Fysioterapeutar sine erfaringar med Sterk og stødig for heimebuande eldre – ein kvalitativ studie

Ane Brekke, BSc. fysioterapeutkandidat, Høgskulen på Vestlandet og Steinkjer kommune.

Bård Erik Bogen, fysioterapeut, PhD. Førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet.

Ingebjørg Kyrdalen, fysioterapeut, PhD.-stipendiat og fagkonsulent Nasjonalt senter for aldring og helse. 

Lill Anette Juvik, PhD.-stipendiat og høgskulelektor, RN, Helse Førde og Høgskulen på Vestlandet. lill.anette.juvik@helse-forde.no. (Korresponderende forfatter). 

Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 5.november 2024.  Ingen interessekonflikter oppgitt. Kyrdalen er tilsett i Nasjonal senter for aldring og helse, som har fagleg ansvar for Sterk og stødig. Kyrdalen har bidrege med ide og utforming og kritisk revisjon av innhald.

Samandrag 

Hensikt: Å undersøkje fysioterapeutar sine erfaringar med å rekruttere, lære opp og rettleie frivillige instruktørar som skal ha ansvar for å leie Sterk og stødig-treningsgrupper som ein del av kommunen sitt fallførebyggande tilbod til heimebuande eldre.

Metode: Fire individuelle djupneintervju med fysioterapeutar tilsett i ulike kommunar vart analysert med systematisk tekstkondensering.

Funn: Fem tema vart funne: (1) Ei naturleg rolle som skapar variasjon i arbeidskvardagen, (2) Rekruttering – ei ny rolle, (3) Frivillige som brubyggjarar for kunnskapsformidling, (4) Kontinuerleg rettleiing for å sikre riktig dosering og (5) Sterk og stødig for målgruppa?

Studien syner at opplærings- og rettleiingsrolla i Sterk og stødig vart opplevd som naturleg, og prega av tryggheit, kompetanse og ei positiv haldning til å arbeide førebyggande med målgruppa. Frivillige instruktørar fungerte som kunnskapsformidlarar om trening og fallførebygging til gruppedeltakarane. Å rekruttere eigna frivillige instruktørar var essensielt for både treningseffekt og drift av tilbodet, men var også ressurskrevjande for fysioterapeutane. Synet på å inkludere deltakarar utanfor målgruppa varierte.

Konklusjon: Fysioterapeutane opplever at arbeidsoppgåver knytt til Sterk og stødig integrerast naturleg inn i eiga rolle. Trass krevjande rekrutteringsarbeid, vert samarbeidet med frivillige gruppeinstruktørar ein viktig ressurs i det fallførebyggande arbeidet. Å finne gode løysingar knytte til rekrutteringsarbeid er sentralt.

Nøkkelord: Fysioterapi, fallførebygging, Sterk og stødig.

Abstract 

Physiotherapists' Experiences with “Sterk og Stødig” for Home-Dwelling Older Adults – A Qualitative Study 

Aim: To explore physiotherapists' experiences with recruiting, training, and supervising volunteer instructors responsible for leading Sterk og stødig (English: Strong and Steady) exercise groups as part of the municipality's fall prevention services for home-dwelling older adults.

Method: Four individual in-depth interviews with physiotherapists employed across various municipalities were analysed using systematic text condensation.

Findings: Five themes were identified: (1) A natural role that provides variety in the workday, (2) Recruitment – a new role, (3) Volunteers as bridges for knowledge sharing, (4) Continuous supervision to ensure correct exercise dosage, and (5) Strong and Steady for the target group?

The study shows that the training and supervisory roles in Strong and Steady were perceived as natural, characterised by confidence, competence, and a positive attitude towards preventive work with the target group. Volunteer instructors served as knowledge facilitators on exercise and fall prevention for group participants. Recruiting suitable volunteer instructors was essential for both training effectiveness and program continuity but was also resource-intensive for the physiotherapists. There were differing views on including group participants outside the target group.

Conclusion: Physiotherapists find that tasks related to the Strong and Steady program align well with their professional roles. Despite the resource-intensive nature of recruitment, collaboration with volunteer group instructors serves as a valuable resource in fall prevention efforts. Identifying appropriate solutions related to recruitment work is essential.

Keywords: Physiotherapy, fall prevention, Strong and Steady.

