Fysioterapeut Jan Harald Lønn i Fredrikstad har hatt driftstilskudd siden 1984.
Fysioterapeut Jan Harald Lønn i Fredrikstad har hatt driftstilskudd siden 1984.

Fra Tidsskriftet

Driftstilskuddsordningen: En anerkjennelse eller et hinder?

Noen spratt champagnekorkene. Andre ble så forbannet at de pakket kofferten og dro. Nå – snart 40 år senere – er driftstilskuddsordningen kanskje moden for diskusjon?

Publisert

Fakta

  • Det er i alt 17.274 fysioterapeuter i Norge med gyldig autorisasjon
  • 13.233 av dem er sysselsatt
  • 3.844 har driftstilskudd
  • Andelen fysioterapeuter i kommunal fysioterapitjeneste med driftsavtaler, målt i avtalte årsverk, utgjorde 54 prosent i 2019, fastlønnede 43 prosent og de siste 3 prosentene er turnusfysioterapeuter
  • Kvalifikasjonsprinsippet skal legges til grunn ved tildeling av og inngåelse av avtale om driftstilskudd for fysioterapeuter
  • Den best kvalifiserte søkeren skal ansettes eller utnevnes i ledig stilling eller embete, med mindre det er gjort unntak i lov eller forskrift
  • Ved vurderingen av hvem som er best kvalifisert, skal det legges vekt på utdanning, erfaring og personlig egnethet, sammenholdt med kvalifikasjonskravene som er fastsatt i utlysningen
  • Fullt driftstilskudd utgjør 453.720 kroner per år
  • Driftstilskuddene utbetales av kommunene
  • Rett til driftstilskudd utløser også rett til refusjon fra Helfo etter et takstsystem
  • Alle som får driftstilskudd, har strenge krav til journalføring og dokumentasjonsplikt
  • Fastlegeordningen er legenes ordning som til en viss grad tilsvarer driftstilskuddsordning for fysioterapeuter

Kilde: KOSTRA og Helfo

Han var blant de første i landet som fikk driftstilskudd. Fysioterapeut Jan Harald Lønn hadde hatt autorisasjon i fire år, og jobbet i full stilling som privatpraktiserende i Fredrikstad, da regjeringen innførte kommunehelsetjenesteloven og driftstilskudd.

Lønn fikk umiddelbart hundre prosent avtale. Andre, som hadde jobbet mindre, fikk deltidstilskudd. Alt var klappet og klart. Det kunne vært fryd og gammen. Slik ble det ikke.

Historien

Men før vi dypdykker i fordeler og ulemper, krangler og uenigheter. La oss gå tilbake i tid. Til 1970-tallet hvor det ble gjort utredningsarbeider på løpende bånd om utvikling og organisering av primærhelsetjenesten. Utredningene førte til at Lov om helsetjenesten i kommunene kom i 1982, og fysioterapi ble en lovpålagt tjeneste.

Hensikten var å sikre tilgang til fysioterapi for alle innbyggere i alle kommuner. Samtidig ønsket myndighetene kontroll over utgiftene.

Den nye loven la grunnlaget for at fysioterapeuter fikk driftsavtale i 1984. Finansieringsordningen ble lagt om. De første årene fikk kommunene øremerkede midler fra staten for å dekke tilskuddene. De ble estimert til å skulle utgjøre 40 prosent av fysioterapeutenes inntekt.

Ulike løsninger

Kommunene valgte ulike ordninger. Noen opprettet 100 prosent avtaler. For å spare utgifter, splittet etter hvert kreative rådmenn opp hjemler. Staten fikk høyere utgifter, terapeutenes inntekter ble redusert.

En rekke fysioterapeuter ble avspist med 20 prosent driftstilskudd, men jobbet minst 100 prosent.

En rekke fysioterapeuter følte seg overkjørt av myndighetene. Kommunene, som betalte deler av gildet, ville ha et ord med i laget. Noen ønsket å pålegge avtalefysioterapeutene oppgaver som fysioterapeutene ville ha seg frabedt. Andre mente – og mener - pengene bør følge pasienten.

Jan Harald Lønn er ikke i tvil; han mener driftstilskuddsordningen har vært til det beste både for pasientene og for fysioterapi som fag.
Jan Harald Lønn er ikke i tvil; han mener driftstilskuddsordningen har vært til det beste både for pasientene og for fysioterapi som fag.

