Effekt av høy-intensitets intervalltrening hos hjertetransplanterte

Sammendrag i Fysioterapeuten. 

Katrine Rolid, ph.d student/MSc. Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Finansiering fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. Epost: [email protected] / [email protected]

Forfattere i original publikasjon: K. Nytrøen*, K. Rolid*, A. K. Andreassen ,  M. Yardley , E. Gude, D. O. Dahle, E. Bjørkelund, A.R. Authen, I. Grov, J. P. Wigh, C. H. Dall, F. Gustafsson, K. Karason, L. Gullestad.

*Delt førsteforfatterskap

Dette er et norsk sammendrag av artikkelen «Effect of High-Intensity Interval Training in De Novo Heart Transplant Recipients in Scandinavia. One Year Follow-Up of the HITTS Randomized, Controlled, Study”. Publisert i Circulation (2019) Circulation, 139(19), 2198–2211. Tilgjengelig her https://doi.org/10.1161/CIRCULATIONAHA.118.036747

Bakgrunn

Hjertetransplantasjon er en vel etablert behandlingsform for pasienter med terminal hjertesvikt. Selv om hjertetransplantasjonen bedrer pasientens tilstand, er pasientene utsatt for flere komplikasjoner på grunn av bivirkninger av de livsvarige immundempende medikamentene. Pasientgruppen har høyere morbiditet og lavere overlevelse, redusert helserelatert livskvalitet og fysisk kapasitet sammenlignet med den friske befolkningen (1-3).

Hjertetransplanterte har redusert arbeidskapasitet og studier har vist at deres oksygenopptak (VO2peak) ligger på 50%-70% av forventet sammenlignet med den alders- og kjønnsjusterte generelle befolkningen (4). Redusert arbeidskapasitet er assosiert med redusert overlevelse og redusert helserelatert livskvalitet (5, 6). Et viktig mål etter en hjertetransplantasjon er derfor å finne metoder for å øke arbeidskapasiteten.

Trening er en vesentlig del av rehabiliteringen etter en hjertetransplantasjon. Det er likevel få randomiserte kontrollerte studier som har undersøkt effekten av trening (2, 7-9). Trening med moderat intensitet har lenge vært den anbefalte treningsmetoden, selv om studier kun har vist moderate effekter på arbeidskapasiteten ved bruk av metoden (2, 4, 7, 9, 10).

Vi har tidligere vist at høy-intensitets intervalltrening (HIT) er en trygg og effektiv treningsform hos hjertetransplanterte > 1 år etter transplantasjonen (11-15). HIT er derimot ikke undersøkt hos nylig hjertetransplanterte pasienter med et komplett denervert hjerte. Bakgrunnen for dette er en antakelse om ugunstige effekter av HIT ved et denervert hjerte. Flere studier har likevel vist at det i løpet av det første året skjer en delvis reinnervasjon i det transplanterte hjertet (4, 10, 16).

Det er vist at både sentrale (hjertefrekvensrespons, slagvolum) og perifere faktorer (muskelstyrke) er prediktorer for VO2peak den første tiden etter hjertetransplantasjonen, mens perifere faktorer er mer avgjørende for VO2peak lenger ut i forløpet (3, 17-19). Selv om de sentrale faktorene antakeligvis er de ledende årsakene til redusert VO2peak  hos nylig hjertetransplanterte, er pasientene svært dekondisjonert med redusert muskulær kapasitet. Dette kan i tillegg til de sentrale faktorene medvirke til redusert VO2peak (20).

Vår hypotese var derfor at HIT kunne introduseres tidlig etter hjertetransplantasjonen, og at det ville føre til økt oksygenopptak og bedre helserelatert livskvalitet sammenlignet med trening med moderat intensitet.

Metode

HITTS studien (High-intensity Interval Training in De Novo Heart Transplant Recipients in Scandinavia) var en prospektiv, multi-senter randomisert kontrollert studie (21). De samarbeidende sentrene var Gøteborg, København og Oslo (hovedsenter). (ClinicalTrials.gov Identifier: NCT01796379)

Deltakerne ble inkludert 8-12 uker etter hjertetransplantasjonen og ble randomisert til enten HIT eller trening med moderat kontinuerlig intensitet (MICT). Deltakerne trente 2-3 ganger pr uke i ni måneder hos fysioterapeuter i primærhelsetjenesten.

HIT protokollen var basert på den kjente 4 X 4-modellen med en intensitet på 85%-95% av maksimal hjertefrekvens eller Borgs skala 16-18 i innsatsperiodene (varighet 2-4 minutter med gradvis økende progresjon). Innsatsperiodene var etterfulgt av aktive pauser (intensitet 60-70% av maksimal hjertefrekvens eller Borg 11-13). MICT gruppen trente med kontinuerlig moderat intensitet (< 80 % av maksimal hjertefrekvens Borg 12-15). Begge grupper hadde 10 minutter oppvarming og 5 minutter nedtrapping inkludert i øktene og hver treningsøkt hadde en varighet på 40 minutter. All trening ble loggført og monitorert med en pulsklokke. Det var et tett samarbeid mellom fysioterapeuten i spesialhelsetjenesten og fysioterapeutene i primærhelsetjenesten.

Det primære endepunktet i studien var gjennomsnittlig endring i oksygenopptak fortrinnsvis målt med en tredemølletest. Sekundære endepunkter var isokinetisk muskelstyrke i quadricpes og hamstrings (Cybex 6000), kroppssammensetning (bioimpedans), hjertefrekvensrespons, hjertefunksjon (ekkokardiografi), lungefunksjon (spirometri), hemodynamikk (høyre hjertekateterisering), endotelfunksjon (EndoPat), 24 timers blodtrykksregistrering, blodprøver, helserelatert livskvalitet, sikkerhet og registrering av hendelser.

Resultater

78 deltakere (96%) fullførte studien fra baseline til 1-års oppfølging. Gjennomsnittsalderen ± standardavvik var 49 ± 13 år, 73% var menn. Begge grupper tolererte treningen godt, og det var ingen uønskede hendelser relatert til trening i løpet av treningsperioden. Etter ni måneder trening hadde HIT gruppen forbedret seg mer enn MICT gruppen i VO2peak (25% vs 15%), anaerob terskel, utholdende muskelstyrke i quadriceps og i lungefunksjon målt ved PEF (peak expiratory flow). Forskjellen mellom gruppene i VO2peak var på 1.8 ml/kg/min og anses som en klinisk viktig forskjell.

Konklusjoner

Intervalltrening med høy intensitet var en praktisk gjennomførbar, trygg og effektiv treningsform hos nylig hjertetransplanterte pasienter. Basert på våre funn, kan implementering av HIT føre til bedre helse og en generelt bedre prognose ​for denne pasientgruppen.

Les også:

Langtidseffekter av trening med høy intensitet vs. trening med moderat intensitet hos hjertetransplanterte pasienter: En 3 års oppfølgingsstudie av den randomisert kontrollerte HITTS studien

Og

Nylig hjertetransplanterte kan ha god effekt av intervalltrening med høy intensitet