Innleiing

Samstundes med at det vert fleire eldre i befolkninga fører nedgang i fødselstala til færre arbeidstakarar som kan ivareta framtidas helsetenester [1]. Frivillig innsats kan spele ei viktig rolle for å møte behova som følgje av endra demografi i Noreg, særleg i lys av reformer som Leve heile livet og Bu trygt heime, der tiltak for å styrke eldrehelse og fremje aktiv aldring er sentrale [1, 2]. Nasjonale faglege råd for fallforebygging vektlegg styrke- og balansetrening for heimebuande eldre som eit viktig strategisk tiltak [3], og fysioterapeutar spelar ei nøkkelrolle i å førebyggje funksjonssvikt og fall hos heimebuande eldre [4].

Fleire treningsprogram har vist seg effektive i å førebygge fall hos eldre [5, 6]. Sterk og stødig (S&s) er eit treningsprogram som bygger på Otago Exercise Programme (OEP), eit av programma med best evidens for førebygging av fall hos eldre [7]. I ein norsk studie har OEP vist seg å vere meir effektiv i grupper enn som heimetrening [8]. S&s er eit førebyggande gruppetreningstilbod som vert leia av frivillige instruktørar [9]. Målgruppa for treningsgruppene er heimebuande eldre over 65 år som kjenner seg ustø eller har begynnande funksjonssvikt [10]. Treningsgruppene møtast ein gang i veka, med anbefalt eigentrening utanom [11]. Ein norsk studie viste at deltakarane i gruppetilbodet S&s fekk betring i fysisk funksjon gjennom ein 12-vekers treningsperiode, utan skilnad i effekt mellom ein og to treningsøkter per veke [12] .

Fysioterapeutar tilsette i kommunale fysioterapitenester eller frisklivssentralar har ansvar for opplæring og rettleiing av frivillige instruktørar etter å ha gjennomført kurs for å bli S&s-rettleiarar. Sertifiserte rettleiarar held instruktørkurs for frivillige ved å bruke kursopplegg og materiell utvikla for S&s, og dei følger opp og rettleiar instruktørane regelmessig etter oppstart [10]. S&s-rettleiar skal observere treningsøktene minst ein gang kvart halvår og gje målretta rettleiing til dei frivillige instruktørane. For å kvalitetssikre tilbodet og ivareta instruktørane, vert det gjennomført instruktørsamlingar kvart halvår [10, 11].

S&s skal vere forankra i kommunen si fysioterapiteneste eller frisklivssentral, og modellen har tydelege organisatoriske og faglege funderte rammer for etablering og drift, som skal sikre at både instruktørar og deltakarar vert ivaretekne. Faktorar som god organisering, tilstrekkeleg opplæring og meiningsfulle arbeidsoppgåver med klåre definerte mål er vist å vere tett knytt til frivillige medarbeidarar si tilfredsheit og motivasjon til å bli i rolla over tid [13]. Rettleiarkurset skal gjere fysioterapeutar i stand til å kurse og rettleie frivillige i eigen kommune, noko som er avgjerande for kvaliteten på tilbodet. Til trass for auka fokus på frivilligheit i helse- og omsorgstenestene i nasjonale føringar [1, 2, 14], finst det lite empirisk forsking på korleis fysioterapeutar opplever ei slik rolle som inneber både opplæringsansvar og kontinuerleg rettleiingsansvar. I S&s er det fysioterapeuten som har den viktigaste rolla i å legge til rette for dette. Derfor er det viktig å få innsikt i deira erfaringar med denne rolla og arbeidsforma. I takt med den aukande eldrebefolkninga vil det sannsynlegvis vere nødvendig med frivillig innsats i helsetenesta framover for å kunne tilby eit tilstrekkeleg tilbod innan fallførebygging.

Hensikta med denne studien var derfor å undersøkje fysioterapeutar sine erfaringar med å rekruttere, lære opp og rettleie frivillige instruktørar som skal ha sjølvstendig ansvar for å leie S&s-treningsgrupper som del av kommunen sitt fallførebyggande tilbod til heimebuande eldre. 

Metode

Studien har eit utforskande, induktivt, kvalitativt design. Metoden byggjer på det fortolkande paradigmet, der subjektivitet vert anerkjent og undersøkt med forskaren som eit sentralt reiskap. Forfattarane har interesse for helsefremjande og førebyggande arbeid, og to har erfaring med kvalitative forskingsmetodar.

