Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatters mening.
- Dette er vanskelig, skriver Kari Bø. Det handler om verdenskongressen i Dubai neste år.
Foto: Irene Mårdalen
Boikott eller ikke av verdenskongressen i fysioterapi i Dubai?
- La det med en gang være sagt: dette er vanskelig!, skriver professor og fysioterapeut Kari Bø.
Skrevet av Kari Bø, professor, Dr. scient, fysioterapeut.
Jeg kommer rett fra foredrag av historiker og professor Matti Goksøyr ved Institutt for idrett og samfunnsfag ved Norges idrettshøgskole. Han har forelest om boikott eller ikke boikott av idrettsarrangementer gjennom tidene. Foredraget var gitt som en innledning til fotballkampen mellom England og Iran denne uken, og som det ble sagt: Både England og Iran burde også vært boikottet - historisk sett.
Saken er svært aktuell med hensyn til en eventuell boikott fra Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) når det gjelder verdenskongressen i fysioterapi i Dubai. Jeg skal ikke fordype meg i Goksøyrs utmerkede og reflekterte foredrag med historiske fakta og argumenter som har vært benyttet for og mot boikott tidligere - og hva det har ført til, men si noe om mitt utgangspunkt for vanskeligheter med å ta standpunkt:
Boikott vil kun gjelde offisiell delegasjon
Jeg har vært ivrig og trofast medlem av NFF siden jeg var fysioterapeutstudent på slutten av 70-tallet. Jeg har holdt kurs i regi av NFF siden slutten av 80-tallet, ble æresmedlem i NFF i 2019 og føler sterk lojalitet til forbundet. Samtidig fikk jeg WCPs høyeste æresbevisning for mitt arbeid innen forskning, utdanning og formidling av fysioterapi innen kvinnehelse (nominert av NFF) i 2015 og jeg er æresmedlem av den norske-, brasilianske- og chilenske faggruppen for kvinnehelse i fysioterapi. Lojaliteten min går altså flere steder. Problemet for forskere og dr.gradsstudenter er at bekreftelse på invitasjon til å holde kurs og seminarer. Abstact-frist var i september i år, mens NFF ikke bestemmer seg om de vil boikotte eller ikke før i slutten av november. Etter forespørsel til NFF har jeg fått beskjed om at en boikott bare vil gjelde den offisielle delegasjonen til kongressen fra forbundet, og at medlemmene selvsagt stilles fritt. Poenget er likevel at vi har bekreftet deltakelse i programmet før vi vet NFFs standpunkt.
Vil en boikott endre noe?
Jeg kjenner ingen, hverken i Norge eller internasjonalt, som er for den politikken Dubai fører når det gjelder homofiles og kvinners rettigheter, manglende demokrati og mange andre forhold. Er det grunn til å tro at en boikott av å reise dit på en fysioterapikongress fører til endringer? Jeg har tvilt meg frem til at jeg vil ha mer påvirkningskraft på kvinners liv og helse i Dubai og i resten av medlemslandene ved å delta. Vi er fire fysioterapeuter fra Australia, Chile, Brasil og Norge som er invitert til å holde kurs dagen før kongressen starter med tittel: PHYSIOTHERAPY IN THE MATERNITY SETTING.
Vi mener det er svært viktig å nå fysioterapeuter fra alle verdens hjørner med evidensbasert og ny kunnskap på dette feltet nettopp for å bedre kvinners kår i forbindelse med graviditet og fødsel. Dette gjelder ikke minst i alle de landene hvor kvinners rettigheter absolutt bør settes høyere på dagsorden. Av samme grunn har jeg også tatt imot tidligere invitasjoner til å forelese i land som Saudi Arabia, India, Kina, Japan, Brazil, Chile, Argentina, Egypt, Israel, USA og mange flere land hvor jeg ikke er enig i landets politikk. Det jeg har opplevd i møte med fysioterapeuter, leger og annet helsepersonell og ikke minst kvinnene selv i disse landene har gitt meg innsyn i ulike kulturer, helsesystemer og dagligliv. Dette har gitt meg økt forståelse og inspirasjon til nye forskningsprosjekter innen ulike kvinnehelseproblemer. I tillegg har det bidratt til implementering av ny praksis, igangsetting av samarbeidsprosjekter og bedret undervisningstilbudet i samarbeid med lokale fysioterapeuter og annet helsepersonell i disse landene.
Bedre å være der – under tvil
Jeg har tvilt meg frem til deltakelse og tror, som Nina-Margrethe Theodorsen, at vi har bedre mulighet til å uttrykke vårt syn ved å snakke direkte med deltakere og delegater på vårt kurs og i de ulike seminarene og tilstellingene under kongressen enn ved ikke å delta. Tror vi at Dubais myndigheter i det hele tatt vil høre om eller bry seg om at noen land boikotter? Jeg tror dessverre ikke det, og tror vi støtter fysioterapeuter i Dubai og derved befolkningen bedre ved, i vårt tilfelle, å ha fokus på viktige kvinnehelseproblemer og arbeide sammen med dem i videreutvikling og forbedringer på disse feltene. En svær viktig faktor for meg er at jeg kjenner flere homofile og lesbiske fysioterapeuter internasjonalt som skal delta på kongressen. Med det bakteppet synes jeg det blir merkelig å boikotte med de homofiles og lesbiskes sak som argument.
Jeg respekterer de som mener og tror at boikott er det riktige for NFF og dem personlig, men blir provosert over Snorre Hjartnes som tillegger oss, som har veid for og imot deltakelse i lang tid, at vi ved å delta anerkjenner landets kultur og politikk og «vil være blendet av festtaler, gode faginnlegg, mye moro og blir ambassadør for Dubai». Dette er en grov nedvurdering av andres holdninger og politiske, historiske og kulturelle tenkning og kunnskap.