Driftstilskudd: – Føler på et stort ansvar for å være godt faglig skodd

Thomas Hoff (40) har solopraksis på fastlandet i Jektvik i Rødøy. Kommunen ligger i havgapet midtveis i Nordland, nordvest for Mo i Rana, og består av mange øyer. Hoff er en av to avtalefysioterapeuter i kommunen. Det er ingen kommunalt ansatte fysioterapeuter.

Hoff var ferdig med grunnutdanningen i Tromsø i 2008 og tok senere en mastergrad i nevrologisk fysioterapi samme sted. Han har også tatt ultralyd- og injeksjonsutdanning i Norge og England og er offentlig godkjent spesialist i nevrologisk fysioterapi fra NFF. Fullt driftstilskudd har Hoff hatt siden 2013.

Les også: Færre driftshjemler på seks år

– Jeg føler på et stort ansvar for å være godt faglig skodd. I det ligger å være oppdatert, oppkurset og ha bra utstyr. Med solopraksis har jeg like store utgifter som en klinikk, og jeg bruker alle penger som er til overs, på å investere slik at det kommer pasientene til nytte, selv om jeg bor i distriktet.

Dyr kursreising

Spesialisten anslår at han bruker 150.000 kroner i året på å reise til og fra kurs.

– Når du bor i distriktet, må du på grunn av vanskelig og lang reisevei til kurs bruke mye penger på å holde deg oppdatert. Jeg hadde ikke trengt det hvis jeg ikke hadde brydd meg. Da hadde jeg drevet i kjelleren og hatt en benk.

Fysioterapeuten opplever at det er mange diskusjoner om hvorvidt driftstilskudd er rettferdig.

– Det hadde vært lettere å forsvare om det lå fagspesifikke krav til å få det og opprettholde det, men hvem skulle kontrollert det? Det er også et poeng at man ved driftstilskudd har en del plikter og krav opp mot kommunen som skal overholdes, sier Hoff.

Uansett gir driftstilskudd en trygghet. Og det stimulerer grisgrendte strøk til å prøve å ha en fysioterapitjeneste, mener han.

– Uten tilskudd hadde det vært vanskelig for meg å drive som i dag med såpass bra utstyr. Da kunne jeg kanskje måttet drive med en benk hjemme.

– Bra for fysioterapeutene og pasientene

Linda Moen Heia (42) jobber i Namsos kommune i Trøndelag. Hun er en av fire fysioterapeuter med driftstilskudd fra kommunen. Heia mener driftstilskuddsordningen er med på å synliggjøre at det er forskjell på fysioterapeuter og andre behandlere.

– Ordningen er bra for fysioterapeutene og for pasientene. Problemet er at den er underdimensjonert. Mye av årsaken til at det oppstår en del konflikter, er at mange strever med å få seg jobb, og det er lange ventelister hos de med avtale. Hvis ordningen hadde vært dimensjonert ut ifra behovet, tror jeg ikke det hadde vært så mye kritikk mot den, sier Heia.

Skeptisk til goodwill

Hun mener prosessen med tildeling av tilskudd har blitt ryddigere, men at det fortsatt finnes forbedringspunkter.

– Goodwillordningen er et eksempel på noe det er greit å se mer på. Den oppleves ikke som relevant i dag. Det føles merkelig å skulle betale masse penger når du får tildelt en driftsavtale. Når det er så få institutter, er det ikke et problem å opparbeide seg kundemasse. Den ordningen synes jeg er litt utdatert.

Heia mener også fysioterapeuter må bli flinkere til å informere om hva de gjør.

– Vi må ut og markedsføre oss. Veldig mange kommunepolitikere vet ikke at private fysioterapeuter er en del av kommunehelsetjenesten. Alle vi som har driftstilskudd, har et ansvar for å bidra opp mot resten av kommunehelsetjenesten. Har man ikke lyst til det, er det kanskje en bedre løsning å jobbe helprivat.

Les flere artikler om driftstilskudd:

Tom sa fra seg driftstilskuddet. Dette er svakheten med ordningen, mener han.

Driftstilskuddsordningen: En anerkjennelse eller et hinder?

Unge fysioterapeuter i harnisk over driftstilskuddsordningen

Ønsker debatt om driftstilskuddsordningen

Lei av å ikke få fullt driftstilskudd

Ung fysioterapeut advarer mot «ugrei utnytting» av vikarer