Bjarne Vad Nilsen, Msc., fysioterapeut i Trondheim kommune. bvnilsen@online.no.
Fagkronikker vurderes
redaksjonelt.
Kognitiv testing vil
kunne gi økt innsikt som forbedrer forståelse, behandlingseffekt, forebyggende
helsearbeid og prognose for personer med kognitiv svikt.
I rapporten "Tid
for handling, personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste" (1)
beskrives flere faktorer som skal bidra til å løse fremtidens utfordringer.
Riktig oppgavedeling som starter med folkehelsearbeid, forebygging, tidlig
innsats, helsefremmende arbeid og styrking av befolkningens helsekompetanse er
blant det som nevnes. Fysioterapeuter møter ofte utfordringer relatert til
demens og alderspsykiatri i sitt daglige arbeid. Mangel på motivasjon,
initiativ, beslutningsevne og "egendrive" kan påvirke
behandlingsresultater negativt. Disse faktorene vil ha potensial til å kunne forklares
via kartlegging av kognitive ressurser.
Fysioterapi i Trondheim kommune nå og i fremtiden
I Trondheim kommune er
gjennomsnittsalderen på pasientene i fysioterapitjenesten 84 år (2). I
Trøndelag er prevalensen for mild kognitiv svikt (MCI) 35,3 %, mens prevalensen
for demens er 14,6 % for eldre over 70 år (3). Med en økning i andelen eldre
mot 2035, er det klart at Trondheim kommune fokuserer på tidlig innsats og
hverdagsmestring (4). Et sentralt tema for fysioterapeuter i Trondheim kommune
er å hjelpe eldre til å bo hjemme lengst mulig. Dette krever høy iboende
kapasitet, som inkluderer kroppens fysiske og mentale ressurser som
bevegelsesevne, muskelstyrke, syn, hørsel, kognisjon og psykologisk
kapasitet.
Skrøpelighet
Vi har et uttrykk på
jobben: "Ut av døra-syndromet." Dette refererer til eldre som sjelden
forlater hjemmet. Noe som fører til mangelfull fysisk aktivitet, sosial og
kognitiv stimulering. Både psykiatriske diagnoser og gradientutfordringen kan
påvirke helsevalg, og potensielt føre til isolasjon og manglende compliance i
forhold til nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet. Dårlige helsevalg er
en prognostisk faktor for både fysisk og kognitiv funksjon. Manglende
motivasjon, initiativ og compliance kan være tegn på kognitiv svikt. Eldre
pasienter med kognitiv svikt kan ha vanskelig for å forstå eller følge opp
anbefalinger fra helsepersonell, noe som kan påvirke behandlingsresultatene
negativt. Ved å teste kognitive funksjoner kan fysioterapeuter få en bedre
forståelse av pasientens evne til å følge opp behandling og tilpasse
intervensjoner.
Det er anbefalt at
kognitiv testing bør være en del av fallrisiko-kartleggingen. I USA anbefaler
fysioterapiforbundet kognitiv testing for å vurdere fallrisiko, men gir ingen
spesifikke anbefalinger om hvilke tester som skal brukes (5). For eldre med
fallrisiko er det anbefalt å undersøke kognitive faktorer som et ledd i
kartleggingen (6). En studie blant Home Care Physical Therapists viste
forskjeller i kjennskap, bruk av tester og holdninger til kognitiv testing av
pasienter (7).
Dette indikerer et
behov for økt bevissthet og opplæring blant fysioterapeuter også i Norge.
Det er planlagt
prosjekter i fysioterapitjenesten i Trondheim der hensikten er økt samarbeid
med fastleger. Her er poenget ikke bare å kartlegge om pasienter er inaktive,
har MCI, “ut av døra syndromet”, eller er på vei inn i en frailty tilstand.
Like viktig er det å ha systemer for når og hvor disse pasientene skal henvises
videre.
Digitale hjelpemidler
Bruken av digitale
hjelpemidler får trolig en eksponentiell vekst i helsevesenet de neste årene.
Kan digital kartlegging av kognitive ferdigheter være aktuelt? Om noen år, når
flere eldre har digital kompetanse, vil kanskje kognitiv kartlegging foregå på
en litt annen måte enn 100% ansikt til ansikt som i dag. Uansett vil
kommunikasjon, relasjon, empati og verdighet være sentrale faktorer.
Hvorfor bør fysioterapeuter starte med kognitiv testing av
pasienter?
