Hvordan oppmuntre til regelmessig fysisk aktivitet i en hverdag preget av smerter for kvinner med endometriose?

Merete Kollberg Tennfjord,   førsteamanuensis ved Institutt for helse og trening, School of Health Sciences, Høyskolen Kristiania. MereteKolberg.Tennfjord@kristiania.no.

Christina Gjestvang, Førsteamanuensis og helse-og treningsfysiolog, Institutt for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole.

Fagkronikker vurderes redaksjonelt. 

Lite fysisk aktivitet og mye stillesitting er risikofaktorer for dårlig helse, spesielt blant kvinner. Kvinner med endometriose lever i tillegg med langvarige smerter. Frykten for å forsterke smertene gjennom fysisk aktivitet, kan påvirke aktivitetsnivået. Vi må formidle fordelene av regelmessig fysisk aktivitet på en forståelig måte. Det handler ikke om å presse seg maksimalt eller få blodsmak i munnen. Litt er bedre enn ingenting. Utfordringen for oss som behandlere og veiledere er å motivere kvinner med langvarige smerter til å bevege seg, selv når kroppen stritter imot. 

Trening som medisin?

I en kronikk publisert i Fysioterapeuten i fjor undret vi oss over hvorfor få kvinner med endometriose velger fysisk aktivitet fremfor passive behandlingsformer, som varmepakninger eller meditasjon. I samme kronikk slo vi et slag for å motivere flere fysioterapeuter til å inkludere trening som del av behandlingen for disse kvinnene. Her støttet vi oss på nye faglige retningslinjer for endometriosebehandling (1). Reaksjonene i ettertid tyder på at hensikten med hvorfor og hvordan vi skal motivere til trening blant denne gruppen kvinner ikke kom godt nok frem.  

Spille på lag med egen kropp

Smerter er del av hverdagen til mange kvinner som lever med endometriose. For noen følger smertene syklus, med smerter ved eggløsning og menstruasjon. Ett visst mønster. For mange er sykdommen uforutsigbar og man vet aldri hva morgendagen bringer. Det er derfor veldig interessant å høre Mari Cathrine snakke om hvordan hun kombinerer det å være på tur, gjerne lange turer, med endometriose og til tider mye smerter. At hun har gått Norge på langs er imponerende. At hun gjorde det som nyoperert for endometriose er enda mer imponerende. Men, det er ikke poenget her. Det er ikke viktig hvor langt eller fort hun går. Det handler ikke om rekorder. Det som bør være fokus er å finne en aktivitet som passer for den enkelte kvinne og som hun liker å gjøre. Det finnes ingen endometrioseøvelse eller endometrioseprogram. Hver kvinne er unik, akkurat som sykdommen hun er rammet av. 

Å leve med langvarige smerter

Oppmot 10 prosent av kvinner lever med endometriose verden over. I tillegg til endometriose, som kun rammer kvinner, er kvinner mer utsatt for sykdommer, plager fra muskel- og skjelettsystemet og psykiske lidelser enn menn. Kvinner har også sammenlignet med menn høyere risiko for å bli sykmeldt og ufør (2). Det er derfor ikke overraskende at flere kvinner enn menn også er brukere av fysioterapitjenester. Åtte prosent av menn, mot 12 prosent av kvinner, oppgir at de har vært hos fysioterapeut flere enn fem ganger på ett år. Den samme trenden ser vi med bruk av fastlege, spesialisthelsetjenester og psykologtjenester (3). 

Regelmessig fysisk aktivitet reduserer risikoen for tidlig død og forebygger en rekke livsstilssykdommer og mentale lidelser (4-7). Det er gode grunner til at trening bør være del av hverdagen til kvinner med endometriose. Samtidig er trening ofte forbundet med smerte eller ubehag blant disse kvinnene (8). Vi mennesker har en naturlig tendens til å velge bort det som skaper ubehag, og velger generelt det som får oss til å føle oss bra. Måten vi snakker om trening er derfor avgjørende for om pasienter velger trening eller ei. Oppgaven er utfordrende, men viktig. Vi må være bevisste vårt ansvar for at kvinner med langvarige smerter velger å være regelmessig fysisk aktive. Mye tyder på at veiledet trening er viktig når vi skal oppmuntre til regelmessig trening (9). Bruker vi tid på trening i møtet med disse kvinnene, vil trening oppfattes viktig. På denne måten vil kvinnene kunne ta i bruk trening oftere. Også på eget initiativ. Ansvaret ligger på flere yrkesgrupper som møter kvinnene, i tillegg til fysioterapeuten. Det gjelder skolen, helsevesenet, i jobbsammenheng, og ulike aktivitetsarenaer. Her har vi alle en viktig rolle. 