- Det var et rabalder, rett og slett. Advokater ble koblet inn, folk meldte seg ut av NFF og frontene var steile, spesielt i Fredrikstad og i Drammen. Jeg deltok som delegat på landsmøtet i 1985, men valgte etter det å trekke meg fra politisk arbeid. Det var for utrivelig, sier Lønn.

Han var blant dem som valgte å bli i Norsk Fysioterapeutforbund. Fordi han mente – og mener – driftstilskuddordningen har gitt norske fysioterapeuter en anerkjennelse av faget og profesjonen de kunne skutt en hvit pil etter uten ordningen.

- Ja, jeg er ikke i tvil. Jeg er overbevist om at den har vært til beste både for pasientene og oss som fysioterapeuter. Den har sørget for at vi har fått en sentral posisjon i norsk helsevesen. I tillegg har den vært, og er, en garanti for at befolkningen i hele landet får tilgang til fysioterapi. Også på steder hvor det ikke er pasientgrunnlag – og dermed økonomisk grunnlag - for å starte eget, sier Lønn.

Har driftstilskudd til han er 70

I dag jobber 62-åringen ved MSK-klinikken i Fredrikstad. Han leier eget rom og driver et enkeltpersonforetak.

Livet som fysioterapeut er og har vært bra. Han har tatt en rekke kurs i regi av NFF, er AktivA-kvalifisert og har fått penger fra Fysiofondet til forskning. På kontoret er en oransje benk. Plakatene på veggen bærer bud om helse. Fysioterapi. Behandling.

- For meg har NFF på mange måter vært grunnpilaren. Den organisasjonen som utvikler kurs tilpasset oss. Administrasjonen og faggruppene følger med og tilpasser, i stor grad, kursene til dagens krav til fysioterapi. Forbundet snakker vår sak og evner å se det store bildet. For eksempel at det er helt naturlig at kommunene vil være med å bestemme hva som skal leveres.

Ikke dårlig samvittighet

- Jeg vil jobbe til jeg er 70. Da mister jeg driftstilskuddet, sier Lønn.
- Jeg vil jobbe til jeg er 70. Da mister jeg driftstilskuddet, sier Lønn.

Kontoret til Lønn er ikke stort og flott, men treningssalen han har tilgang til, er formidabel. Inneholder alt han trenger, og sikkert mer enn det.

62-åringen trives så godt at han vil jobbe til han er 70. Da mister han automatisk driftstilskuddet og nye, yngre får sjansen.

- Jeg har ikke dårlig samvittighet for at jeg sitter med driftstilskuddet så lenge. Jeg leverer helsetjenester til pasienter som trenger det. Men jeg har stadig diskusjoner med studenter som mener ordningen er urettferdig. De er frustrerte fordi de ikke får jobb, og mener de bør ha en del av driftstilskuddskaka, eller at pengene skal følge pasienten, sier Lønn.

Han er uenig i at pengene bør følge pasientene, og viser til følgende:

  • En pasient kan uansett velge fysioterapeut
  • Kommunen avgjør hvem som skal få driftstilskudd, og velger utfra kompetansebehov
  • Alle fysioterapeuter må holde seg oppdatert for å kunne levere det som forventes Samarbeidsutvalgene sørger for tverrfaglig samarbeid og samarbeid mellom alle fysioterapeutene i kommunen

Sympati med nyutdannede

Lønn er likevel ikke blind for at enkelte føler maktesløshet, hvis de skal starte for seg selv uten tilskudd i ryggen. Han har også forståelse for dem som kritiserer eldre fysioterapeuter som ikke følger med i timen, men likevel tviholder på driftstilskuddet sitt.

- For meg er det en annen diskusjon enn for eller imot driftstilskudd. Det er viktig å kvalitetssikre fagutøvelsen, og et tiltak kan kanskje være et krav om at vi gjennomfører et visst antall kurs jevnlig for å opprettholde autorisasjon, sier Lønn.

Trives som helprivat

- Det er tøft å være helprivat fysioterapeut, men jeg trives med det, sier Camilla Lind Gaarden.
- Det er tøft å være helprivat fysioterapeut, men jeg trives med det, sier Camilla Lind Gaarden.

I nabokommunen Sarpsborg har Camilla Lind Gaarden (31) sendt mann og barn på dør for å gjennomføre et intervju med tidsskriftet. Den helprivate fysioterapeuten har en liten kul på magen som viser at hun er i såkalte lykkelige omstendigheter.

