Det er naturlig at pasientene får flere behandlinger av fysioterapeuter enn kiropraktorer

Av Lene Ziener, avtalefysioterapeut i Bærum og spesialist i Barne- og Ungdomsfysioterapi MNFF og Gro Opseth, avtalefysioterapeut i Oslo og spesialist i manuellterapi MNFF.

Fysioterapeuter med driftstilskudd - som det her stilles spørsmål om - er en del av den offentlige helsetjeneste. Selv om de er selvstendig næringsdrivende kan de ikke umiddelbart sammenlignes med privat helsetjeneste, slik daglig leder i Dr. Dropin fysikalske, Eirik Sæves, her førsøker å gjøre.

Offentlig helsetjeneste er et begrenset gode, og det er derfor nødvendig med supplerende helprivate tilbud som en rekke fysioterapeuter tilbyr. De fleste helprivate tilbud finnes sentralt plassert slik som hos Dr.Dropin klinikkene.

Fysioterapeuter i kommunal helsetjeneste er blant annet underlagt kommunal helse og omsorgstjenestelovgivning, folketrygdloven og helsepersonelloven og må gjøre prioriteringer i henhold til det rammeverket de er underlagt.

Sæves mener driftstilskuddsordningen for fysioterapeuter ikke er til beste for pasientene og begrunner det blant annet med at våre pasienter i snitt går til flere behandlinger enn pasienter hos kiropraktorer. Sæves mer enn antyder at fysioterapi muligens ikke appellerer til unge og middelaldrende voksne. Han spør «Kan det tenkes at pasientene som allerede har fått en fot innenfor hos en behandler, får lov til å fortsette litt uavhengig av behovet?»

Det å sammenligne fysioterapi og kiropraktikk i denne sammenheng blir som sammenligne epler og pærer. Fysioterapeuter i kommunal helsetjeneste behandler langt mer enn de vanlige muskel og skjelettlidelsene

Vi er en del av kommunehelsetjenesten

Kommunene velger enten å ansette fysioterapeuter eller opprette driftstilskudd. En rekke kommuner gjør begge deler. Dette for å sikre at befolkningen får nødvendig og gode fysioterapitjenester til ulike pasientkategorier i hele landet.

Det er en feiloppfatning at alle fysioterapipasienter kan sammenlignes med pasientene hos en kiropraktor. En vanlig dag for en fysioterapeut med tilskudd innebærer alt fra rehabilitering før og etter planlagte kirurgisk inngrep, rehabilitering etter skader/ulykker, og senfølger av kreftbehandling. Det kan være pasienter med post covid, pasienter med ulike nevrologiske lidelser og pasienter med sammensatte lidelser. Det er barn og voksne med svært ulike behov for habilitering og rehabilitering.

Mange fysioterapipasienter i offentlig helsetjeneste behandles også for langt mer enn muskel- og skjelettplager. Dette krever i stor grad samhandling med andre viktige aktører rundt pasientene. I tillegg til fastlegen kan det for eksempel være behov for samhandling med pårørende, ergoterapeut, psykolog, tolk, rehabilitering- og boinstituasjoner, samt utallige sykehusavdelinger.

Etter innføringen av samhandlingsreformen har mange pasientgrupper fått kortere behandlingstid ved sykehusene. Det betyr at vi stadig møter «dårligere» pasienter tidlig i behandlingsforløpene.

Kjenner oss ikke igjen

Påstanden fra Sæves om at våre pasienter blir lenger enn nødvendig, er en påstand vi ikke kjenner oss igjen i. Vi – og våre kolleger – driver nødvendig behandling, og noen pasienter trenger flere behandlinger enn andre. En stor andel av våre pasienter har store, sammensatte plager og mange av dem er eldre. Det øker det medisinske behovet.

Vår erfaring er at yrkesetikken hos fysioterapeuter er høy. Vi tar vårt ansvar som autorisert helsepersonell og det ansvaret som ligger til å være underlagt kommunal helse og omsorgstjeneste. Vi står hele tiden i en komplisert prioriteringsutfordring og samhandler i utstrakt grad med øvrige tjenester for best mulig å ivareta den enkelte pasient.

Gjennom fysioterapi bidrar vi til at pasienten mestrer sine liv på best mulig måte, og dermed får bedre livskvalitet; de kan holde seg i tilpasset arbeid, bo hjemme lenger, og opprettholde sosiale relasjoner.

Fysioterapitjenesten er lønnsom for kommunene blant annet fordi mange pasienter klarer å bo hjemme lenger og utsette behov for dyre tiltak som for eksempel sykehjemsplass. Det vet mange norske kommuner å sette pris på. Samtidig er tjenesten presset i mange kommuner.

I Norge skal alle i hele landet ha tilgang til fysioterapi. Driftstilskuddsordningen sørger for at det er èn eller flere fysioterapeuter nærmest i enhver liten krik og krok av landet vårt.

Ikke urettferdig

Sæves synes spesielt synd på unge, nyutdannede fysioterapeuter fordi det er vanskelig for dem å få driftstilskudd. Det siste har han rett i, vi mener at offentlig fysioterapitjeneste burde hatt flere ressurser. Det er vanskelig for nyutdannede å få driftstilskudd. Det er forståelig, spesielt hvis vi ser det fra kommunenes perspektiv. Kommunene vil ha fysioterapeuter med lang og noen ganger helt spesifikk erfaring og kompetanse.

Derfor er det naturlig at de som får driftstilskudd har lang erfaring og høy kompetanse. Det tar tid å bli attraktiv for norske kommuner.

Strenge krav

De av oss som får tilskudd, inngår umiddelbart i kommunens helsetjenester. Det betyr at vi forholder oss til kommunalt lovverk samt statlige forskrifter og retningslinjer. Kommunene krever – med rette – at vi leverer det kommunen har behov for.

Vi må forholde oss til kommuners prioriteringsnøkler, og har avtaler om hva vi skal levere av tjenester.

Avtalene beholdes ikke av hensyn til fysioterapeutene. De er der av hensyn til pasientene og kommunenes behov. De fastsatte takstene gjør det forutsigbart, og økonomisk overkommelig også for sårbare grupper å få ett godt fysioterapi-tilbud.

Det økonomiske i avtalen gir fysioterapeutene investeringsmuligheter og arbeidsvilkår som er positiv for pasienter og kommunene. I motytelse får kommunene og pasientene fysioterapeuter i alle landets kriker og kroker som må forholde seg til lover og avtaler og samarbeide godt med kommunene de leverer tjenester til.

Avtaleterapeutene kan betegnes som «selvstendig næringsdrivende light» og utgjør sammen med de ansatte fysioterapeutene en lovpålagt kommunal fysioterapitjeneste i alle landets kommuner.

Vårt beste råd til nyutdannede som ønsker å bli en del av den kommunale helsetjenesten gjennom driftstilskudd, er å gjøre seg attraktive for kommunene. Sjekk hva slags kompetanse kommunen du ønsker å jobbe i har behov for, og sats på det.

Hvis du har forbedringsforslag til selve drifts-tilskuddsordningen, må du gjerne kontakte Norsk Fysioterapeutforbund. Bare husk at innspillene dine må ivareta statens behov for kontroll over kostnadene, kommunenes behov og ønsker, pasientenes store varierende behov og fysioterapeutene som er involvert.

For ordens skyld: Tidsskriftet Fysioterapeuten utgis av Norsk Fysioterapeutforbund. Tidsskriftet er en del av Fagpressen og redigeres etter Redaktør- og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.