Kognitiv testing av pasienter kan endre praksis

Bjarne Vad Nilsen, Msc., fysioterapeut i Trondheim kommune. bvnilsen@online.no. 

Fagkronikker vurderes redaksjonelt.  

Kognitiv testing vil kunne gi økt innsikt som forbedrer forståelse, behandlingseffekt, forebyggende helsearbeid og prognose for personer med kognitiv svikt. 

I rapporten "Tid for handling, personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste" (1) beskrives flere faktorer som skal bidra til å løse fremtidens utfordringer. Riktig oppgavedeling som starter med folkehelsearbeid, forebygging, tidlig innsats, helsefremmende arbeid og styrking av befolkningens helsekompetanse er blant det som nevnes. Fysioterapeuter møter ofte utfordringer relatert til demens og alderspsykiatri i sitt daglige arbeid. Mangel på motivasjon, initiativ, beslutningsevne og "egendrive" kan påvirke behandlingsresultater negativt. Disse faktorene vil ha potensial til å kunne forklares via kartlegging av kognitive ressurser.  

Fysioterapi i Trondheim kommune nå og i fremtiden

I Trondheim kommune er gjennomsnittsalderen på pasientene i fysioterapitjenesten 84 år (2). I Trøndelag er prevalensen for mild kognitiv svikt (MCI) 35,3 %, mens prevalensen for demens er 14,6 % for eldre over 70 år (3). Med en økning i andelen eldre mot 2035, er det klart at Trondheim kommune fokuserer på tidlig innsats og hverdagsmestring (4). Et sentralt tema for fysioterapeuter i Trondheim kommune er å hjelpe eldre til å bo hjemme lengst mulig. Dette krever høy iboende kapasitet, som inkluderer kroppens fysiske og mentale ressurser som bevegelsesevne, muskelstyrke, syn, hørsel, kognisjon og psykologisk kapasitet.  

Skrøpelighet

Vi har et uttrykk på jobben: "Ut av døra-syndromet." Dette refererer til eldre som sjelden forlater hjemmet. Noe som fører til mangelfull fysisk aktivitet, sosial og kognitiv stimulering. Både psykiatriske diagnoser og gradientutfordringen kan påvirke helsevalg, og potensielt føre til isolasjon og manglende compliance i forhold til nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet. Dårlige helsevalg er en prognostisk faktor for både fysisk og kognitiv funksjon. Manglende motivasjon, initiativ og compliance kan være tegn på kognitiv svikt. Eldre pasienter med kognitiv svikt kan ha vanskelig for å forstå eller følge opp anbefalinger fra helsepersonell, noe som kan påvirke behandlingsresultatene negativt. Ved å teste kognitive funksjoner kan fysioterapeuter få en bedre forståelse av pasientens evne til å følge opp behandling og tilpasse intervensjoner. 

Det er anbefalt at kognitiv testing bør være en del av fallrisiko-kartleggingen. I USA anbefaler fysioterapiforbundet kognitiv testing for å vurdere fallrisiko, men gir ingen spesifikke anbefalinger om hvilke tester som skal brukes (5). For eldre med fallrisiko er det anbefalt å undersøke kognitive faktorer som et ledd i kartleggingen (6). En studie blant Home Care Physical Therapists viste forskjeller i kjennskap, bruk av tester og holdninger til kognitiv testing av pasienter (7).

Dette indikerer et behov for økt bevissthet og opplæring blant fysioterapeuter også i Norge. 

Det er planlagt prosjekter i fysioterapitjenesten i Trondheim der hensikten er økt samarbeid med fastleger. Her er poenget ikke bare å kartlegge om pasienter er inaktive, har MCI, “ut av døra syndromet”, eller er på vei inn i en frailty tilstand. Like viktig er det å ha systemer for når og hvor disse pasientene skal henvises videre.  

Digitale hjelpemidler

Bruken av digitale hjelpemidler får trolig en eksponentiell vekst i helsevesenet de neste årene. Kan digital kartlegging av kognitive ferdigheter være aktuelt? Om noen år, når flere eldre har digital kompetanse, vil kanskje kognitiv kartlegging foregå på en litt annen måte enn 100% ansikt til ansikt som i dag. Uansett vil kommunikasjon, relasjon, empati og verdighet være sentrale faktorer.  

Hvorfor bør fysioterapeuter starte med kognitiv testing av pasienter?