Men er det utelukkende lykkelige omstendigheter for en som jobber helprivat?

- Jeg skal selvsagt ikke male det rosenrødt. Det er tøft å være selvstendig næringsdrivende. Likevel stortrives jeg. Det gir meg en fleksibilitet og frihet jeg kanskje ikke hadde hatt som avtalefysioterapeut, sier Gaarden.

Tobarnsmoren venter sin tredje sønn til sommeren. Ved de to andre fødslene har hun hatt vikar på klinikken. Det skal hun også ha nå, men blir ikke borte lenge.

- Som helprivat kan jeg ikke unne meg luksusen å ta fri fra praksis i for eksempel ett helt år. Men jeg kan unne meg å jobbe deltid i en periode eller ta tidligere fri på fredager, for å nevne noen fordeler, sier Gaarden.

Startet i 2013

Camilla Gaarden takket nei til fast jobb. Nå venter hun sitt tredje barn.
Camilla Gaarden takket nei til fast jobb. Nå venter hun sitt tredje barn.

Hun utdannet seg i Danmark og kom hjem til Norge sommeren 2013. Hun fikk et seks uker langt sommervikariat på en rehabiliteringsinstitusjon, og startet samtidig for seg selv. Sakte, men sikkert bygde hun opp en kundeportefølje, og har siden ikke sett seg tilbake.

Forleden fikk hun tilbud om fast jobb, men takket nei. Hun har heller ikke søkt ledige driftstilskudd, og er usikker på om hun kommer til å gjøre det, hvis ett dukker opp. Ektemannen har også drevet helprivat. I fjor ble han avtalefysioterapeut.

- Det er kanskje mange som mener et driftstilskudd er toppen av lykke, og det kan hende jeg vil søke på ett en eller annen gang. Men per nå stortrives jeg med helprivat praksis, og den friheten det gir.

Gaarden ser utover Tunevannet. Idyllen ligger bare et steinkast fra boligen og byr på kulde og sol, denne dagen midt i mars.

Bra med debatt

Hva hun mener om selve ordningen – altså ja, eller nei, til driftstilskudd – er hun ikke sikker på. Hun ser den har mange sider.

- Det er ingen lett diskusjon. Den sørger utvilsomt for at pasienter har et rimelig fysioterapitilbud. Samtidig forstår jeg at det kan føles urettferdig for nyutdannede som sliter med å få jobb. Det er derfor viktig at vi tar en debatt med utgangspunkt i kunnskap om hva ordningen innebærer, samt historien bak. Jeg kjente i hvert fall ikke til hva det faktisk innebærer, før min mann fikk tilskudd, sier Gaarden.

Debatten kommer. Det sørger blant andre forbundsleder Gerty Lund for. Hennes innspill kan du lese mer om på de neste sidene.

Fra 1909 og frem til i dag - slik har utviklingen vært

1909 – lov om sygeforsikring ble vedtatt. Ga pasienter med svært lav inntekt eller ingen inntekt rett til refusjon

1960-tallet – Mangel på leger og fysioterapeuter i distriktene. Politikerne var misfornøyd og ville ha endring

1970-tallet – En rekke utredninger ble gjennomført på kort tid

1980-tallet – Ny kommunehelsetjenestelov som sikret driftstilskudd til fysioterapeuter og leger. Flere pasienter ble sikret behandling og antallet ansatte fysioterapeuter steg fra 188 til 1.326 på 20 år

1998 – Ordningen med automatisk rett til trygderefusjon for en fysioterapeut som etablerte seg i en kommune, ble avviklet.

2001 – Ny helsepersonell-lov. Fysioterapeuter fikk et selvstendig behandlingsansvar

2007 – ny kartlegging av tjenesten. Viste store ulikheter i arbeidsoppgavene til fastlønnede og privatpraktiserende

2009 – Samhandlingsreformen kom

2012 – Ny lov for kommunale helse- og omsorgstjenester. Kommunene fikk mer helhetlig ansvar og større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet

2015 – Helseminister Bent Høie (H) la frem egen melding om fremtidens primærhelsetjeneste.

2015 – Ny lov: Kommunen skal ikke inngå driftsavtaler som er mindre enn 50 prosent av fullt tilskudd, og kun utlyse deltidshjemler når dette samsvarer med kommunens tjenestebehov. Kommunen kan oppjustere deltidshjemler etter en intern utlysning.

2018 – Myndighetene innførte direkte tilgang til fysioterapeut