Forskingskontekst og utval

Gjennom Nasjonalt senter for aldring og helse fekk vi oversikt over aktive S&s-kommunar og materiellet som blir nytta i opplæring og rettleiing. Førsteforfattaren deltok på opplæring som S&s-rettleiar. Invitasjon vart sendt til utvalde kommunar basert på storleik og pragmatiske omsyn til gjennomføring av intervju. Fire tilsette frå ulike kommunar, med sertifisering som S&s-rettleiarar og som arbeidde etter den reviderte modellen [9], vart rekrutterte: ein bykommune og tre distriktskommunar (Tabell 1). Alle hadde ei sentral rolle som rettleiarar i S&s i eigen kommune og vert vidare omtalt som informantar.

Datainnsamling

Fire semistrukturerte intervju vart gjennomførte våren 2024. Intervjuguiden omfatta overordna tema som rolle, opplæring, rettleiing og gjennomføring, samt forslag til oppfølgingsspørsmål. Førsteforfattaren gjennomførte intervjua, som varte frå 40 til 60 minuttar. To vart gjennomførte i eigna rom ved informantane sin arbeidsstad og to via videotenesta Zoom. I intervjusituasjonen var det viktig å la informantane fortelje om sine varierte erfaringar knytt til alle tema i intervjuguiden [15].

Analyse

Analysen vart utført av første- og sisteforfattar. Datamaterialet vart analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering, ein metode som eignar seg for tematisk tverrgåande analyse av kvalitative data. Analyseprosessen bestod av fire trinn [15]. Vi danna oss eit heilskapleg inntrykk ved å lese gjennom heile det transkriberte materialet og identifisere førebelse tema. Med desse førebelse tema som utgangspunkt vart kvart intervju systematisk gjennomgått for å identifisere og kode tekstfragment som inneheldt informasjon om forskingsspørsmålet. For kvar av kodegruppene vart det utvikla eit kondensat som samanfatta innhaldet for alle meiningsberande einingar. Til slutt beskreiv vi dei mest relevante sidene, fellestrekka og variasjonane i materialet ved å samanfatte ein analytisk tekst, illustrert med sitat og overskrifter som oppsummerte innhaldet i funnkategoriane.

Etiske vurderingar

Studien er godkjent av Sikt personverntenester ved Høgskulen på Vestlandet (ref.nr.: 149051). Deltaking i studien var frivillig og basert på skriftleg samtykke. Materialet er anonymisert før publisering.

Funn

Fem funnkategoriar vart utvikla gjennom analysen og representerer utvalde hovudfunn: (1) Ei naturleg rolle som skapar variasjon i arbeidskvardagen, (2) Rekruttering – ei ny rolle, (3) Frivillige som brubyggjar for kunnskapsformidling, (4) Kontinuerleg rettleiing for å sikre riktig dosering, og (5) Sterk og stødig for målgruppa?

Ei naturleg rolle som skapar variasjon i arbeidskvardagen  

Informantane erfarte opplæring og rettleiing av frivillige instruktørar som ein naturleg del av arbeidet, noko som skapte ein variert arbeidsdag. Dei følgde S&s-modellen med utarbeidd materiell og følte seg trygge i rolla når dei hadde ein kvalitetssikra modell og faglege aktørar å støtte seg på.

Det er utruleg godt å ha eit opplegg ein kan seie er forska på og dokumentert. At det er ein grunn til at vi gjer akkurat desse øvingane. Det gjev ein tryggheit i denne rolla å vite at dette blir gjort over heile landet. Det følast litt bra å ha nokon i ryggen. (3)

Informantane erfarte at ei praktisk tilnærming i opplæring og rettleiing gjorde frivillige instruktørar trygge på øvingane og ga dei ei god forståing av føremålet. Ein informant hadde positive erfaringar med å la dei frivillige hospitere på S&s-gruppetreningar før dei sjølve leia eigne grupper.

Eg synst det er veldig relevant å rettleie ute i gruppene, der dei faktisk er, i staden for at vi tek det inne på eit rom som er heilt ute av situasjonen dei faktisk skal fungere i. (2)

Informantane var positive til at dei gjennom frivillige kunne nå fleire innbyggjarar. Informanten frå bykommunen la særleg vekt på at S&s ga eit tilbod til deltakarar som ikkje hadde hatt eit passande tilbod tidlegare, medan informantane frå mindre bygder framheva at eldre i lokalsamfunnet no fekk eit reelt tilbod. Alle opplevde dei frivillige instruktørane som engasjerte og lærevillige.