Trening virker

Får vi flere til å leve et aktivt liv kan samfunnet spare betydelige summer. Ett svar på bedre folkehelse er derfor enkelt. Fysisk aktivitet er enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning i kroppens energiforbruk. Trening kan på sin side defineres som gjentakelse av fysisk aktivitet over tid med mål om å forbedre form, prestasjon eller helse (10). 

Det handler ikke om å presse grenser til det ytterste, men om å oppmuntre til bevegelse som en kilde til god helse. Derfor kan vi legge listen lavt i begynnelsen og gradvis bygge oppover. For de fleste kan gruppetrening eller en-til-en veiledning være en god måte å starte på, for slik kan disse kvinnene få støtte underveis. Da kan kvinnene igjen få lyst til å gjenta aktiviteten. For kvinner med endometriose vil det også være viktig å avklare forventninger rundt hvordan treningen virker. Treningen vil ikke nødvendigvis gi mindre smerter, men økt livskvalitet, bedret fysisk og psykisk helse. Fysisk aktivitet gir også bedre humør, søvn, energi og reduserer stress (11, 12). 

Vi må legge til rette for gode treningsopplevelser

Treningsatferd er knyttet til både kultur, kroppslige erfaringer og følelser. Treningsatferd påvirkes av «affekt», av en persons umiddelbare følelsesmessige reaksjon på noe (13-15). 

Smertene påvirker derfor hver enkelt kvinnes opplevelse av å være fysisk aktiv. Kvinnenes tidligere erfaring med trening, gjerne med smerter, vil fungere som «hemmende krefter». Flere negative erfaringer vil i sum kunne bidra til at man blir i samme inaktive tilstand eller på samme aktivitetsnivå. Det vil være motsatt for en med flere positive erfaringer. Derfor er det viktig å være obs på hvordan tidligere erfaringer med trening huskes over tid. Vi må skape gode treningsopplevelser. For kvinner med endometriose vil det være ekstra viktig med individuell veiledning og tilpasning, for å finne de riktige treningsformene som kan fungere. Ved å tilpasse treningen til hver kvinnes behov og smerteterskel, kan de i større grad oppleve mestring og gode opplevelser rundt aktivitet. Som ett eksempel kan vi fokusere på den umiddelbare effekten av trening, nemlig bedre humør og glede. Dette har vist å gi høyere deltakelse i trening – sammenlignet med om man fokuserer på de fysiske helsefordeler som bedre fysisk form eller mindre smerte (14, 15). En umiddelbar, positiv opplevelse av selve treningen kan bidra til varig treningsatferd – sammenlignet med en treningsøkt som bidrar til en negativ opplevelse. 

I tillegg er det viktig å gjøre treningen enkel og gjennomførbar. Mange unge kvinner mistenker endometriose i tidlig alder, kanskje allerede ved første menstruasjon i ungdomsårene. Dette er en livsfase hvor det skjer mye annet i livet. Trening må derfor kunne integreres i hver enkelt sin hverdag. På denne måten kan det være lettere å opprettholde en treningsrutine (16). 

Vår viktige oppgave

Terapeuter og treningsveiledere har en viktig oppgave: å formidle at trening ikke bare er mulig, men også fordelaktig, selv på dager preget av smerte. For å få til dette er det nødvendig med kunnskap om de ulike utfordringene endometriose medfører. I tillegg evne til å tilpasse treningsprogrammer som tar hensyn til disse utfordringene uten å forverre dem. Ved å bygge et miljø som støtter kvinnens evne til å ta egne selvstendige valg, kan veiledere hjelpe kvinnene med å mestre fysisk aktivitet. Selv når hodet sier det motsatte (17, 18). Ta deg tid til å lytte til kvinnens behov og ønsker, anerkjenn kvinnens følelser. Tilby valg som er realistiske. Skap muligheter for at kvinnene kan gi innspill og ta avgjørelser om egen trening (17, 18). 

For en stor andel av befolkningen kan myndighetenes anbefalinger oppsummeres slik: Beveg deg mer, oftere, og sitt mindre stille. Hjelp kvinnene du veileder med å øke sin hverdagsaktivitet. Hjelp de med å finne aktiviteter som får de til å smile istedenfor blodsmak i munnen. De trenger slett ikke å ta i så hardt for å gjøre helsa si en tjeneste. Vi må vise disse kvinnene at det ikke er så vanskelig å få det til. 

Referanser

1. Becker CM, Bokor A, Heikinheimo O, Horne A, Jansen F, Kiesel L, et al. ESHRE guideline: endometriosis. Hum Reprod Open. 2022;2022(2). doi: https://doi.org/10.1093/hropen/hoac009.

