Boikott er de privilegertes lettvinte løsning

Skrevet av Tobba T. Sudmann, professor folkehelse, HVL. Medlem etisk råd, NFF. Medvirkende i strategiarbeidet inkludering og ulikhet, WCPT 2019.

På verdenskonferansen for fysioterapeuter, WCPT 2019, ble det vedtatt en egen strategi for inkludering og ulikhet. Strategien skal bidra til at fysioterapeuter bidrar til realiseringen av Verdens helseorganisasjons mål om at alle mennesker skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester. Strategien er utarbeidet av fysioterapeuter som har vært opptatt av historiske og sosioøkonomiske betingelser for helse og utdanning, av sosial urettferdighet og av rasisme, undertrykking og marginalisering.

Legger premisser

En av de viktige erkjennelsene fra arbeidet med strategien, og presentasjonen og diskusjonene rundt strategien på WCPT 2019, var å rette fokus mot den urett den globale vesten har utsatt mange land i sør og øst for, og på hvilke måter de privilegerte fremdeles legger premisser for «de andres» tilgang til helsetjenester og utdanning. Samtidig ble det rettet søkelys på diskriminering og undertrykking i vest, ikke minst forskjeller knyttet til by og land, urbefolkning (jfr. samer og kvener i Norge), minoriteter, enten disse representerer minoritetsspråk, f.eks. tegnspråk og romani, eller minoritetsbefolkninger, f.eks. samer, romani/tatere, somali, eller det gjelder minoriteter med stort sansetap (syn, hørsel), eller døve, og utviklingshemmede. Den norske velferdsstaten har opp gjennom historien gjort grov urett mot deler av egen befolkning, og mange mener den gjør det fremdeles. Protester og aksjoner knyttet til religion, kjønn og seksuelle minoriteter er minst like aktuelle nå som for 40 år siden. Barnevernssakene som har gått for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg og justismordene som nettopp er avslørt, viser at alvorlige brudd på menneskerettighetene også finnes hos oss.

Boikott er et politisk virkemiddel med svært varierende effekt, noe vi daglig minnes på med krigen i Ukraina, og som vi tidligere har sett i konflikter mellom Israel og Palestina. Boikott er lett og risikofritt for oss, men det er vanskelig å se om eller hvilken effekt det har på det vi protesterer på – eller om det bidrar til å opprettholde problemene.

Klokt eller hyklersk?

Når det gjelder fotball-VM for menn i Qatar 2022 og verdenskongressen for fysioterapeuter i Dubai i 2023, er det mange som er enige i at menneskerettigheter krenkes systematisk i disse landene. Uenigheten dreier seg om hvorvidt det å boikotte er politisk klokt eller om det er uttrykk for hykleri, og om det å kunne møtes fysisk gir mulighet for gjensidig læring forståelse og endring, eller om det bidrar til å forsterke urettferdigheter.

Mange av oss som var med å utarbeide WCPT-strategien for inkludering og ulikhet har etter hvert kommet fram til at det er riktig å delta i Dubai, og bruke denne arenaen til å ta opp vanskelige tema – som blant annet sosial global urettferdighet, klimaendringer og pågående kolonialisering og utbytting og menneskehandel – hvor Vesten og/eller den nordlige halvkule må bære mye av ansvaret.

Mine argumenter for deltakelse kan summeres kort:

1. Det kan sees som hykleri at vi som lever trygt i privilegerte og rike land ikke ser våre egne brudd på grunnleggende rettigheter, og at vi ikke ser hvordan vi er med å opprettholde urettferdighet i andre land. Vestens overforbruk av globale ressurser er ett av mange eksempler.

2. Verdenskongressen i Sveits gjorde oss med all tydelighet oppmerksom på at Europa (og øvrige deler av Vesten) er en «festning», det var deltakere fra øst og sør som ikke fikk innreisetillatelse. Det er mye rasisme vi i nord ikke vet om fordi den ikke treffer oss. I Dubai slipper alle inn.

3. Kongressen i Dubai har ikke lagt noen restriksjoner på hvilke temaer som kan tas opp (i motsetning til regnbueflaggene i Qatar). Flere av symposiene vil ta opp global og sosial urettferdighet, og peke på Vestens historiske utbytting av andre, med andre ord politisk radikale og progressive innlegg og diskusjoner.

4. Rasisme og islamofobi er trolig med å drive debattene rundt Qatar og Dubai, hvilket i manges øyne får de privilegertes boikott til å framstå som en manifestering av «white supremacy».

5. Kongressen tilbyr relativt rause sponsorordninger til deltakere fra fattige land slik at de skal kunne reise og treffe folk fra hele verden. Da er det påfallende at vi holder oss for gode til å delta.

Gjør om vedtaket!

Jeg vil oppfordre Hovedlandsmøtet til å stemme mot forslaget om boikott, og samtidig fremme en resolusjon som oppfordrer Fondsstyret til å omgjøre vedtaket om å ikke gi reisestipend til Dubai-kongressen. Fondets midler skal brukes til fagutvikling for alle fysioterapeuter i Norge – også de som mener noe annet enn flertallet. Fondet bure tvert om være villig til å ta risiko, og være modige når det gjelder lokal og global fagutvikling – og kanskje satse mer på dem som går mot strømmen. De burde oppfordre til deltakelse for å bygge globale nettverk for bedre helse og utdanning for alle, heller enn å redusere mulighetene til å kunne delta.

Referanse:

Policy statement Inclusion and diversity, WCPT 2019