Det kan være flere grunner til å teste eldre kognitivt, spesielt for å forstå manglende compliance, motivasjon og initiativ. Selv om ikke alle med MCI utvikler demens, kan kognitiv testing være nyttig. Tidlig testing kan gi mulighet for tidlig intervensjon og behandling, øke bevisstheten om relevante tiltak og potensielt forbedre sykdomsforløpet. Testing kan også bidra til å utelukke reversible årsaker til kognitiv svikt, som delir, depresjon, bivirkninger av medikamenter og vitaminmangel. En kognitiv vurdering kan støtte beslutningstaking ved å veilede pasienter og pårørende i viktige helserelaterte beslutninger. 

Tidlig intervensjon er nøkkelen til å forebygge eller bremse utviklingen av kognitiv svikt. Fysioterapeuter kan spille en viktig rolle i dette arbeidet ved å identifisere tidlige tegn på kognitive utfordringer og initiere passende tiltak. Dette kan inkludere både fysiske og kognitive tiltak, samt rådgivning om livsstilsfaktorer som kosthold og søvn. 

Til tross for mange potensielle fordeler, er det også utfordringer knyttet til kognitiv testing i fysioterapeuters praksis. En viktig utfordring er behovet for tilstrekkelig opplæring og ressurser. Fysioterapeuter må læres opp til å bruke kognitive tester på en god og effektiv måte. Opplæring er da helt nødvendig, noe som krever både tid og innsats.  

Etiske hensyn og pasientens autonomi

Etiske hensyn er avgjørende når det gjelder kognitiv testing. Det er viktig å respektere pasientens autonomi og verdighet gjennom hele prosessen (8). Dette innebærer å gi pasientene tilstrekkelig informasjon om testene og deres formål, samt gode rutiner for å sikre informert samtykke. Videre er det viktig å være oppmerksom på potensielle misforståelser og stigma knyttet til kognitive tester, og å håndtere disse på en sensitiv måte. Jeg mener at man ved å inkludere kognitiv testing i fysioterapeuters praksis kan bidra til å forbedre eldreomsorgen. Med tilstrekkelig opplæring og ressurser kan fysioterapeuter spille en viktig rolle i tidlig identifisering og tilpasning av behandling ved kognitive utfordringer. Dette kan bidra til å forbedre pasientens livskvalitet, redusere risikoen for fall og andre helseproblemer, og hjelpe eldre til å bo hjemme lengst mulig. I denne sammenhengen blir det viktig å samarbeide med andre helseprofesjoner, men også bruke teknologi på en hensiktsmessig måte.  

Litteratur 

1. NOU. 2023:4 (2023). Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Norges offentlige utredninger. Helse- og omsorgsdepartementet.  https://www.regjeringen.no/contentassets/337fef958f2148bebd326f0749a1213d/no/pdfs/nou202320230004000dddpdfs.pdf 

2. Meisingset I, Bjerke J, Taraldsen K. et al. (2021). Patient characteristics and outcome in three different working models of homebased rehabilitation: a longitudinal observational study in primary health care in Norway. BMC Health Services Research 21:887. https://bmchealthservres.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12913-021-06914-2 

3. Gjøra L, Strand BH, Bergh S. et al. (2021). Current and Future Prevalence Estimates of Mild Cognitive Impairment, Dementia, and Its Subtypes in a Population-Based Sample of People 70 Years and Older in Norway: The HUNT Study. J Alzheimers Dis 79(3):1213-1226. doi: 10.3233/JAD-201275. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7990439/ 

4. Trondheim kommune eldreplan 2016-2026 (2016). Trondheim kommune. Grafisk senter. https://www.trondheim.kommune.no/globalassets/10-bilder-og-filer/04-helse-og-velferd/ergoterapitjenester/infosenteret/eldreplan.pdf  

5. Avin KG, Hanke TA, Kirk-Sanchez N. et al. (2015). Management of falls in community-dwelling older adults: clinical guidance statement from the Academy of Geriatric Physical Therapy of the American Physical Therapy Association. Practice Guideline Phys Ther Jun;95(6):815-34. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4757637/ 

6. Blackwood J, Martin A. (2017). Screening for Cognitive Impairment as a Part of Falls Risk Assessment in Physical Therapist Practice. J Geriatr Phys Ther. Oct/Dec;40(4):197-203. https://journals.lww.com/jgpt/abstract/2017/10000/screening_for_cognitive_impairment_as_a_part_of.4.aspx

7. Miles JD, Staples WH, Lee DJ. (2019). Attitudes About Cognitive Screening: A Survey of Home Care Physical Therapists. J Geriatr Phys Ther. Oct/Dec;42(4):294-303. https://journals.lww.com/jgpt/abstract/2019/10000/attitudes_about_cognitive_screening__a_survey_of.13.aspx 

8. Krohne K, Slettebø Å, Bergland A. (2011). Cognitive screening tests as experienced by older hospitalised patients: a qualitative study. Scand J Caring Sci Dec;25(4):679-87. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1471-6712.2011.00878.x