Eg synst det er veldig motiverande å lære opp og rettleie frivillige. Dei er veldig takksame, synast det er spennande å lære noko nytt og er som regel veldig motivert for jobben. Det er eit avbrekk i kvardagen min også. (4)

Informantane understreka at det var dei som hadde det faglege ansvaret for gruppedeltakarane og treninga. Med kompetanse frå fagutdanninga, eigen praksis og S&s-rettleiingskurset opplevde dei seg kompetente og trygge i å lære opp og rettleie frivillige instruktørar. Kompetansen frå opplæring og rettleiing av brukarar og pasientar frå praksis kunne lett overførast, og alle var positive til den nye rolla deira i S&s. Dei tilpassa rettleiinga til den enkelte frivillige sitt kunnskapsnivå og erfarte at det kunne vere lett å overvurdere deira kunnskap og erfaring med fysisk aktivitet.

Det er veldig stor forskjell på dei [frivillige instruktørar], om dei er interessert og vande med trening eller om det er noko heilt nytt. Så ein må ikkje ta for gitt at dei kan det vi trur dei kan. […] Det er viktig at det gjerast enkelt, grundig og at ein er tolmodig. (3)

Informantane var oppteken av å gje positive tilbakemeldingar og gje frivillige tid til å utvikle seg til trygge og kompetente instruktørar.

Rekruttering – ei ny rolle

Informantane hadde ansvar for å rekruttere eigna frivillige som instruktørar. Dei fokuserte på å avklare motivasjon og forventningar og la vekt på personlege eigenskapar som engasjement, god kommunikasjon og omsorg. Pensjonistar blei gjerne føretrekte framfor yngre. Det var viktig at dei frivillige kunne følgje treningsprogrammet og forplikte seg over lengre tid. Nokon meinte at erfaring med å leie grupper var ein fordel, men ikkje nødvendig, så lenge dei frivillige hadde potensial til å bli trygge instruktørar.

Så er det nokon som ikkje har noko erfaring, men som er heilt glimrande instruktørar likevel på grunn av sin personlegdom. (2)

Personlege møter med frivillige før kurstilbodet blei sett på som positive for å sikre nødvendige avklaringar. Informantane opplevde det utfordrande å avvise ueigna frivillige, men såg det som nødvendig for å unngå meirarbeid.

Vi må stå i det fordi det skaper meir problem å få ein frivillig som ikkje er eigna, for då sitt vi igjen med heile jobben sjølv. (4)

Informantane såg på seg sjølve som koordinatorar og organisatorar i tillegg til opplærings- og rettleiingsrolla. Dei var opptekne av å rekruttere jamleg for å sikre nok instruktørar og fleksibilitet i gruppene.

Mi rolle no er å alltid sørge for at vi har instruktørar på dei ulike gruppene vi har i alle delar av kommunen, følgje dei opp med støtte og gje dei rettleiing når dei treng det. Sørge for at dei har det dei treng, er motivert og føler seg verdsett. (3)

Det var variasjon i rekrutteringsmetodane, og prosessen kunne vere tidkrevjande og utfordrande, spesielt når det gjaldt å oppretthalde og etablere gruppetilbod på ulike stader i distriktskommunar. Dei nytta metodar som jungeltelegrafen og tok direkte kontakt med aktuelle personar. I bykommunen hadde informanten positive erfaringar med å bruke den fysiske marknadsplassen og samarbeid med organisasjonar, med eit bevisst fokus på rekruttering i møte med menneske.

Det er dei som allereie er frivillige instruktørar som kanskje har ein tanke om at ho eller han kan vere aktuell. Så har det vore direkte kontakt med desse personane for å sjå om dei egnar seg for rekruttering. (2)

Informantane opplevde at dei kunne påverke frivillige instruktørar sin motivasjon ved å skape meistringsarenaer og eit sosialt fellesskap, samt ved å vise respekt og anerkjenne innsatsen til dei frivillige.

Frivillige som brubyggjar for kunnskapsformidling

Informantane opplevde det som ei viktig oppgåve å formidle kunnskap og auke helsekompetanse gjennom frivillige til gruppedeltakarane. Ved å dele kunnskap og opparbeide forståing hjå frivillige, erfarte dei at dei indirekte kunne overføre dette til deltakarane.

