Jeg vet ikke hvor skyggen treffer. Vet ikke om du står i mørket. Om din stemme blir hørt. Men jeg vet at det ikke finnes skygge uten lys. Enten du er mørkredd, lyssky eller bare oppgitt – gjør noe med det! For når det finnes lys – finnes det muligheter. Det er like mye vår skyld, at våre pasienter, henter tips og råd fra bloggere.
Selvsagt har bloggere et ansvar. Selvsagt har leseren et ansvar. Men det har også vi.
Og med vi, så mener jeg du.
Verden, informasjonsflyten og markedsføringsmulighetene har endret seg drastisk de sist 10 årene. Alle har plutselig en stemme. Det er bare klangen, styrken og kontinuiteten på stemmebruken som varierer. Jeg river meg i håret over skremselspropagandaen som publiseres, får hakeslepp av feilinformasjonen jeg leser og gråter når forklaringsmodellene ikke henger på greip. Likevel, når alt håret er dratt av og kjeven er ute av ledd, har ingenting endret seg.
Høye røster er synlige, og således enkle angrepspunkt for kritikk, så vel som misunnelse. Mine pasienter og PT-kunder har alle hørt at fokuset må rettes mot det vedkommende kan påvirke. Alt vi ikke rår over kan vi kun bruke tid og krefter på – ikke styre. Så er spørsmålet hva vi vil bruke kreftene på og hva vi vil styre mot?
Jeg er fysioterapeut, har utdannelse innen kognitiv terapi, idrett og trening. Pengene jeg trenger til hus- og billån, mat, barnehage og SFO har primært kommet fra foredrag, sosiale medier, blogg og konsulentvirksomhet som strategisk rådgiver.
Mange har derfor ikke sett på meg som en fysioterapeut. Selv har jeg aldri vært i tvil.
Hva er egentlig en fysioterapeut? Fra studiet kan jeg ikke huske noen tydelig rollebeskrivelse, og på treningssenteret og klinikken jeg eier, eksisterer det ingen begrensende stillingsbeskrivelse. Grunnen til at jeg laget en blogg og begynte å holde foredrag, var aldri for å settes meg selv i fokus – men for å være fysioterapeut for flere. For å ufarliggjøre, normalisere, informere og motivere! For å knuse myter og bruke min stemme for den fysiske og psykiske folkehelsen.
Men når vi jobber med endring, må vi også se på egen endringsvillighet.
Alle fysioterapeuter trenger ikke ha en blogg, Facebook-side eller Instagram-profil. Alle fysioterapeuter trenger ikke rope høyt eller figurere som ekspert i Dagbladet eller VG. Men når vi jobber med endring, må vi også se på egen endringsvillighet. Konsumenter og pasienter innhenter informasjon der den er enklest tilgjengelig. Da må vi enten gjøre vår kunnskap og vårt engasjement tilgjengelig – eller akseptere at vi havner stadig lenger inn i skyggelandskap. I dette landskapet er skodden tykk, og det kan være vanskelig å finne veien tilbake.
Mange har derfor ikke sett på meg som en fysioterapeut. Selv har jeg aldri vært i tvil.
Jeg vet ikke hva fysioterapi er om 100 år. Men jeg vet at veivalg vi tar nå påvirker fremtiden. Og jeg vet at fysioterapi er mer enn det som skjer på klinikken, sykehuset, helsestasjonen og i kommunebygget. God fysioterapi utspiller seg på flere arenaer, flater og i tidsrommet mellom pasientkonsultasjoner.
Kampen ut av skyggelandsskap er ikke mot bloggerne. Den er mot oss selv. Ikke min. Ikke din. Men vår, felles kamp.
