Er boikott av verdenskongressen i Dubai virkelig vårt kraftigste våpen?

Skrevet av Nina-Margrethe Theodorsen, Ph.d. kandidat ved Universitetet i Bergen og deltager på den kommende verdenskongressen i Dubai.

Verdenskongressen i Dubai: Storslåtte taler, gode faginnlegg og mye moro, skriver Snorre Hjartnes i Fysioterapeuten 07.11.22. Men også menneskerettighetsbrudd, kvinneundertrykkelse og homofobi. Snorre Hjartnes mener boikott av verdenskongressen er det kraftigste våpenet norske fysioterapeuter som yrkesgruppe og profesjon har for å vise avsky mot vertsnasjonen. Jeg skal innrømme at jeg var også for boikott, men jeg skal også innrømme at jeg har nå endret mening. Og innlegget til Snorre Hjartnes bekrefter hvorfor jeg har endret mening.

Takk til Fysioterapeuten

Først og fremst vil jeg rette en takk til Fysioterapeuten som legger til rette for en saklig debatt rundt et svært vanskelig tema, der alle har anledning til å utrykke nettopp sine meninger. Uavhengig av standpunkt. Og der er vi her i Norge i en særstilling som vi skal ta forvalte videre og ta godt vare på.

Verken kraftig eller egnet

Jeg mener at boikott er verken et kraftig eller et egnet våpen i kampen om menneskerettigheter, ulikheter eller valgfrihet. Gjennom en boikott tar vi et aktivt valg om å ikke delta, og et aktivt valg om å ikke prøve å påvirke. Hva skjedde med dialog, kunnskapsutveksling og kraften av vennskap på tvers av religion, landegrenser og styresett?

Vennskap på tvers av kulturer

Som 17 åring reiste jeg som utvekslingselev til et land på andre siden av jordkloden jeg ikke visste særlig mye om. Sammen med 143 andre studenter fra hele verden. Alle samfunnslag, alle hudfarger, og alle kontinenter var representert. Vi reiste med AFS, American Field Service, en organisasjon som ble stiftet i 1920, og som har fred som formål. Fred gjennom vennskap på tvers av kulturer, religion og styresett. Ved å skape vennskap og relasjoner mellom ungdom vil verden bli mindre, og det er lettere å bry seg om hva som skjer i et land dersom du kjenner noen som bor der.

Naivt kanskje, men svært effektivt. Så etter å ha tatt en grundig gjennomgang av kunnskapen om forholdene i Dubai som foreligger, som for øvrig er godt oppsummert av Snorre Hjartnes, men ispedd min erfaring som utvekslingsstudent, mine tidligere opphold i UAE, og andre land, valgte jeg å gå for vennskap, kunnskap og utveksling. Og påmelding til verdenskongressen. Som Ph.d. kandidat ved UiB, støttet av Fondet, håper jeg å få presentert deler av mitt Ph.d. prosjekt på kongressen. Tema er kvinnehelse. Bekkenbunn, magemuskler og svangerskapshelse. Dette er tema som sjelden blir satt på dagsorden i land som Dubai. Da tenker jeg min stemme er viktig. I Dubai. På verdenskongressen.

Hva med andre land?

Jeg registrerer at Snorre Hjartnes stiller spørsmålstegn ved hvor grensen går for hva vi skal akseptere av en vertsnasjon for kongressen. Dette er vanskelig å svare på, og vi skal vokte oss vel for å sette land og kulturer i bås. Hva med fremtidige kurs/kongresser i USA? Polen? Italia? Land der kvinners opparbeidete rettigheter blir systematisk innskrenket med enkle pennestrøk. Jeg har også bodd i et sydeuropeisk land der det er kulturelt akseptabmelt å fysisk avstraffe barn i full offentlighet. Likevel valfarter nordmenn dit for å slukke tørsten med sol og sangria. Jeg har også bodd i et annet europeisk land der lokale sykehus opplever økning av vold mot kvinner i nære relasjoner dersom det lokale fotballaget taper. Likevel valfarter nordmenn dit for å slukke tørsten med øl og fotball.

Dialog og kunnskapsutveksling

Jeg respekterer at Snorre Hjartnes boikotter verdenskongressen. Det jeg imidlertid ikke aksepterer er at Snorre Hjartnes mener at dersom jeg reiser vil jeg bli blendet av festtaler, gode faginnlegg, mye moro og dermed automatisk blir ambassadør for Dubai. Jeg tar sterk avstand fra disse styresmaktene og de verdiene de står for. Jeg har selv reist rundt i tre av Emiratene, sett, opplevd og snakket med fremmedarbeiderne som har sittet i bur midt i ørken. Så at jeg reiser er en gjennomtenkt og veloverveid avgjørelse. Og jeg reiser for å fremme kunnskap om kvinnehelse, lære om andres kulturer og lære de om det jeg synes er bra med min kultur. Dialog, vennskap og kunnskapsutveksling.