008-2009-.html?id=567201

2. Tangen MK: Ikke skrevet- ikke utført. Fysioterapeuten 2015 (7): 5-6

3. Hatlebrekke F. NFF vil skjerpe kravet om epikrise. Fysioterapeuten 2017 (3): 12

4. Thornqust E. Pasientjournaler og profesjonalitet. Fysioterapeuten 2015(8): 30-32

5. Lindvåg D. Handler også om etikk og anstendighet (Internett) Oslo; Fysioterapeuten; 27.august 2015. Hentet ut 30.10.2023.Tilgjengelig fra: https://www.fysioterapeuten.no/epikriser-journaler-nff/handler-ogsa-om-etikk-og-anstendighet/110479

6. Helsedepartementet SO. Forskrift for pasientjournal. Oslo: Sosial-og Helsedepartementet; 2000. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-01-168

7. Smith SM, Cousins G, Clyne B, Allwright S, O'Dowd T. Shared care across the interface between primary and specialty care in management of long term conditions. Cochrane Database Syst Rev. 2017 Feb 23;2:CD004910. Available from: http://doi.org/10.1002/14651858.CD004910.pub3

8. Kooij L, Groen WG, van Harten WH. The Effectiveness of Information Technology-Supported Shared Care for Patients With Chronic Disease: A Systematic Review.J Med Internet Res. 2017 Jun 22;19(6):e221. Available from: https://doi.org/10.2196/jmir.7405.

9. Dagfinrud H. Enkelt er godt nok – om å dokumentere klinisk praksis (internett) Oslo: Fysioterapeuten; 23. februar 2015. Hentet ut 30.10.2023. Tilgjengelig fra: https://www.fysioterapeuten.no/enkelt-er-godt-nok--om-a-dokumentere-klinisk-praksis/123082

10. Grønhaug, G., Grønhaug, K. M., & Stensdotter, A. K. Fysioterapi ved kneartrose: En observasjonell studie av epikriser. Fysioterapeuten 2014 (9): 36-40

11. Dagfinrud H. Lær hvordan du skriver bedre epikriser. Oslo; Fysioterapeuten; 19.april 2021. Hentet ut 30.10.2023. Tilgjengelig fra: https://www.fysioterapeuten.no/epikriser-fysioterapeut-fysioterapeuter/laer-hvordan-du-skriver-bedre-epikriser/132765

12. Helsedirektoratet (2018). § 45a. Epikrise [internett]. Oslo: Helsedirektoratet . Oppdatert 28.06.2018. (Hentet ut 30.01.2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/helsepersonelloven-med-kommentarer/dokumentasjonsplikt/-45a.epikrise

13. Universitetet i Oslo, Fysioprim. Oppdatert 28.januar 2024. (Hentet 30.01.2024). Tilgjengelig fra https://www.med.uio.no/helsam/forskning/grupper/fysioprim/introduksjon_seminar_-26-feb-2020.pdf

14. Craig P, Dieppe P, Macintyre S, Michie S, Nazareth I, Petticrew M. Developing and evaluating complex interventions: The new Medical Research Council guidance. J Nursing Studies 2013; 50:585-92. Available from: http://doi: 10.1016/j.ijnurstu.2012.09.010. Epub 2012 Nov 15.

15. Redman S, Greenhalgh T, Adedokun L, Staniszewska S, Denegri S, Co-production of Knowledge Collection Steering Committee. Co-production of knowledge: the future. bmj. 2021 Feb 16;372. Available from: https://doi.org/10.1136/bmj.n434.

16. Askheim OP, Lid IM, Østensjø S. Samproduksjon i forskning: Hva er det, og hva innebærer det? I: Askheim OP, Lid IM, Østensjø S, red. Samproduksjon i forskning: Forskning med nye aktører. Oslo: Universitetsforlaget; 2019. s. 13-35. Available from: http://dx.doi.org/10.18261/9788215031675-2019-02

17. Østensjø S, Askheim OP. Forskning med nye aktører: Forskningskvalitet og nytteverdi. I: Askheim OP, Lid IM, Østensjø S, red. Samproduksjon i forskning: Hva er det, og hva innebærer det? Oslo: Universitetsforlaget; 2019. s. 231-45. Available from: http://dx.doi.org/10.18261/9788215031675-2019-14

18. Craig P, Dieppe P, Macintyre S, Michie S, Nazareth I, Petticrew M. Developing and evaluating complex interventions: The new Medical Research Council guidance. International Journal of Nursing Studies [Internet]. 2013 May;50(5):587–92. Available from: http://dx.doi.org/10.1016/j.ijnurstu.2012.09.010

19. Ottesen A. Direkte tilgang–hensikter og realiteter. Fysioterapeuten 8/2019

20. Øyehaug GA, Paulsen AK, Vøllestad NK, Robinson HS. Prioritering og ventetid hos avtalefysioterapeuter–en tverrsnittstudie. Fysioterapeuten. 2019; 7(19):22-7.

21. Stavang V. Thornquist E. Fysioterapiepikriser - mangfaldig funksjon og nytte. Fysioterapeuten. 2014; 81 (10): 40. 2014;44.

22. Gabbay J, le May A. Mindlines: making sense of evidence in practice. British Journal of General Practice [Internet]. 2016 Jul 28;66(649):402–3. Available from: http://dx.doi.org/10.3399/bjgp16x686221

23. Abaraogu U, Ahlsen B, Bjorbækmo WS, Dahl-Michelsen T, Delany C, Doran B, et al. Manipulating practices: A critical physiotherapy reader. E. Gibson B, Nicholls DA, Setchell J, Groven KS, editors. 2018 Jan 8; 17. Available from: http://dx.doi.org/10.23865/noasp.29

24. Launer J. Guidelines and Mindlines. Postgraduate Medical Journal [Internet]. 2015 Oct 23;91(1081):663–4. Available from: http://dx.doi.org/10.1136/postgradmedj-2015-133766

© Author(s) (or their employer(s)) 2024. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.