– Helt katastrofe med så lange ventelister

Det er ingenting å si på idyllen i Olden i Sogn og Fjordane. Høyt oppe troner snødekte fjell, snart legger tusenvis av cruiseturister til kai her. De skal få med seg både isbreer, fjell og den nye gondolbanen i Loen. Men inne på klinikken hos fysioterapeut Jørn Sunde Drageset hersker det ikke bare fred og harmoni.

 Han har nå opptil åtte måneders ventetid.

– Det er helt katastrofe med så lange ventelister. Det er et voldsomt trykk for å få time hos meg. Det har vært en stor økning i dagkirurgien, og det er kortere liggetid på sykehus også for andre pasientgrupper. Jeg synes situasjonen er verre nå enn tidligere, sier Drageset.

- Skubbes neodover i køen

Han er fysioterapeut med driftstilskudd og har i tillegg en spesialisering innen kreftrelatert lymfødembehandling. Drageset har jobbet som fysioterapeut siden begynnelsen av 90-tallet.

– Det er veldig uheldig at det er så lang ventetid. Det er mange som trenger hjelp, som kronikere og de med gjentakende behov for oppfølging. De blir skubbet nedover i køen, sier Drageset.

Han tror også at mange går ut av køen og velger å benytte seg av behandlingstilbud fra andre typer terapeuter, og at ventelistene dermed ikke er helt reelle.

– Hvis du våkner en dag med en stiv nakke og trenger time hos fysioterapeut, men ikke får dette – så henvender du deg til andre. Vi fysioterapeuter kan miste grepet om denne pasientgruppen. Det er sørgelig, sier Drageset.

I køen

En av dem som har ventet i køen er Brynhild Melheim. Hun har hatt behov for fysioterapi i 30 år på grunn av en medfødt bindevevsdiagnose. Hun synes det blir stadig lengre ventelister hos fysioterapeuter med driftsavtale.

– Jeg har vært hos omtrent alle fysioterapeutene i kommunen. Jeg ringer rundt til alle for å høre hvem som har kortest venteliste, og se hvor jeg kan slippe til først, sier Melheim.

Hun føler at hun er en pasient som er til bry, fordi hun har hatt behov for behandling over lang tid og vil ha det videre.

– Jeg synes det er fryktelig at man ikke får utnyttet kompetansen til fysioterapeutene bedre, og at flere burde fått driftstilskudd. Da tror jeg man kunne fått unna mer av de lange køene, sier Melheim, som mener både pasienter og fysioterapeuter taper på dagens situasjon.

Lange dager og helgearbeid

Drageset er for tiden tillitsvalgt for de selvstendig næringsdrivende fysioterapeutene med driftstilskudd i kommunen, men uttaler seg her på egne vegne.

– Hva gjør det med din arbeidshverdag at det er såpass lange ventelister?

– Rent praktisk blir det lange dager og mye helgearbeid. Jeg får også mye dårlig samvittighet. På tur på fjellet, på fest og på butikken møter jeg folk som spør når det er deres tur til å få time, sier Drageset.

Han understreker samtidig at pasientene er veldig tålmodige, men mener det blir feil at mange må vente lenge. Arbeidsbelastningen har også økt fordi pasienter nå kan komme direkte uten henvisning fra lege. Det fører til både mer ansvar i forbindelse med undersøkelse, og fysioterapeuter får en koordinerende rolle i forhold til å vise pasientene videre til andre helseinstanser.

– Dette blir vi ikke kompensert for. Hadde det vært en mulighet å få til? spør Drageset.

Det er ingen hemmelighet at helsetjenestene i kommune-Norge er presset økonomisk. Drageset ønsker ikke å rette skytset mot sin egen kommune, men mot hvordan fysioterapi er organisert fra sentralt hold.

– Kommunene bør gjennomgå sine behov på nytt. Den behovsnøkkelen som blir brukt i dag stemmer ikke lenger, på grunn av økningen i dagkirurgi etter samhandlingsreformen, sier Drageset.

Ønsker nye rammevilkår

Han mener også at kommunene må få flere fysioterapihjemler innenfor dagens system.

– For at vi skal gi den kvaliteten på tjenesten som våre pasienter skal ha, må rammevilkårene endres. Det må ikke bli slik at vi korter ned behandlingstiden og nedprioriterer samhandling og dokumentasjon for å holde tritt med ventelistene. Da vil vi uthule faget, advarer Drageset.

Han får støtte fra sin kollega litt lenger ut i fjorden. Dag Sivert Nesdal jobber som privatpraktiserende fysioterapeut med driftstilskudd i Stryn. Han har en venteliste på 4–5 måneder.

– Jeg synes det er en katastrofe. Spesielt det siste halve året har det økt på. Jeg føler at jeg bare behandler prioriterte grupper som opererte, barn og sykmeldte. Hvis jeg presser flere gjennom, vil jeg ikke være komfortabel med kvaliteten på behandlingen, sier Nesdal.