Berre det at dei [gruppedeltakarane] kjem seg første gong på Sterk og stødig, gjer at dei får eit anna nettverk og aukar kunnskapen om trening og helse. (4)

Fleire informantar la vekt på å fremme ansvar for eiga helse gjennom seniorlivet, spesielt ved å bygge kunnskap om fallførebygging, trening og fysisk aktivitet, og påverke haldningar slik at dette vart overført til gruppedeltakarane.

Det er mykje fokus på det med å trene styrke og balanse for seniorar og instruktørane blir minna på å seie til deltakarane at det ikkje er så farleg å bli støl og sliten dagen etter ei treningsøkt. (3)

Informantane såg det som essensielt å ufarleggjere trening for å sikre positive haldningar til trening i gruppene.

Kontinuerleg rettleiing for å sikre riktig dosering

Fleire informantar meinte at frivillige instruktørar ofte underdoserte treninga for deltakarane. Dei var opptekne av å sikre korrekt treningsdosering og erfarte at instruktørane trengte kontinuerleg rettleiing og støtte. Dette blei gjort gjennom samtalar og repetisjon av treningslære, både individuelt og i grupper på fagsamlingar for frivillige.

Det som ofte går igjen er det med underdosering, at dei ikkje tør å pushe deltakarane hardt nok fordi dei tenker at dei er eldre og skrøpelege. Så det å faktisk forklare dei treningsprinsippa i forhold til for eksempel styrke, slik at instruktørane vågar å stå stødig i at dei kan pushe og dosere i høgare grad enn kva dei kanskje trur. (1)

Ein informant meinte at frivillige instruktørar burde underdosere treninga noko, og dermed ikkje maksimere treningsutbyttet. Dette blei grunngjeve med at frivillige ikkje har den same kompetansen og føresetnadene som fysioterapeutar når det gjeld å ivareta tryggleik og sikre korrekt dosering.

Eg tenker at dei ikkje skal maksimere utbyttet av den timen; det er det fysioterapeuten som skal gjere. Det er meir ei generell innføring i styrke og balanse, der ein sjølv kan progrediere balansen og styrken om ein kjenner for det. (4)

Informantane forventa ikkje at frivillige skulle klare å leie treningsgrupper og samtidig tilpasse progresjon til kvar enkelt deltakar. Dei meinte at deltakarane sjølve måtte tilpasse øvingane til sitt funksjonsnivå ved å velje blant progresjonsalternativa som instruktøren presenterte. Informantane frå distrikta erfarte at fleire instruktørar tilpassa nivået på treninga til deltakarane med lågast funksjonsnivå og understreka at det var viktig å støtte dei i å følgje programmet.

Vi må ha ein tett dialog med dei frivillige instruktørane for å kvalitetssikre det som skjer i gruppene. (1)

Alle hadde positive erfaringar med samarbeid og dialog, og tett kontakt med dei frivillige blei sett på som viktig for å sikre kvaliteten på treninga i gruppene.

Sterk og stødig for målgruppa?

Det var forskjellar mellom sentrale og distriktskommunar når det gjaldt erfaringar med å nå målgruppa. Informanten frå bykommunen erfarte at alle deltakarane var i målgruppa og fokuserte på seleksjon. I distrikta opplevde dei at dei fleste var i målgruppa, men at gruppene også inkluderte deltakarar med både lågare og høgare funksjonsevne.

Ein del av dei som er på trening er kanskje litt sprekare enn det som er målgruppa. I andre tilfelle så er dette det einaste alternativet, så då er vi einig om at vi heller har deltakaren på treningane. (3)

Informantane hadde ulike syn på om gruppene var eigna for deltakarar utanfor målgruppa. I distrikta meinte dei at målet var å nå den primære målgruppa, men dei var positive til å inkludere andre dersom dei frivillige var fortrulege med det. Dei la vekt på det sosiale aspektet og betydninga av tilhøyrsle til treningsgruppa for den enkelte. Nokre erfarte at deltakarane kunne oppnå treningseffekt uansett.

Deltakarane utfører det dei klarar eller oppnår så mykje progresjon i øvingane som dei har moglegheit for. Ein viss treningseffekt vil dei uansett ha, visst alternativet er at dei sitt på sofaen. (1)

Informanten frå bykommunen var oppteken av S&s skulle nå målgruppa for å sikre at deltakarane eller brukarane fekk eit behandlingstilbod tilpassa deira individuelle funksjonsnivå. 

