Eli Heiberg – en pioner innen kvinnehelse og fysioterapi

Skrevet av Britt Stuge, Kari Bø og Faggruppen for kvinnehelse i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF).

Fysioterapeut og forsker Eli Heiberg var født 2. oktober 1935. 14. oktober 2023 sovnet hun fredfullt inn. Eli ble utdannet fysioterapeut i Sverige i 1965. Etter å ha fått to barn og jobbet noen år i Sverige flyttet hun tilbake til Oslo, hvor hun etter hvert fikk to barn til. Eli er kjent for sitt arbeid med svangerskap og fødsel. Hun engasjerte seg sterkt for å etablere endringer i datidens amme- og fødselsregime. Hun kunne ikke forstå eller akseptere at man bare skulle amme ett bryst av gangen og så supplere med morsmelkerstatning, ei heller at fødsler nødvendigvis skulle foregå liggende. 

Fra 1970-tallet arrangerte hun svangerskaps- og foreldreforberedende kurs hvor hun oppfordret deltagerne til å skrive ned sin fødselshistorie. Eli’s pionerarbeid og systematiserte kunnskap har lagt grunnlaget for etterutdanningskursene som i dag arrangeres av faggruppen for kvinnehelse i NFF. 

Eli omtales som ‘saccosekkens mor’ og ble etter hvert sentral i utformingen av jordmor utdanningen. Sammen med Elisabet Helsing etablerte hun i 1968 Ammehjelpen og de to gav ut veilederen "Hvordan du ammer ditt barn". Ikke nok med det, i 1986 tok- hun hovedfag i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo på temaet svangerskapskontroll. 

Eli har utgitt en rekke bøker og fag- og forskningsartikler og veiledere innen kvinnehelse, som ofte rettet seg mot et allment publikum. Undersøkelsen "Bekken og korsryggsmerter i svangerskapet" og bøkene "Fysioterapi og fødsel" og "Fødende krefter" som hun skrev sammen med fysioterapeut Nanna Biørnstad, ble en "bibel" for klinikere og et utgangpunkt for å tette kunnskapshull i forskningen. 

Mange av oss vil huske Eli som den nysgjerrige og interesserte forskeren hun var. Hun deltok i Ammeundersøkelsen og i organiseringen av en stor spørreundersøkelse om gravides kår i regi av Institutt for forebyggende medisin ved Universitetet i Oslo. Eli påtok seg å personlig samle inn spørreskjemaene hos jordmødre rundt i landet, per bil og til dels med fire barn og telt i baksetet. Ifølge Eli var det den beste måten å sikre høy svarprosent. Hun har vært tilknyttet Folkehelseinstituttet som gjesteforsker, også etter at hun ble pensjonist. 

Eli var også på 90-tallet en viktig og innflytelsesrik bidragsyter og medarbeider ved Kompetansesenteret i fysioterapi. Her deltok hun i ulike utdannings-, utviklings og forskningsprosjekter og var bl.a instrumentell i å få med spørsmål om bekkensmerter i den store Norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) ved Folkehelseinstituttet. Spørsmål som har gitt nyttig kunnskap og bidratt til flere doktorgrader innen fysioterapi og kvinnehelse. 

Eli var lysende interessert i fagutvikling og forskning i fysioterapi fra ulike ståsteder. Hun var modig, respektfull, varm og inkluderende. Alltid imøtekommende, omsorgsfull, generøs og samarbeidsvillig på tvers av fag og forskningstradisjoner. En beskjeden pioner i utvikling av kvinnehelsefeltet i fysioterapifaget.

Ved siden av å være æresmedlem av Ammehjelpen, var Eli æresmedlem i Faggruppen for kvinnehelse i NFF, en faggruppe hun var med å starte i 1967. 

Svært fortjent ble Eli i 2006 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for "helsefremmende arbeid innen svangerskap og fødsel".