Nå er det eldre folks tur!

Tirsdag 28. desember setter Dagbladet søkelys på en underkommunisert problemstilling innen norsk helsevesen. Eldrebølgen. Til tross for at det er trist lesning, er det på høy tid mediene retter et kritisk blikk på hvordan norske politikere og helsemyndigheter har tenkt å møte bølgen vi nå bare ser begynnelsen av.

Som forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund er jeg særdeles bekymret på vegne av de eldre generelt, og spesielt de som har behov for helsetjenester.

Bekymret

Jeg er bekymret fordi flere norske kommuner sliter med å kunne tilby adekvat rehabilitering til sine innbyggere – en tjeneste som de har fått mer ansvar for blant annet gjennom Samhandlingsreformen fra 2012.

Jeg er også bekymret fordi det gjøres for lite for å møte det dystre bildet som tegnes i Perspektivmeldingen 2060 – en melding som tydelig forteller om utfordringene vi står overfor når flere av oss blir eldre.

Det som kanskje er mest frustrerende, er at vi vet at det finnes tiltak som fungerer, men at tiltakene ikke settes ut i livet. Snarere tvert imot. På grunn av anstrengt kommuneøkonomi kuttes stillinger knyttet til helsefremmende arbeid og rehabiliteringstilbud. Det kan virke som om kommunene har fått større ansvar for helsetjenestene enn de har ressurser til.

Jeg mener derfor vi må se på hvordan rehabiliteringstjenesten og folkehelsearbeidet finansieres: Hvem har utgiftene, hvem høster gevinsten? Det bør henge sammen.

Det finnes tiltak

Tiltakene bør heller ikke skremme noen. Rehabilitering samt helsefremmende og forebyggende tjenester viser seg å ha mer en positiv effekt på enkeltindivid. Det er økonomisk gunstig for de kommunene som velger å satse.

Så hva er det da som mangler?

Svaret er flere hender. Dessverre er det der det stopper.

Kanskje fordi politikere og helsemyndigheter tenker det er umulig. Vi har allerede mangel på sykepleiere, så hvordan kan vi skaffe flere?

Det finnes flere i norsk helsevesen som kan gjøre livet enklere for eldre, gjøre det mulig for dem å bo hjemme lenger, øke livskvaliteten deres og samtidig spare kommunen for utgifter.

Tenk smartere

Derfor utfordrer jeg politikere og helsemyndigheter til å tenke smartere. Tenke tanker sammen med oss og andre helseprofesjoner om hva som kan gjøres, blant annet for å kartlegge hvilke yrkesgrupper som trengs i fremtiden.

Jeg mener vi i Norsk Fysioterapeutforbund sitter på en del av fasiten. Flere fysioterapeuter vil etter alle solemerker føre til at flere eldre kan klare seg selv lenger. Men vi klarer det ikke alene. Vi ser at når vi jobber tett med andre yrkesprofesjoner som sykepleiere, ergoterapeuter, ernæringsfysiologer og leger – for å nevne noen – gir det formidable resultater både for den enkelte og for samfunnsøkonomien.

Det er ikke de eldre som er problemet. Problemet er at det ikke settes inn ressurser på forebygging, helsefremmende tiltak og rehabilitering. Så la oss begynne med å sette det øverst på dagsordenen. For nå er det eldre folks tur!

Les også:

Lund: Fremtidens pleiebehov trenger ikke bli så stort

Fysioterapeuten, sykepleieren og ergoterapeuten: Slik ser de på oppgaveglidning i helsevesenet