Derfor drar fysioterapeutene til verdenskongressen i Dubai

Neste års World Physiotherapy-kongress skulle opprinnelig arrangeres i Tokyo. Slik blir det ikke. I vinter kunngjorde arrangøren at kongressen flyttes til Dubai i De forente arabiske emirater. Begrunnelsen for å droppe Japan var at landet fremdeles ikke tar imot internasjonale besøkende. Samtidig ble det vist til at Dubai har holdt åpent for utenlandske reisende siden juli 2020, og at byen har vært vertskap for flere internasjonale arrangementer i denne perioden.

Dansk boikott igjen

Dubai arrangerte World Physiotherapy også i 2021. Både Norsk Fysioterapeutforbund (NFF), Danske Fysioterapeuter og svenske Fysioterapeuterna valgte å boikotte kongressen. Begrunnelsen var brudd på flere grunnleggende menneskerettigheter. Det hele endte med at kongressen ble digitalisert på grunn av covid-19.

Det danske forbundet har valgt å boikotte også den fysiske kongressen i juni 2023. Organisasjonen peker blant annet på at Emiratene ikke tillater fagforeninger. Det svenske forbundet har også nylig besluttet å ikke sende en offisiell delegasjon til Dubai. NFF tar først stilling til saken på hovedlandsmøtet i november.

Et uavklart spørsmål er om generalforsamlingen i World Physiotherapy blir avholdt i tilknytning til kongressen i Dubai. Hvis det skjer, har Danmark varslet boikott av også dette arrangementet. Forbundsstyret i NFF ønsker at generalforsamlingen skal arrangeres heldigitalt. Ikke som et fysisk møte i Dubai eller en «hybridløsning», altså både et fysisk og digitalt møte.

Frister med Tromsø-fysio

I slutten av juli sendte World Physiotherapy ut en pressemelding hvor de annonserte at Filip Maric, førsteamanuensis ved fysioterapiutdanningen ved Universitetet i Tromsø, skal holde innlegg på kongressen i Dubai. Maric, som også er grunnlegger av organisasjonen Environmental Physiotherapy Association (EPA), skal bidra inn i en bolk som kalles «Focused Symposia». Det beskrives som «økter hvor banebrytende relevante emner skal utforskes fra et internasjonalt og mangfoldig perspektiv». Maric deltok også digitalt på fjorårets Dubai-kongress.

– Kommer ikke uten ambivalens

Førsteamanuensisen brenner for det han kaller environmental physiotherapy. Han har blandede følelser rundt å reise så langt som til Dubai.

– I dagens fysio- og akademiverden og i det profesjonelle liv tror jeg vi må revurdere hvordan vi gjennomfører disse konferansene og hvordan vi samles som internasjonalt miljø generelt. Jeg ville foretrekke å ikke gjennomføre lange reiser lenger for slike formål. Jeg tror ikke det er bærekraftig, sier Maric til Fysioterapeuten.

Han mener likevel ikke at digitale konferanser er løsningen på alt.

– Som profesjon er vi uklare om hvordan vi skal ta det videre. Å dra til Dubai er ikke mitt toppvalg, men av ulike grunner har jeg besluttet å dra likevel. Environmental physiotherapy er et ungt felt i vår profesjon, og vi trenger at mange flere blir involvert. Vi presenterte ulike environmental physiotherapy -temaer på forrige verdenskongress, som var online. Responsen var god, og flere ble involvert. Denne gangen tenkte jeg: La oss sende inn noe til en av toppsesjonene og prøve å få en virkelig god plattform. Og gjøre det beste ut av det.

Men, sier Maric:

– Å delta kommer ikke uten ambivalens. Jeg reiser dit - det samme gjør flere kolleger - for å snakke om miljø og bærekraft. Men vi bruker alle disse ressursene for å komme dit. Jeg vet ikke om vi har den perfekte balansen mellom kost og nytte, men jeg håper vi heller mot et større gode.

– Prøver å veie ting opp mot hverandre

– Hvilke tanker gjør du deg rundt å delta i lys av menneskerettssituasjonen i Dubai?

