Kostnader relatert til ryggsmerter hos eldre

Rikke Munk Killingmo, fysioterapeut PhD. Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi, fakultet for helsevitenskap, OsloMet - storbyuniversitetet.

Hovedveileder:Margreth Grotle, OsloMet og Oslo universitetssykehus.

Biveileder: Kjersti Storheim, Oslo universitetssykehus og OsloMet.

Originaltittel: Cost of Illness due to Back Pain in Older People. Healthcare utilization, modifiable prognostic factors, and the measurement properties of self-reported productivity loss using the iMTA Productivity Cost Questionnaire.

Disputas fant sted 28. Oktober 2022.

Ryggsmerter medfører betydelige samfunnsmessige kostnader. For å bedre bruken av begrensede ressurser og redusere belastningen på helsevesenet, er det viktig å kartlegge helsetjenesteforbruk, relaterte kostnader samt å identifisere modifiserbare prognostiske faktorer for høye kostnader relatert til helsetjenesteforbruk. Ingen slike studier har blitt utført på et utvalg av utelukkende eldre, til tross for at forekomsten av å søke helsehjelp for ryggsmerter øker med alderen. For å fremme helhetlige helseøkonomiske vurderinger, er det behov for valide instrumenter som måler produktivitetskostnader. Produktivitetskostnader reflekterer ofte en stor del av total kostnaden knyttet til helse- og helsetiltak.

Hovedmålet med avhandlingen var å utvikle ny kunnskap om kostnader relatert til ryggsmerter blant eldre; å beskrive helsetjenesteforbruk og estimere relaterte kostnader blant eldre som søker primærhelsetjeneste på grunn av ryggsmerter (artikkel 1) samt å identifisere modifiserbare prognostiske faktorer for høye kostnader relatert til helsetjenesteforbruk (artikkel 2). Et sekundært mål var å evaluere måleegenskapene til «the iMTA Productivity Cost Questionnaire (iPCQ)» (artiklene 3 og 4).

Artiklene 1 og 2 var kohortstudier med ett års oppfølging. Data fra «Back Complaints in the Elders (BACE)» konsortiet i Norge (BACE-N) og Nederland (BACE-D) ble brukt. I artikkel 1 ble helsetjenesteforbruk og relaterte kostnader beskrevet for BACE-N utvalget. Ett års gjennomsnitts totalkostnad per pasient ble estimert til €825. Den største kostnadskategorien var primærhelsetjenestekonsultasjoner. Bildediagnostikk frekvensen var 34%. Totalt 34-45% av pasientene brukte medisiner, den mest brukte typen var paracetamol. I artikkel 2 ble mulige modifiserbare prognostiske faktorer for høye kostnader relatert til helsetjenesteforbruk identifisert i BACE-N og replikert i BACE-D. Fire modifiserbare prognostiske faktorer ble identifisert og replikert: en høyere grad av smerteintensitet, funksjonsbegrensninger og depresjon samt en lavere grad av fysisk helserelatert livskvalitet. I artiklene 3 og 4 ble innholds-, konstrukt-, og kriterievaliditet samt test-retest reliabilitet av iPCQ evaluert i to norske utvalg av personer med muskel- og skjelettplager. Artikkel 3 var en tverrsnittstudie, med en test-retest-vurdering. Artikkel 4 var en tverrsnittstudie, inkludert offentlig registerdata for sykefravær målt ett år retrospektivt. Innholdsvaliditeten til iPCQ ble funnet å være tilstrekkelig, konstruktvaliditeten ble bekreftet, og test-re-test reliabiliteten var akseptabelt. Selvrapportert produktivitetstap målt med iPCQ samsvarte godt med offentlig registerdata for forekomst og varighet av sykefravær. Imidlertid dekker ikke iPCQ deltidssykefravær og overestimerte antall dager med fullstendig sykefravær med median 17 dager.

Implikasjoner

Å redusere bruken av bildediagnostikk og paracetamol ser ut til å være viktige områder for kvalitetsforbedring i primærhelsetjenestebehandlingen av eldre pasienter med ryggsmerter. I tillegg er smerteintensitet, funksjonsbegrensninger, depresjon og fysisk helserelatert livskvalitet mulige målområder for intervensjoner rettet mot å redusere høye kostnader knyttet til helsetjenesteforbruk blant disse pasienter. Instrumentet iPCQ kan anbefales som et nyttig verktøy for å måle produktivitetskostnader blant personer med muskel- og skjelettplager.

Artikler

1. Killingmo RM, Storheim K, van der Windt DA, Zolic-Karlsson Z, Vigdal ØN, Kretz L, Småstuen MC, Grotle M (2022). Healthcare utilization and related costs among older people seeking primary care due to back pain: findings from the BACE-N cohort study. BMJ Open. DOI: 10.1136/bmjopen-2021-057778

2. Killingmo RM, Chiarotto A, van der Windt D, Storheim K, Bierma-Zeinstra SMA, Småstuen MC, Zolic-Karlsson Z, Vigdal ØN, Koes BW, Grotle M (2022). Modifiable prognostic factors of high costs related to healthcare utilization among older people seeking primary care due to back pain: an identification and replication study. BMC Health Serv Res. DOI: 10.1186/s12913-022-08180-2

3. Munk R, Storheim K, Småstuen MC, Grotle M (2019). Measuring Productivity Costs in Patients With Musculoskeletal Disorders: Measurement Properties of the Institute for Medical Technology Assessment Productivity Cost Questionnaire. Value Health. DOI: 10.1016/j.jval.2019.07.011

4. Killingmo RM, Tveter AT, Småstuen MC, Storheim K, Grotle M (2021). Comparison of self-reported and public registered absenteeism among people on long-term sick leave due to musculoskeletal disorders: criterion validity of the iMTA Productivity Cost Questionnaire. Eur J Health Econ. DOI:10.1007/s10198-021-01294-0