Elderly Mobility Scale (EMS) oversatt til norsk

Inger Dokken, msc., Diakonhjemmet Sykehus. inger.dokken@diakonsyk.no 

Therese Brovold, ph.d., OsloMet

Karin Hesseberg, ph.d., Diakonhjemmet Sykehus

En metodeartikkel der validitet og reliabilitet av denne norske versjonen av EMS har blitt vurdert, er sendt inn til tidsskriftet «Physiotherapy Research International». 

Bakgrunn

EMS ble utviklet i England på starten av 1990-tallet som ledd i en tverrfaglig «undersøkelsespakke» for geriatriske pasienter innlagt ved sykehus. Den ble utviklet spesielt med tanke på skrøpelige eldre pasienter, og er ment til å favne om de viktigste og mest grunnleggende fysiske funksjoner (1). 

Tidligere metodestudier på EMS

Det foreligger få internasjonale studier for å bedømme validitet og reliabilitet av EMS. I utviklingen av EMS ble den testet for inter-rater reliabilitet på 15 pasienter, hvor Smith med kollegaer konkluderte med god inter-rater reliabilitet (1). Videre foreligger tre andre reliabilitetsstudier av EMS. I disse studiene fremgikk ikke Standard error of measurement (SEM), Minimal detectable change (MDC) eller Minimal Clinically Important Difference (MCID), og dataene som forelå, kunne heller ikke danne grunnlag for disse utregningene (1-3).

Smith (1) konkluderte med god kriterievaliditet av EMS, målt opp mot Barthel Index og Functional Independence Measurement (FIM) med en Spearman’s rho på henholdsvis 0,96 og 0,95. Videre er EMS validert mot Modified Rivermead Mobility Index (MRMI), en test som i hovedsak benyttes mot pasienter med nevrologisk lidelser. 

Smith (1) trekker frem at EMS er enkel i bruk og lite tidkrevende, samt konkluderer med at det er behov for videre studier av testens prediksjonsevne i forhold til utskrivelseslokalisasjon, reinnleggelser på sykehus med mer, samt om testen egnet seg som et evaluerende verktøy (1). Det ble ikke funnet studier som formelt undersøkte gjennomførbarheten av testen, men flere av de studiene som foreligger beskriver fysioterapeuters opplevelse om at testen er enkel, billig og lite tidskrevende (1, 3).

I litteratursøket fremkommer det to versjoner av modifisert EMS. Den ene av disse er en utarbeidet modifisert svensk versjon fra 2002, hvor modifiseringen er en endring av deltest 7; balanse (4). Den andre modifiserte utgaven av EMS er utarbeidet i Australia (5). I denne utgaven er gangdistanse på 6 meter byttet ut med 10 meter, og referanseverdiene er noe justert. I tillegg fremkommer en åttende deltest; trappegange. Denne modifiserte utgaven ble vurdert til å ha god kriterievaliditet og svært god inter-rater reliabilitet.

En reliabilitets- og validitetsstudie av den norske versjonen av EMS ble gjennomført i 2016/2017 ved Diakonhjemmet Sykehus. Per dato er artikkel submittert i et internasjonalt tidsskrift, «Physiotherapy Research International», og er nå tilbake hos artikkelforfatterne for bearbeiding. 

Oversettelsesprosessen

EMS er oversatt fra engelsk til norsk etter retningslinjen «forward translations and back-translations» fra WHO (6). Metoden inneholder følgende steg:

a. Oversettelse fra originalspråket til målspråket.

b. En ekspertgruppe identifiserer og løser eventuelle misforhold mellom eksisterende målspråkversjoner og kommer frem til en versjon.

c. Oversettelse tilbake til originalspråket av en uavhengig oversetter.

d. Ekspertgruppen avklarer uoverensstemmelser mellom den opprinnelige versjonen av instrumentet og den tilbakeoversatte versjonen i samråd med utviklerne av testen og reviderer i forhold til dette.

e. Utprøving av om versjonen er forståelig og håndterbar for målpopulasjonen.

f. Teste versjonen for reliabilitet og validitet etter gjeldende normer.  

Instruksjoner og brukermanual av den norske versjonen av EMS (Dokken, Brovold, Hesseberg)

Testen gjennomføres i angitt rekkefølge og etter manual. Nødvendig utstyr er seng, stol med armlener, målebånd og stoppeklokke. Hver deltest skåres fra 0-2, 0-3 eller 0-4 poeng, og maksimal sumskår er 20 poeng. 

