Avlyser eldrebølgen
Fysioterapeuter stålsetter seg bak behandlingsbenken og gjør seg klare for eldrebølgen. Men skal vi tro økonom Sindre Farstad, er eldrebølgen en bløff.
– Framtidens eldre vil leve lenger og de vil ha flere friske leveår. Vi må derfor justere aldersgrensen for hvem vi ser på som «eldre». En 65-åring i 2060 vil være mye sprekere enn en på samme alder i dag, mener Sindre Farstad. Han er samfunnsøkonom og jobber som seniorrådgiver i Pensjonistforbundet.
Men Farstad får ikke gehør for sitt budskap hos fysioterapeut og førsteamanuensis Therese Brovold ved OsloMet. Hun mener økonomen er for optimistisk og tror ikke fysioterapeuter vil bli arbeidsledige med det første.
Sindre Farstad kaller på sin side alt snakket om eldrebølgen for «storm i et vannglass». Han viser til at tre av fire eldre ikke mottar omsorgstjenester fra kommunen. Ny velferdsteknologi kan gjøre at enda flere eldre klarer seg selv i framtiden, mener han.
I mange år har forskere, politikere og helseledere advart om at vi snart får en stor, aldrende befolkning. Det vil være for få personer i arbeid til å sikre pengene som trengs til pensjoner og alle helsetjenestene de eldre trenger, hevdes det. Det er også beregnet at hver tredje ungdomsskoleelev må velge helsefag for at helse- og omsorgstjenestene skal få nok ansatte til å ta hånd om de eldre.
– For optimistisk
Samfunnsøkonomen argumenterer med den medisinske utviklingen og at befolkningen lærer langt mer om kosthold. Færre røyker. Brovold gir økonomen rett i at framtidens eldre vil være annerledes enn i dag.
– De som er eldre i 2030 vokste opp etter krigen. De fikk en bedre barndom enn tidligere, det var vaksinasjonsprogram, bedre tilgang på mat og de fikk høyere utdanning. Samtidig gjør den medisinske utviklingen at flere overlever sykdommer de tidligere ville dødd av. Flere lever over lengre tid med kroniske sykdommer og funksjonstap. Det vil bli enda flere i gruppen som er over 80 år, og også på sikt flere i gruppen som er over 100 år, sier Therese Brovold.
Kan få andre sykdommer
Fysioterapeuten sier at selv om færre røyker, viser undersøkelser at vi på den andre siden er mindre fysisk aktive. Dermed kan det hende vi bare bytter ut sykdommer med andre sykdommer i framtiden, mener hun.
– Flere kan få diabetes og kreft, og overvekt kan gi flere muskel- og skjelettplager. Flere kan slite med smerter, artrose og belastningsskader. Forskning viser at for å holde seg frisk i alderdommen, er det viktig å være normalvektig, sier Brovold.
Hun sier at særlig dagens unge sitter mye stille. Flere enn før er overvektige. Eldre lever stadig lenger. Samtidig har andelen av disse årene som anses som friske leveår, økt enda mer, ifølge Sindre Farstad. Mellom 2005 og 2015 økte antall forventede friske leveår i gjennomsnitt per kvinne med 3,4 år. Hos menn har økningen vært 2,8 år. Økonomen tenker at utviklingen i friske leveår vil fortsette framover. Men Brovold føler seg ikke overbevist.
– Da forutsettes det at folk gjør sitt og gjør det de må for å få bedre helse. Jeg har jobbet mange år i helsevesenet, og har sett at det kan være vanskeligere å få folk til å faktisk gjøre egeninnsatsen enn man tror, sier hun.
Må jobbe lenger
Uansett; tallene viser at andelen eldre øker. I 2013 var 13 prosent av befolkningen over 67 år. Fram mot 2050 vil 21 prosent være eldre enn 67 år. Derfor mener andre forskere at det vil være færre skatteytere til å betale for tjenestene til de eldre. Mens det i dag er 2,7 personer i arbeid som forsørger hver pensjonist, vil det bare være 1,6 personer i 2060, ifølge prognoser.
Sindre Farstad skriver i en artikkel i Fagbladet samfunn & økonomi at dette ikke nødvendigvis vil slå til. Han resonnerer at langt flere, på grunn av bedre helse, vil holde seg i arbeidslivet lenger. Kanskje går mange av morgendagens eldre inn og hilser på en 70 år gammel fysioterapeut bak behandlingsbenken.
Går utviklingen videre med mindre tunge løft og at fysioterapeuter gir mer veiledet trening til pasientene enn behandling på benk, kan det tenkes at flere orker og ønsker å stå i jobb lenger. I en rekke stillinger har fysioterapeuter en avtalt særaldersgrense for pensjonering på 65 år.
Det er likevel ikke sikkert at eldre fysioterapeuter som ønsker det, automatisk får jobbe videre. Farstad medgir at for at flere over 65 år skal være i jobb lenger, må politikerne og partene i arbeidslivet legge til rette for det.
Samfunnsøkonomen ser utfordringen med at det blir langt flere eldre, selv om han argumenterer med at flere vil stå lenger i arbeid. Han ser likevel en faktor som vil kunne dempe det økonomiske presset.
– Barnekullene er langt lavere enn før. Derfor vil man bruke mindre penger på tjenester og utdanning til dem. De kan brukes på eldreomsorg isteden, mener Farstad.
Fange opp folk tidlig
Spørsmålet er også hvor terskelen for å holde den eldre generasjonen stadig friskere enn foregående generasjon, er. Hvor mye kan antallet friske leveår økes?
– Vi har mye å vinne på å forebygge og til en viss grad unngå at folk blir skrøpelige, det vil si at vi fanger opp folk tidlig for å forebygge funksjonssvikt. Alder er en risikofaktor for utvikling av sykdom, og lever vi lenge nok vil alle bli syke, forteller Brovold.
Samfunnsøkonomen og fysioterapeuten er enige om at ny teknologi har potensiale til å hjelpe folk til bedre helse.
– Vi må finne de som har et lavt fysisk aktivitetsnivå. Det vil si at de beveger seg mindre enn 30 minutter hver dag. Vi må også gi tidlig hjelp til eldre som får kroniske sykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer. I tillegg må eldre som har vært innlagt på sykehus få oppfølging. Disse blir ofte engstelige, og da reduserer de på aktivitetsnivået. Så blir det en nedadgående spiral, understreker Brovold.
Må jobbe annerledes
Hun viser til at vi mister 40 prosent av muskelmassen fra vi er 50 til 90 år gamle.
– Mye av dette skyldes at vi er inaktive. Mange eldre tenker «jeg er blitt for gammel, det er ingen vits i å trene». Vi må få inn budskapet om at det er mulig å forebygge det aldersrelaterte tapet, sier Brovold.
Hun mener at fysioterapeutene fortsatt blir viktige i framtidens eldreomsorg, og at det ikke vil bli færre fysioterapeuter enn i dag.
– Arbeidet må imidlertid organiseres på en annen måte. Det må jobbes mer forebyggende, med fysisk aktivitet og trening. Fysioterapeuter kan blant annet jobbe mer med grupper som trener balanse og kondisjon, sier Brovold.