– Jeg vil ikke late som jeg har de riktige eller de beste svarene på alt i verden. Jeg har ikke det. Jeg har et veldig spesifikt fokus i arbeidet mitt for tiden, og det får meg til å ønske å se på meg selv, hvor jeg bor, hva jeg og vi kan gjøre for at ting skal bli bedre i verden. Norge gjør mye som miljømessig ikke er spesielt bra, og som har stor innvirkning på folks helse over hele verden. Så er spørsmålet: Hvordan kan jeg eller vi gjøre ting bedre? Jeg prøver å veie ting opp mot hverandre. Jeg tror ikke at min påvirkning er stor, eller at det vil påvirke hvordan styresmaktene opererer, men jeg lurer også på: Kan jeg dra et sted hvor ting er vanskelige og plante noe fint der?

– Vurderte du på noe tidspunkt å ikke dra?

– Ja, ja. Min første tanke er at jeg skal reise halve verden rundt til en høy pris økonomisk og miljømessig. Men jeg må tenke lenger enn det.

Reiser med kollega

En annen som skal til kongressen i Dubai, er Joost van Wijchen. Han er leder av fysioterapiseksjonen ved Høgskulen på Vestlandet i Bergen og medlem av nystiftede World Physiotherapy Education Committee. Joost van Wijchen skal trolig også holde innlegg under «Focused Symposia» på kongressen.

Seksjonslederen sier Dubai definitivt har demokratiske utfordringer. Nettopp derfor er det viktig å gi fysioterapeuter fra alle deler av verden en stemme, mener han.

– Jeg snakker mye med fysioterapeuter fra Midtøsten og Nord-Afrika som aldri har hatt muligheten til å uttale seg i en europeisk fysioterapikonferanse eller snakke med europeiske kolleger, fordi de får ikke reise inn i Europa. Det provoseres frem mange følelser når vi snakker om menneskerettigheter, men samtidig har vi hykleriet. Åpner vi opp grensene våre? Fokuserer vi på «Fort Europa» og hvor vanskelig det kan være for noen å krysse grensene, spør nederlenderen.

– Respekten må gå begge veier

Om hvorvidt boikott er det riktige, sier han:

– Jeg tror vi har en mulighet og en forpliktelse som etisk, ansvarlig profesjon til å starte diskusjonen og prøve å gi folk en stemme. En boikott er for meg personlig det motsatte, for da stilner jeg kolleger som har det vanskelig uansett. Samtidig vil jeg ikke dømme de som ikke ønsker å dra. Det respekterer jeg, men respekten må gå begge veier. Dette er en inngangsport for fysioterapeuter fra for eksempel Kurdistan, som kan reise til seks land i verden, inkludert Dubai. Som innehaver av norsk pass kan du reise til 195 land, argumenterer han.

– Fordelene med å delta er større enn ulempene, mener du?

– Det er ikke enten eller. Det er mange spørsmål du stiller deg selv. Selv om du drar, betyr det ikke at du støtter alt, sier Joost van Wijchen.

Vil ikke gi råd

Filip Maric følger på:

– Både Joost, jeg og mange kolleger er engasjert i å prøve å få profesjonen internasjonalt involvert i sosiale, politiske og miljømessige problemstillinger. Jeg berømmer at det er så stor interesse for denne saken, men la ikke innsatsen bare handle om kongressen. Jeg skulle gjerne likt å se at Danske Fysioterapeuter og Norsk Fysioterapeutforbund tok et klart standpunkt rundt klimaendringer og tap av biologisk mangfold, som er dypt forbundet med global sosial rettferdighet og miljømessige forhold. Som vi også bidrar til. Jeg er tilgjengelig for å ha slike samtaler.

Han vil ikke mene noe om hvorvidt NFF bør boikotte World Physiotherapy.

– Nei, jeg har ingen råd til noen av organisasjonene. Jeg føler ikke at jeg er i en posisjon til det. Jeg er her for å ha samtaler og samarbeide, og det er det, sier Maric.

Kollega van Wijchen vil unngå polarisering rundt kongressen.

– Vurder selv hva som er mulig, og ikke dra hvis du ikke føler det er din plass. Men samtidig: Ikke hindre de som kan dra. Temaet man bør diskutere som norsk fysioterapiorganisasjon, er ikke boikott, men hvordan vi håndterer miljømessig og sosial urettferdighet verden rundt, sier han.

Les også: Sportsvasking i idrettsskadeforskning - også med norsk deltakelse?