Deltest 1 og 2 (fra sittende til liggende og liggende til sittende): Instruksjoner som ble gitt, var: «Jeg vil se hvordan du kommer deg inn og ut av sengen». Med pasienten sittende på sengekanten instruerte vi for deltest 1: «legg deg ned i sengen» og for deltest 2 «sett deg opp på sengekanten». Manual: Pasienten skal legge seg ned i seng og komme opp på sengekanten fra flat seng. Hele kroppen skal være innenfor sengen både når de har lagt seg ned i sengen og før de kommer ut av sengen. Så lenge pasienten er innenfor sengen, gis det poeng deretter. Det skal ikke vurderes hvordan pasienten ligger i sengen eller om han eller hun kan forflytte seg i seng. Med begrepet «hjelp inn og ut av seng», regnes både fysisk hjelp av fysioterapeuten, men også utvidede instruksjoner som tips og råd i forflytningen.

Deltest 3 (fra sittende til stående): Instruksjonen som ble gitt, var: «Jeg vil se hvordan du reiser deg opp. Reis deg opp til stående». Manual: Stolhøyden er spesifisert til 47 cm og stolen skal ha armlener. Stoppeklokke benyttes for å ta tiden og klokken settes i gang når instruksjonen er gitt. «Selvstendighet» forstås som at pasienten er selvstendig dersom han eller hun bruker ganghjelpemiddel foran seg til støtte eller armlener på stolen til å støtte seg på, men de må klare det uten ytterligere muntlige eller visuelle instruksjoner for å oppnå full skår.

Deltest 4 (stå-funksjon): Instruksjonen som ble gitt, var: «Nå skal du stå oppreist uten å støtte deg til noe. Strekk så begge armene fremover og så til siden». Manual: Å stå uten støtte innebærer at knehaser ikke støttes mot stolen. Hvordan man står med bena, eksempelvis bredbent, har ikke noe å si for skåringen.

Deltest 5 (gange og kartlegging av ganghjelpemiddel): Instruksjonen som ble gitt var «gå denne oppmerkede avstanden i ditt foretrukne tempo. Du kan bruke det ganghjelpemiddelet du pleier å bruke». Manual: Fysioterapeuten må skaffe til veie samme ganghjelpemiddel som pasienten bruker til vanlig og stille dette inn til pasienten.

Deltest 6 (ganghastighet): Instruksjonen som ble gitt var den samme som ved deltest 5, men her har vi lagt til en presisering om at pasienten skal gå rett fremover, da vi ser at ikke alle pasienter gjør dette: «gå rett fremover denne oppmerkede avstanden i ditt foretrukne tempo». Manual: dersom pasienten ikke er i stand til å gå ut på korridoren for å teste ganghastighet, kan pasienten trilles ut i korridor i rullestol.

Deltest 7 (funksjonell rekkeevne): Instruksjonen som ble gitt, var «stå inntil veggen med innerste armen rett forover (90 grader i skulderledd) og strekk deg så langt forover som mulig uten å flytte føttene». Manual: Avstanden pasienten klarer å flytte seg registreres med målebånd. Pasienten får en «prøverunde» og en «testrunde». 

Tolkning av resultater

Score på 14 eller mer viser at pasientene er selvstendige i basis ADL (forflytning, toalettbesøk, påkledning). De har eventuelt behov for hjemmehjelp og tilkjørt mat.

Score på mellom 10-13: Pasientene er «i grenseland» i forhold til trygg mobilisering og uavhengighet i ADL, og trenger noe hjelp i mobilisering.

Score på under 10: avhengig av hjelp i mobilisering og basis ADL (forflytning, toalettbesøk, påkledning). 

Referanser

1. Smith R. Validation and Reliability of the Elderly Mobility Scale. Physiotherapy. 1994;80(11):744-7.

2. Cuijpers CJ. Intra-rater and inter-rater reliability of the Dutch version of the Elderly mobility Scale in the frail elderly. Nederlands Tijdschrift Voor Fysiotherapie. 2004;114:110-4.

3. Prosser L, Canby A. Further validation of the Elderly Mobility Scale for measurement of mobility of hospitalized elderly people. Clinical Rehabilitation. 1997;11(4):338-43.

4. Linder A, Winkvist L, Nilsson L, Sernert N. Evaluation of the Swedish version of the Modified Elderly Mobility Scale (Swe M-EMS) in patients with acute stroke. Clin Rehabil. 2006;20(7):584-97.

5. Kuys SS, Brauer SG. Validation and reliability of the Modified Elderly Mobility Scale. Australasian Journal on Ageing. 2006;25(3):140-4.

6. World Health Organization. Tools and Translation 2010 [Available from: http://www.who.int/substance_abuse/research_tools/translation/en/.

Les artikkelen med tabell i Fysioterapeuten eblad.