Fikk driftstilskudd da samboeren døde

I 11 år har Norunn Westersund og Ingvild Van Den Beld kjempet for flere driftstilskudd for psykomotorisk fysioterapi i Arendal. I mange år var det som å snakke til døve ører. Men så døde Westersunds samboer – Lars Øigård - i november 2020.

Øigård hadde hatt 100 prosent driftstilskudd som generalist. Westersund hadde 50 prosent tilskudd – også som generalist. Etter Øigårds død, ble hans tilskudd omgjort til 100 prosent driftstilskudd øremerket psykomotorisk fysioterapi. Westersund søkte på tilskuddet og fikk det.

Hennes «gamle» ble samtidig omgjort til et 50 prosent driftstilskudd for psykomotorisk fysioterapi, et tilskudd som er tildelt Ida Eltorn Moland.

- Jeg er selvsagt fornøyd med at kommunen har opprettet et ett og et halvt driftstilskudd for psykomotorisk fysioterapi. Det har vært et savn i mange år. Men det er med en viss bismak, fordi det først kom etter at min samboer døde, sier Westersund.

Fysioterapi på brygga

Bare et steinkast fra bryggekanten på Hisøya, med utsikt til sentrum av Arendal, ligger klinikken hun drev sammen med samboeren gjennom mange år. Øigård hadde vært spesielt opptatt av pasienter med nakkesmerter, hodepine og svimmelhet. Hun hadde tatt tilleggsutdanning som psykomotorisk fysioterapeut, fordi kommunen sa de hadde behov for den type kompetanse.

I 2013 sto Westersund med spesialistbeviset i hånden, men tilskudd lot vente på seg.

- Vi har hele tiden hatt et godt samarbeid med ledelsen i kommuneadministrasjonen. De har støttet oss. På et tidspunkt fikk jeg også et muntlig løfte om at tilskuddet skulle oppgraderes, men det skjedde ikke. Da min samboer døde, sto jeg alene med et halvt tilskudd. Jeg mistet mitt livs kjærlighet, og måtte samtidig argumentere meg til et fullt tilskudd. Arendals innbyggere trenger det sårt, men også jeg hadde behov av økonomiske grunner, sier Westersund.

Lang kamp

Hun – og kollega Ingvild van den Beld – har kjempet for flere psykomotoriske fysioterapeuter i Arendal i mer enn 11 år, uten å nå frem. De har hatt utallige møter med administrativ og politisk ledelse i kommunen, fått støttebrev fra leger, fulgt kommuneplaner og retningslinjer nøye og vært på tilbudssiden.

Etter hvert søkte de hjelp hos regionleder Sissel Hovland i Norsk Fysioterapeutforbund og brukt lokalavisen i håp om å nå fram.

- Vi har hatt en god dialog med administrasjonen i kommunen, men har ikke fått gehør fra politikerne. Det er enormt skuffende, sier Van Den Beld.

Ønsker fullt tilskudd

I dag har hun 75 prosent tilskudd både som psykomotorisk fysioterapeut og som spesialist innen kvinnehelse. Hun vil helst ha 100 prosent. Van Den Beld er også utdannet sexolog, og får pasienter fra Arendal kommune og nabokommuner. Nå har hun stengt ventelistene, og har mer enn 50 pasienter som venter på behandling.

- Psykomotorisk fysioterapi har blitt ettertraktet både fra pasienter og annet helsepersonell. Jeg får daglig henvendelser om å ta inn flere pasienter. Det er hjerteskjærende å måtte si nei så ofte, sier Van Den Beld.

Hun jobber 25 prosent som helprivat. Ifølge henne, er det vanskelig, spesielt mentalt.

- Jeg blir tvunget til å screene pasientene mine på telefon, og må tenke på hvem av dem som kan ha råd til å betale alt selv. Noen av pasientene klarer seg med få timer. Andre trenger flere. Det blir usosial fordeling.

Samtidig innser Van Den Beld at det kan gi folkehelsegevinster å jobbe slik hun gjør.

- Det kan hende min situasjon gjør at jeg klarer å behandle flere, fordi jeg velger pasienter som trenger færre behandlinger, sier hun.

Høyrepolitiker vil ha flere hjemler

Høyrepolitiker Nina Roland i Arendal er fortvilet over at politikerne i kommunen nedprioriterer fysioterapihjemler.

- Vi ønsker en reell ressursøkning for fysioterapi generelt og psykomotorisk fysioterapi spesielt i vår kommune. Det er et enormt press på ventelistene og en uverdig situasjon for pasientene. Jeg jobber til vanlig i NAV, og ser at dette ikke lønner seg samfunnsøkonomisk, sier Roland.

Hun har foreslått å øke antallet hjemler for psykomotorisk fysioterapi med en hel hjemmel. I tillegg foreslo hun å øke stillingsbrøken for deltidshjemler med tilsammen en halv hjemmel. Saken ble behandlet i bystyret 2. september, men fikk ikke flertall.

- Jeg vet at det ikke er nok. Det er flere fysioterapeuter som jobber deltid. Jeg vet også at det ikke fører til at flere pasienter får behandling, da disse fysioterapeutene allerede jobber mer enn fullt. Men det er en start, og kan for eksempel føre til at de som i dag har 75 prosent hjemme får fulle hjemler, sier Roland.

Hun mener det er uverdig at fysioterapeutene får betalt for mindre enn det de jobber for.

- Kommunen bør opptre redelig og betale lønn i forhold til det fysioterapeutene faktisk jobber. For meg er dette også et likestillingsspørsmål, da det er mange kvinner som har deltidshjemler, men jobber fullt, sier hun.

Dette sier ordføreren

Ordfører i Arendal, Robert Cornels Nordli (Arbeiderpartiet), sier at alle partiene i Arendal ønsker en god dekning av fysioterapitjenester, blant annet fordi det er god samfunnsøkonomi.

-Arendal kommune er en skattesvak kommune og må derfor drifte kommunen seks prosent billigere enn en gjennomsnitts kommune. Samtidig har dagens regjering gjort at rammene til kommunen har blitt strammere. Derfor må vi kutte om lag 200 millioner kroner i budsjettet. Vi har dessverre ikke funnet rom for å øke og videreutvikle flere av våre primærtjenester, sier Nordli.

Dette sier regionleder i NFF

Regionleder Sissel Hovland i NFF har fulgt kampen til fysioterapeutene i Arendal tett. Hun er forundret over at kommunen ikke prioriterer å styrke tjenesten.

- Vi vet at muskelskjelettplager er den største årsaken til sykefravær. Psykiske lidelser er den neste største årsaken til sykefravær, og den største årsaken til uføretrygd. Alle fysioterapeuter møter pasienter med psykiske plager eller sammensatte lidelser, men psykomotoriske fysioterapeuter har spesialkompetanse på området, sier Hovland.

Hun påpeker at det er lange ventelister for å få behandling hos psykomotorikere, og at det derfor trengs flere.

-Regjeringen har som mål at flere skal oppleve god psykisk helse og trivsel, og at de sosiale forskjellene i psykisk helse skal reduseres. Det er gode intensjoner både i samhandlingsreformen og regjeringens strategi for psykisk helse. Da må det også følge overføringer til kommunale tjenester, sier Hovland.