Det kan være flere
grunner til å teste eldre kognitivt, spesielt for å forstå manglende
compliance, motivasjon og initiativ. Selv om ikke alle med MCI utvikler demens,
kan kognitiv testing være nyttig. Tidlig testing kan gi mulighet for tidlig
intervensjon og behandling, øke bevisstheten om relevante tiltak og potensielt
forbedre sykdomsforløpet. Testing kan også bidra til å utelukke reversible
årsaker til kognitiv svikt, som delir, depresjon, bivirkninger av medikamenter
og vitaminmangel. En kognitiv vurdering kan støtte beslutningstaking ved å
veilede pasienter og pårørende i viktige helserelaterte beslutninger.
Tidlig intervensjon er
nøkkelen til å forebygge eller bremse utviklingen av kognitiv svikt.
Fysioterapeuter kan spille en viktig rolle i dette arbeidet ved å identifisere
tidlige tegn på kognitive utfordringer og initiere passende tiltak. Dette kan
inkludere både fysiske og kognitive tiltak, samt rådgivning om livsstilsfaktorer
som kosthold og søvn.
Til tross for mange
potensielle fordeler, er det også utfordringer knyttet til kognitiv testing i
fysioterapeuters praksis. En viktig utfordring er behovet for tilstrekkelig
opplæring og ressurser. Fysioterapeuter må læres opp til å bruke kognitive
tester på en god og effektiv måte. Opplæring er da helt nødvendig, noe som
krever både tid og innsats.
Etiske hensyn og pasientens autonomi
Etiske hensyn er
avgjørende når det gjelder kognitiv testing. Det er viktig å respektere
pasientens autonomi og verdighet gjennom hele prosessen (8). Dette innebærer å
gi pasientene tilstrekkelig informasjon om testene og deres formål, samt gode
rutiner for å sikre informert samtykke. Videre er det viktig å være oppmerksom
på potensielle misforståelser og stigma knyttet til kognitive tester, og å
håndtere disse på en sensitiv måte. Jeg mener at man ved å inkludere kognitiv
testing i fysioterapeuters praksis kan bidra til å forbedre eldreomsorgen. Med
tilstrekkelig opplæring og ressurser kan fysioterapeuter spille en viktig rolle
i tidlig identifisering og tilpasning av behandling ved kognitive utfordringer.
Dette kan bidra til å forbedre pasientens livskvalitet, redusere risikoen for
fall og andre helseproblemer, og hjelpe eldre til å bo hjemme lengst mulig. I
denne sammenhengen blir det viktig å samarbeide med andre helseprofesjoner, men
også bruke teknologi på en hensiktsmessig måte.
Litteratur
1. NOU. 2023:4 (2023).
Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.
Norges offentlige utredninger. Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/337fef958f2148bebd326f0749a1213d/no/pdfs/nou202320230004000dddpdfs.pdf
2. Meisingset I,
Bjerke J, Taraldsen K. et al. (2021). Patient characteristics and
outcome in three different working models of homebased rehabilitation: a
longitudinal observational study in primary health care in Norway. BMC Health
Services Research 21:887. https://bmchealthservres.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12913-021-06914-2
3. Gjøra L, Strand BH,
Bergh S. et al. (2021). Current and Future Prevalence Estimates of
Mild Cognitive Impairment, Dementia, and Its Subtypes in a Population-Based
Sample of People 70 Years and Older in Norway: The HUNT Study. J Alzheimers Dis 79(3):1213-1226. doi:
10.3233/JAD-201275. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7990439/
4. Trondheim kommune
eldreplan 2016-2026 (2016). Trondheim kommune. Grafisk senter. https://www.trondheim.kommune.no/globalassets/10-bilder-og-filer/04-helse-og-velferd/ergoterapitjenester/infosenteret/eldreplan.pdf
5. Avin KG, Hanke TA,
Kirk-Sanchez N. et al. (2015). Management of falls in
community-dwelling older adults: clinical guidance statement from the Academy
of Geriatric Physical Therapy of the American Physical Therapy Association.
Practice Guideline Phys Ther Jun;95(6):815-34. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4757637/
6.
Blackwood J, Martin A. (2017). Screening for Cognitive Impairment as a Part of
Falls Risk Assessment in Physical Therapist Practice. J Geriatr Phys Ther.
Oct/Dec;40(4):197-203. https://journals.lww.com/jgpt/abstract/2017/10000/screening_for_cognitive_impairment_as_a_part_of.4.aspx
7.
Miles JD, Staples WH, Lee DJ. (2019). Attitudes About Cognitive Screening: A
Survey of Home Care Physical Therapists. J Geriatr Phys Ther.
Oct/Dec;42(4):294-303. https://journals.lww.com/jgpt/abstract/2019/10000/attitudes_about_cognitive_screening__a_survey_of.13.aspx
8. Krohne K, Slettebø
Å, Bergland A. (2011). Cognitive screening tests as experienced
by older hospitalised patients: a qualitative study. Scand J Caring Sci
Dec;25(4):679-87. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1471-6712.2011.00878.x