Diskusjon

Hensikta med denne studien var å utforske fysioterapeutar sine erfaringar med rolla knytt til S&s. Funna viser at informantane opplevde opplærings- og rettleiingsrolla som naturleg, prega av tryggheit og kompetanse. Det var ei positiv haldning til å arbeide førebyggande gjennom frivillige, som fungerte som kunnskapsformidlarar om trening og fallførebygging til gruppedeltakarane. Rekruttering og motivasjon av frivillige var viktige oppgåver som kravde innsats, og kontinuerleg rettleiing var nødvendig for å sikre treningskvalitet og drift av tilbodet. Synet på å inkludere deltakarar utanfor målgruppa varierte.

Rettleiing er framståande i fysioterapirolla i primærhelsetenesta, og vert brukt som eit tiltak [16]. Tidlegare forsking har vist at fysioterapeutar ofte har avgrensa erfaring med å rettleie andre i bruk av fysioterapikunnskap, noko som står i kontrast til denne studien, der oppgåva vart utført med tryggleik og kompetanse [17]. God fagkunnskap og handlingskompetanse, støtta av utvikla materiell og instruktørkurs gjennom S&s, kan forklare dette. Sjølv om informantane måtte bruke tid på kontinuerleg rettleiing for å sikre treningskvaliteten, bidrog dette til at kunnskap og ferdigheiter om trening og helse vart overførte til gruppedeltakarane, noko som kan styrke helsekompetansen både i målgruppa og i befolkninga generelt [18]. Strukturert opplæring og kontinuerleg oppfølging av instruktørar er nøkkelen til å sikre kvalitet [16]. Fysioterapeutar, som har betre føresetnadar enn ufaglærte frivillige til å tilpasse øvingar for individuell effekt [19], kan nå fleire gjennom frivillige og likevel oppnå tilfredsstillande effekt for den enkelte.

Fysioterapirolla er i utvikling. Dei positive haldningane til førebyggande arbeid i samarbeid med frivillig sektor reflekterer ei forståing av samfunnsmandatet hos informantane. Myndigheitene gir ulike føringar og forventingar til fysioterapeutar, både som fagutøvarar og som ein del av helsetenesta og profesjonen, for å sikre at oppgåvene i velferdsstaten vert løyste på ein god måte [20]. Endringar i samfunnsbehov og kontekst skapar behov for ulike tilnærmingar og tilpassingar i fysioterapi som profesjon [21]. Fysioterapeutar må brukast på nye måtar i møte med demografiske endringar og strammare økonomiske rammer. Å utdanne instruktørar som kan vere viktige bidragsytarar for målgruppa [21], føreset positive haldningar og vilje til å tilpasse seg nye arbeidsformer, noko vi fann i denne studien. Fysioterapeutar sitt samfunnsmandat vert kontinuerleg endra og tilpassa etter skiftande føringar og samfunnsforventingar [22, 23].

Informantane opplevde at førebygging for målgruppa gjennom frivillig innsats kan bidra til ei berekraftig helseteneste og helsemessige gevinstar utover å førebyggje fall. Ein føresetnad var å rekruttere eigna frivillige instruktørar. Utfordringar med rekruttering og ressursbruk kan vere hinder for effektiv ressursutnytting [24]. Den aukande eldrebefolkninga og den endra alderssamansetninga fører til større behov for helsetenester, inkludert fysioterapi [14]. Det er viktig å finne løysingar for rekruttering. Auka tverrsektorielt samarbeid og større involvering av frivillig sektor i lokalsamfunnet kan bidra. Frivilligheita har som visjon å vere innovatørar og aktive bidragsytarar i folkehelse [25]. At fysioterapeutar tek rolla som rettleiar og koordinator for frivillige og andre samarbeidspartnarar i kommunen, kan vere ei løysning for å møte samfunnet sine behov [26]. Dei kan bidra til å oppnå best mogeleg helse for eldre i åra framover ved å synleggjere kompetansen sin og være ein aktiv og førebyggande aktør i eit tverrfagleg og tverrsektorielt samarbeid [27].

