Store forskjeller i tjenestetilbudet

Eliten av norske helsepolitikere var samlet da Norsk Fysioterapeutforbund inviterte til debatt om prioriteringer i primærhelsetjenesten under Arendalsuka i dag, onsdag.

- Hva er rett bruk av pengene i kommunehelsetjenesten, og hvilke kriterier skal det prioriteres etter? spurte debattleder, journalist og forfatter Trude Teige.

Panelet som skulle diskutere spørsmålene besto av Bård Hoksrud (Frp), Kjersti Toppe (Sp), Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, Olaug Bollestad (Krf) og Audun Lysbakken (SV). Til å innlede, og delta i debatten, hadde NFF invitert Petter Brelin, leder av Norsk forening for allmennmedisin.

Omfattende tema

Brelin åpnet med å fortelle om sine erfaringer fra hva han beskrev som en observasjonspost, altså allmennlegekontoret.

- De fleste av oss er innom fastlegen i løpet av året, noe som gjør legekontoret til en viktig observasjonspost. Fra denne kan man også få en følelse av i hvilken grad samfunnet evner å hjelpe de som lider mest. Alle skal få den helsehjelpen de trenger. Når man som fagperson opplever at dette ikke er tilfellet blir man frustrert, sa Brelin.

Han understreket at prioritering i helsetjenesten er et omfattende og stort tema.

- Prioriterer norske kommuner likt? Er ressursene likt fordelt mellom pasientene? spurte legen.

Brelin ga selv et tydelig svar på dette:

- Det er forskjell i dekningen av fagpersonell mellom kommunene. Som pasient er man prisgitt hvilken kompetanse og hvilke ressurser kommunen man bor i har. Frem til i dag har kommunene hatt et for romslig prioriteringsrom, noe som ikke har bidratt til å skape likhet og rettferdighet i primærhelsetjenesten.

Uenige om styring og inngripen

- Det er kommunene selv som legger føringene. Noe er lovpålagt, men når det for eksempel gjelder eldreomsorgen er det opp til kommunene selv å sette nivået på tjenesten, sa Frps Bård Hoksrud.

Frp har slått et slag for statlig finansiering av eldreomsorgen, og Hoksrud mente å kunne vise til gode resultater fra et forsøk med dette.

- KS er sterkt imot dette, mens kommunene som har fått forsøke en slik ordning er veldig fornøyde, sa han.

- Hvor mange kommuner er det snakk om, Bård? utfordret Audun Lysbakken (SV).

Hoksrud måtte medgi at det kun er snakk om fire totalt.

- Det sier noe om begeistringen for dette ute i kommune-Norge. I Frps forsøk kombineres statlig finansiering med detaljstyring av kommunene. Skal man få til noe kreves det en bemanningsnorm og økt faglig handlingsrom på den enkelte institusjon. Man må ha tillit til fagfolkene, fortsatte Lysbakken.

Kjersti Toppe (Sp) understreket at forskjellene i primærhelsetjenesten ikke kun manifesterer seg mellom kommunene.

- Skjevhetene er synlige helt ned på bydelsnivå i de større byene. Det betyr at større kommuner, slik regjeringen ivrer for, ikke nødvendigvis er løsningen. Samhandlingsreformen skulle føre til vekst i kommunehelsetjenesten, men det har ikke skjedd. Dersom man ikke klarer å endre denne utviklingen risikerer man å ende opp med et todelt helsevesen, sa hun.

Olaug Bollestad (Krf) kunne til en viss grad støtte Lysbakken i ønsket om en bemanningsnorm i kommunene, men da må den dimensjoneres ut fra behov.

- Bemanningsnormen må være knyttet til pleietyngden, sa Bollestad.

Mangler midler

KS har lenge etterlyst en prioriteringsdebatt, ifølge styreleder Helgesen.

- Det er lett å sitte på Stortinget og ønske økt kvalitet i tjenestene. Hva med kommunene som skal løse alle oppgavene? Her må Stortinget være villig til å betale for det de ønsker, sa Helgesen.

- Kommunene har fått for liten del av veksten som har tilfalt helsesektoren, sa Toppe, og understreket at hun har tro på den norske velferdskommunen.

Sp-politikeren pekte videre på at det er gjort et omfattende prioriteringsarbeid på sykehusene, mens kommunene så langt har vært forsømt.

- Regjeringen har heller ikke fulgt opp samhandlingsreformen de seneste fire årene, sa Toppe.

Brelin ønsket også å formidle sine tanker om reformen.

- Samhandlingsreformen har endret kommunene drastisk. Langt sykere pasienter skrives ut av sykehusene, og til nå har dette gått bra. Men det begynner å knirke i sammenføyningene. Oppgavetilfanget har blitt for stort i forhold til ressurstilfanget, sa han.

Lysbakken fulgte opp med å vise til SVs hjertebarn – bemanningsnormen.

- En nasjonal bemanningsnorm vil presse Stortinget til å måtte betale for tjenestene man vil ha utført i kommunene. Økte egenandeler for kronikere, slik den sittende regjeringen innførte, var helt feil vei å gå, understreket han.

Lysbakken minnet om at det aldri er brukt så mye oljepenger, og samtidig tatt inn så lite skatt, som under den blåblå regjeringen.

- Tjenestene er litt ukoordinert og lite planlagte per i dag. Men selv om vi rydder opp i dette utløser det ikke nok ressurser til å komme opp på nivået man ønsker. Da må det mer ressurser til, avsluttet Petter Brelin.