Flere hender

– Det er ingen tvil om at vi trenger flere hender i privat praksis. En grunn til dette er at arbeid og ansvar er flyttet fra stat til kommune. Det har blant annet vært en tydelig reduksjon i rehabiliteringstilbudet på sykehus og ved de ulike rehabiliteringssentrene. Dette, sammen med økningen innen ortopedi, merker vi i klinikken. NFF må presse på for at kommunene får kompensasjon for dette, sier Nesdal.

De ekstra hendene finnes. Vegg i vegg med Drageset i Olden, holder fysioterapeut Irene Krogh Opheim til. Hun er privatpraktiserende uten driftstilskudd. Opheim har jobbet som fysioterapeut i over ti år, men har ennå ikke nok ansiennitet til å nå opp i kampen om å få driftstilskudd. Hos Opheim kan du få time på dagen.

– Selv om jeg også hadde fått driftstilskudd og avtale med kommunen, tror jeg vi fremdeles hadde hatt problemer med å ta unna ventelisten. Det viser at det er et veldig stort udekket behov her, sier Opheim.

I dag tar hun imot flest pasienter med lettere muskel- og skjelettplager. En del er pasienter som har forsikring privat eller gjennom jobb. Noen av pasientene hennes står egentlig på venteliste hos Drageset, men betaler ekstra for et par timer hos Opheim for å få startet behandlingen.

– Da gjør jeg en vurdering, behandler og hjelper dem i gang med øvelser. Noen ganger kan det føre til at de blir borte fra køen til min kollega. Enkelte kommer også for akutte tilstander som jeg kan hjelpe raskt, sier Opheim.

Kutte driftstilskuddet?

De to kollegene i Olden har to tanker i hodet samtidig hva gjelder fremtiden for fysioterapifaget og ventelistene ute i kommunene.

Hvis man skal opprettholde dagens system, mener de løsningen er flere driftstilskudd for å dekke behovet rundt om i kommunene. Men de har også et helt nytenkende forslag for å styrke fysioterapifaget i kommunene og la markedet regulere seg selv.

– Hva hvis man fjerner driftstilskuddet og heller øker takstene? spør Opheim og utdyper:

– Da vil prisene på fysioterapi gå noe opp, men man vil kunne få et bedre tilbud for pasientene. Det kan være en måte å øke kvaliteten i faget på. Da vil hver enkelt fysioterapeut være mer på hugget. Dagens system inviterer ikke de nyutdannede fysioterapeutene inn i arbeidsmarkedet, og det er lite utviklende for den enkelte fysioterapeut.

For mange prioriterte grupper

Prioriteringsnøkkelen i Stryn ble i sin tid utarbeidet gjennom et samarbeid mellom fysioterapeuter og ledelsen for helseavdelingen i kommunen.

– Men til syvende og sist er vel prioriteringen av pasientene basert på vurderingen til hver enkelt fysioterapeut, sier Nesdal.

Han har ingen problemer med å dele NFFs syn når det gjelder at pasienter som står i fare for å bli sykmeldt, bør prioriteres.

– Men nasjonale helsepolitiske satsingsområder, som helsefremmende og forebyggende arbeid, bør også prioriteres høyere. Min frustrasjon er at vi etterhvert får en prioriteringsliste med så mange diagnoser og problemstillinger at den blir uhåndterbar. Vi har månedslange ventelister, og har ikke kapasitet til å favne enda flere prioriterte grupper. Dersom alle blir like viktige, vet man ikke hvem som skal vektes foran en annen gruppe. Slik jeg ser det, er en prioriteringsliste der for mange vektes med høy prioritet, bare et tegn på at det er for få behandlere i forhold til etterspørselen, sier Nesdal.

– Uforståelig hvorfor det er så lange ventelister

Stryn kommune mener fysioterapidekningen er god i forhold til antall innbyggere, men ser likevel at køene ikke forsvinner.

– Vi har godt belegg med fysioterapeuter i Stryn. De siste årene har opptil flere fysioterapeuter uten driftsavtale etablert seg her. Vi hadde forventet at ventelistesituasjonen skulle forbedre seg. Det er uforståelig at det fortsatt er lange ventelister, sier Heidi Vederhus, kommunalsjef helse og sosial i Stryn kommune.

Hun tror noe av forklaringen kan være at enkelte fysioterapeuter har spesialoppgaver, som lymfødembehandling. Men hun understreker at kommunen har mange fysioterapeuter og skal være godt dekket.

– Samlet sett, hvis vi regner med både dem som har driftsavtale og dem som ikke har det, så har vi et godt fysioterapitilbud, sier Vederhus.

Kommunen har søkt på statlige midler til forebygging og bruker dette til kommunale stillinger. Kommunen jobber også aktivt med forebygging, gjennom blant annet Frisklivssentral. Vederhus er spent på hva slags effekt det vil ha at pasienter nå kan gå direkte til fysioterapeut med driftsavtale, uten å få henvisning fra lege.

– Jeg tror ikke vi har sett konsekvensen av dette ennå. Fremover vil det bli viktig med god samhandling blant annet mellom blant andre leger og fysioterapeuter. At pasienter kan komme direkte til fysioterapeut, kan også føre til at etterspørsel etter fysioterapi øker ytterligere, sier Vederhus.