Implikasjon for praksis

Studien gjev innsikt i nokre fysioterapeutar sine erfaringar som kan vere lærerike for fysioterapeutar og andre med interesse for folkehelse, førebygging og tverrsektorielt samarbeid, inkludert frivillige i S&s og frivillige organisasjonar. Ansvarlege for helsetenester i kommunar som har eller vurderer å implementere S&s vil kunne finne lærdom av studien.

Metodiske betraktningar

Ein styrke ved studien er at datamaterialet var rikt og variert, og kasta lys over fleire aspekt ved problemstillinga [15]. Djupneintervjua gav informantane høve til å fortelje opent om korleis dei erfarte fleire sider ved eiga rolle, og kva betydning det hadde for dei i eigen teneste. Under intervjua vart informantane oppmoda til å dele eigne forteljingar og beskrive konkrete situasjonar dei hadde opplevd. Utsegn vart følgde opp, og det vart spurt vidare om det fanst andre situasjonar der dei hadde ulike opplevingar, noko som bidrog til å styrke validiteten [15]. Det vart nytta ein velutprøvd analysemetode som forfattarane har erfaring med.

Informantane vart rekrutterte for å sikre variasjon i kommunestorleik og ut frå pragmatiske omsyn til gjennomføring av studien, noko som medfører ein viss usikkerheit knytt til utvalet. Sjølv om datamaterialet var rikt, var talet på informantar relativt lågt, noko som naturleg avgrensar studien. I tråd med kvalitativ forsking er ikkje hensikta å generalisere [15], men funna kan ha overføringsverdi til andre fysioterapeutar engasjerte i S&s. Vi meiner at funna våre utvidar eksisterande kunnskap og gir nyttig innsikt i korleis fysioterapeutrolla knytt til fallførebyggande arbeid gjennom S&s-modellen blir opplevd.

Konklusjon

Studien undersøkte fysioterapeutar sine erfaringar med å rekruttere, lære opp og rettleie frivillige instruktørar som leia Sterk og stødig-treningsgrupper. Arbeidsoppgåver knytt til Sterk og stødig passar inn i fysioterapeutane si rolle. Frivillige instruktørar vert sett på som ein nyttig ressurs i fallførebyggande arbeid, trass ressurskrevjande rekrutteringsarbeid. Å finne gode løysingar knytt til rekrutteringsarbeid er sentralt. 

Referanseliste

1. Meld. St. 24 (2022-2023). Fellesskap og meistring - Bu trygt heime.

Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-24-20222023/id2984417/

2. Meld. St. 15 (2017-2018). Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre.

Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-15-20172018/id2599850/

3. Helsedirektoratet. (2024). Nasjonale faglige råd for forebygging av fall hos eldre [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglege endring 16. mai 2024, lest 29. oktober 2024. https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fallforebygging-hos-eldre

4. Sherrington, C, Tiedemann A. Physiotherapy in the prevention of falls in older people. J Physiother 2015; 61(2): 54-60. DOI:https://doi.org/10.1016/j.jphys.2015.02.011

5. Campbell AJ, Robertson MC, Gardner MM, et al. Randomised controlled trial of a general practice programme of home based exercise to prevent falls in elderly women. BMJ 2015; 315(7115): 1065-1069. DOI:https://doi.org/10.1136/bmj.315.7115.1065

6. Skelton D, Dinan S, Campbell M, et al. Tailored group exercise (Falls Management Exercise - FaME) reduces falls in community-dwelling older frequent fallers (an RCT). Age Ageing 2005; 34(6): 636-639. DOI:https://doi.org/10.1093/ageing/afi174

7. Yang Y, Wang K, Liu H, et al. The impact of Otago exercise programme on the prevention of falls in older adult: A systematic review. Front Public Health 2022; 10, 953593-953593. DOI:https://doi.org/10.3389/fpubh.2022.953593

8. Kyrdalen IL, Moen K, Røysland A, et al. The Otago Exercise Program Performed as Group Training Versus Home Training in Fall-prone Older People: A Randomized Controlled Trial. Physiother. Res. Int 2014; 19(2): 108-116. DOI:https://doi.org/10.1002/pri.1571

9. Lossius LO. "Sterk og stødig" med nye aktører og revidert kursmodell. Fysioterapeuten 2022. https://www.fysioterapeuten.no/balansetrening-eldre-eldrehelse/sterk-og-stodig-med-nye-aktorer-og-revidert-kursmodell/144512