2. Folkehelseinstituttet. Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge. 2023. https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/?term=:

3. Statistisk sentralbyrå. Udekket behov for helsetjenester og forebyggende helseatferd. Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester – 2. 2021. https://www.ssb.no/helse/helsetjenester/artikler/sosial-ulikhet-i-bruk-av-helsetjenester--2:

4. Ekelund U, Ward HA, Norat T, Luan J, May AM, Weiderpass E, et al. Physical activity and all-cause mortality across levels of overall and abdominal adiposity in European men and women: the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition Study (EPIC). Am J Clin Nutr. 2015;101(3):613-21. doi: https://doi.org/10.3945/ajcn.114.100065.

5. Waburton DE, Charlesworth S, Ivey A, Nettlefold L, Sd Bredin, S. A systematic review of the evidence for Canada`s Physical Activity Guidelines for Adults. Int J Nutr Phys Act. 2010;7(39). doi: https://doi.org/10.1186/1479-5868-7-39. 

6. Noetel M, Sanders T, Gallardo-Gomez D, Taylor P, Del Pozo Cruz B, van den Hoek D, et al. Effect of exercise for depression: systematic review and network meta-analysis of randomised controlled trials. BMJ. 2024;384:e075847. doi: https://doi.org/10.1136/bmj-2023-075847.

7. Murray CJL, Aravkin AY, Zheng P, Abbafati C, Abbas KM, Abbasi-Kangevari M, et al. Global burden of 87 risk factors in 204 countries and territories, 1990-2019: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2019. Lancet. 2020;396(10258):1223-49. doi: https://doi.org/10.1016/S0140-6736(20)30752-2.

8. Armour M, Sinclair J, Chalmers KJ, Smith CA. Self-management strategies amongst Australian women with endometriosis: a national online survey. BMC Complement Altern Med. 2019;19(1):17. doi: https://doi.org/10.1186/s12906-019-2431-x.

9. Corey JJ, Shirazipour CH, Fricke M, Evans B. Physiotherapists' role in physical activity promotion: Qualitative reflections of patients and providers. Physiother Theory Pract. 2023;39(4):814-26. doi: https://doi.org/10.1080/09593985.2022.2031361.

10. Shephard RJ, Bouchard C. Principal Components of Fitness - Relationship to Physical-Activity and Life-Style. Can J Appl Physiol. 1994;19(2):200-14. doi: https://doi.org/10.1139/h94-015.

11. Chekroud SR, Gueorguieva R, Zheutlin AB, Paulus M, Krumholz HM, Krystal JH, et al. Association between physical exercise and mental health in 1.2 million individuals in the USA between 2011 and 2015: a cross-sectional study. Lancet Psychiat. 2018;5(9):739-46. doi: https://doi.org/10.1016/S2215-0366(18)30227-X.

12. Mikkelsen K, Stojanovska L, Polenakovic M, Bosevski M, Apostolopoulos V. Exercise and mental health. Maturitas. 2017;106:48-56. doi: https://doi.org/10.1016/j.maturitas.2017.09.003.

13. Brand R, Ekkekakis P. Exercise behavior change revisited: Affective-reflective theory. . In: In Z. Zenko & L. Jones (Eds.), editor. Essentials of exercise and sport psychology: An open access textbook Society for Transparency, Openness, and Replication in Kinesiology.; 2021. p. 62-92.

14. Slawinska MM, Davis PA. Recall of Affective Responses to Exercise: Examining the Influence of Intensity and Time. Front Sports Act Liv. 2020;2. doi: https://doi.org/10.3389/fspor.2020.573525.

15. Kwan BM, Bryan AD. Affective response to exercise as a component of exercise motivation: Attitudes, norms, self-efficacy, and temporal stability of intentions. Psychol Sport Exerc. 2010;11(1):71-9. doi: https://doi.org/10.1016/j.psychsport.2009.05.010.

16. Kelly SM, Updegraff JA. Substituting activities mediates the effect of cognitive flexibility on physical activity: a daily diary study. J Behav Med. 2017;40(4):669-74. doi: https://doi.org/10.1007/s10865-017-9839-x.

17. Hancox J, Quested E, Ntoumanis N, Thøgersen-Ntoumani C. Putting self-determination theory into practice: application of adaptive motivational principles in the exercise domain. Qualitative Research in Sport, Exercise and Health. 2018;10(1):75-91. doi: https://doi.org/10.1080/2159676X.2017.1354059.

18. Hancox JE, Quested E, Thogersen-Ntoumani C, Ntoumanis N. An intervention to train group exercise class instructors to adopt a motivationally adaptive communication style: a quasi-experimental study protocol. Health Psychol Behav. 2015;3(1):190-203. doi: https://doi.org/10.1080/21642850.2015.1074075.