10. Nasjonalt senter for aldring og helse: https://www.aldringoghelse.no/fysisk-helse/laer-mer-om-fysisk-helse/sterk-og-stodig/

11. Kyrdalen I, Telenius EW. Sterk og stødig - Håndbok for veiledere. Oslo: Forlaget aldring og helse, 2022.

12. Meyer KM, Brovold T, Granbo R, et al. (2019). Opprettholdelse av fysisk funksjon for hjemmeboende eldre: en kvantitativ pre-post studie. Fysioterapeuten 2019; 86(9). https://fysioterapeuten-eblad.no/dm/fysioterapeuten-9-19/66/

13. Wollebæk D, Sætrang S, Fladmoe A. (2015). Betingelser for frivillig innsats: motivasjon og kontekst (Rapport 2015: 1). Senter for forsking på sivilsamfunn og frivillig sektor. https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/2442819

14. Meld. St. 9 (2023-2024). Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 - Vår felles helseteneste. Helse- og omsorgsdepartementer. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-9-20232024/id3027594/?q=frivillighet&ch=8#match_3

15. Malterud K. Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag. 4. utgave. Oslo: Universitetsforlaget, 2017.

16. Granbo R, Taraldsen K, Thingstad, et al. Forebyggende gruppetrening for hjemmeboende eldre: hvem deltar og hva gir motivasjon til å delta? Fysioterapeuten 2015; 82(9). https://www.fysioterapeuten.no/fagfellevurdert-geriatri/forebyggende-gruppetrening-for-hjemmeboende-eldre-hvem-deltar-og-hva-gir-motivasjon-til-a-delta/123354

17. Askvik K, Sørvoll M. Fysioterapeuter kan for lite om veiledning. Fysioterapeuten 2018; 85(5). https://www.fysioterapeuten.no/barn-cerebral-parese-cp/fysioterapeuter-kan-for-lite-om-veiledning/116712

18. Helse- og sosialdepartementet. Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen 2019-2023. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/strategi-for-a-oke-helsekompetansen-i-befolkningen-2019-2023/id2644707/

19. Taraldsen K, Granbo R, Simonsen E, et al. Funksjonsvedlikehold og gruppetrening for eldre - gjennomføring og evaluering av praksis. Fysioterapeuten 2010; 77(1). https://www.fysioterapeuten.no/fagfellevurdert-geriatri/funksjonsvedlikehold-og-gruppetrening-for-eldre---gjennomforing-og-evaluering-av-praksis/124721

20. Grimen H. Profesjon og tilitt. I: Molander A, Terum LI, red. Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget, 2008: 197-215.

21. Taraldsen K, Tangen GG, Johnsen L, et al. Treningstilbud for hjemmeboende personer med demens: fysioterapeutens rolle er sentral. Fysioterapeuten 2021; 88(3). https://www.fysioterapeuten.no/demens-fagkronikk-geriatri/treningstilbud-for-hjemmeboende-personer-med-demens--fysioterapeutens-rolle-er-sentral/130885

22. Nicholls DA, Gibson BE. The body and physiotherapy. Physiother Theory Pract 2021; 26(8): 497-509. DOI: https://doi.org/10.3109/09593981003710316

23. Gjersø HM. Profesjoner. I: Brodtkorb E, Rugkåsa M, red. Mellom mennesker og samfunn: sosiologi for helse- og sosialprofesjonene. 3. Utg. Oslo: Gyldendal, 2019: 41-61

24. NOU 2023: 4. Tid for handling — Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-4/id2961552/

25. Frivillighet Norge. Frivillighetspolitisk plattform 2023 - 2027. https://www.frivillighetnorge.no/politikk/frivillighetspolitisk-plattform-2023-2027

26. Nagell C. Frivillige kan forebygge funksjonstap hos hjemmeboende eldre Fysioterapeuten. Fysioterapeuten 2021. https://www.fysioterapeuten.no/demens-fra-tidsskriftet/frivillige-kan-forebygge-funksjonstap-hos-hjemmeboende-eldre/132857

27. Granbo R. Organisering og rammer for fysioterapiutøvelse. I: Helbolstad J, Granbo R, Østerås H, red. Aldring og bevegelse: fysioterapi for eldre. 2. utgåve. Oslo: Gyldendal akademisk, 2016: 399-416.

© Author(s) (or their employer(s)) 2024. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.