Ung fysioterapeut advarer mot «ugrei utnytting» av vikarer

Sara Ueland Langerak er styremedlem i Nyutdannede fysioterapeuter (NUF), som er en interessegruppe i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF). Hun har med interesse fulgt debatten om driftstilskuddsordningen i Tidsskriftet Fysioterapeuten i året vi har lagt bak oss.

Nå mener 26-åringen tiden er inne for å belyse saken fra de nyutdannedes perspektiv, og hun snakker på vegne av hele styret i NUF.

– Først og fremst vil vi påpeke at vi er for driftstilskuddsordningen. Tilskuddsordningen har sikret at vi som fysioterapeuter står i en særstilling som behandlere i den offentlige helsetjenesten. Vi vet at det er mange yrkesgrupper som gjerne skulle hatt den posisjonen vi har på grunn av tilskuddsordningen, og det må vi verne om. Vi tror vi kan både verne og forbedre ordningen ved å debattere fordeler og ulemper ved saken, sier Langerak til Fysioterapeuten.

– Svært varierende vilkår

Hun sikter blant annet til vilkårene for fysioterapeuter som vikarierer i driftstilskuddshjemler.

– Vi har gjennom personlige erfaringer og tilbakemeldinger fra andre nyutdannede fått innblikk i en ugrei utnytting av vikarer i driftstilskuddshjemler, sier Langerak.

Hun viser til at Norsk Fysioterapeutforbund (NFF), Norsk Manuellterapeutforening (NMF) og Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund (PFF) i 2018 ble enige om en felles anbefaling når det gjelder vikaravtaler. Det kom til som en protokolltilførsel i forhandlingene om rammeavtalen ASA 4313:

«Leieprisen skal ikke overstige summen av hjemmelshavers dokumenterte kostnader ved praksisen i leieperioden, med et påslag på inntil 15 %».

Likevel er ikke virkeligheten alltid slik, ifølge Langerak og NUF.

– Mange nyutdannede er heldige og får jobbe som vikarer i tilskudd i lengre eller kortere perioder som sommerferier og permisjoner, men i praksis er det svært varierende hvilke vilkår en vikar må ta til takke med når den skriver kontrakt med hjemmelsinnehaver, forteller fysioterapeuten.

«Slik har vi alltid gjort det»

Hun sier flere har opplevd å måttet dekke bare de faktiske leieutgiftene og fått driftstilskuddet betalt direkte til seg selv, men at det finnes for mange eksempler på det motsatte.

– For eksempel fikk vi tilbakemelding fra en fysioterapeut som har opplevd å måtte betale hele tilskuddet og opptil 30 prosent av overskuddet under vikariatet.

– Hvor omfattende er problemet?

– Det er vanskelig å si noe sikkert om hvor utbredt dette er i praksis, da det ikke er gjort undersøkelser på saken så vidt vi vet. I styret er vi tre som har erfaring fra vikariat med tilskudd, og som har opplevd ulike vilkår i kontraktene. Jeg har selv opplevd å bare dekke reelle utgifter, betale hele tilskuddet som «leie» og en mellomting. Vi tror og håper at det mest vanlige er at vikaren dekker faktiske utgifter. Samtidig har vi fått høre at «slik har vi alltid gjort det» når vi har stilt spørsmål om vilkårene for kontrakten vi har fått presentert.

– Har du flere eksempler på ugrei praksis?

– Vi har også fått inn eksempel fra en fysioterapeut som jobbet helprivat på et institutt. Om sommeren fikk hen være vikar for en kollega med tilskudd. Hjemmelshaver tok hele tilskuddet. Vikaren måtte fortsatt dekke egne leieutgifter til kontorplassen sin under vikartiden.

NFF: En del utfordringer

Langerak sier man ikke skal underskrive kontrakter man ikke er enig i, men at nyutdannede i realiteten har svært lite forhandlingsrom, da etterspørselen etter vikariatene er stor.

– Vi tror at urettferdige vikaravtaler kan være med på å nøre opp om misnøye rundt driftstilskuddsordningen hos nyutdannede fysioterapeuter, sier hun.

NFF har sett «en del utfordringer» rundt vikarer i driftstilskudd og har derfor laget et eget notat om temaet. Det kan du lese her.

– Vi mener som NFF at tilskuddet skal tilfalle den som utfører arbeidet. Vi håper at avtaleterapeuter ved å bli bevisst kan se at det ikke er greit å tjene penger på å ta inn en vikar. Hvis nyutdannede i tillegg er opplyst om at slike avtaler egentlig ikke bør aksepteres, håper vi at dette med tiden kan bli et ikke-problem, sier Langerak.

Imot «goodwill»

Langerak er også kritisk til ordningen med å betale for opparbeidet praksis, såkalt «goodwill», ved overtakelse av driftstilskudd.

– Vi mener «goodwill» ikke er relevant ved overtakelse av tilskudd, fordi man ikke vil ha problemer med pasientpågang når man har driftstilskudd. Overdragelse av utstyr og lokaler skal man selvsagt betale for, sier Langerak.

Hennes tredje budskap er at fysioterapeuter med driftstilskudd bør ilegges krav om jevnlig faglig oppdatering. Hun sier mange nyutdannede fysioterapeuter er enig.

– For å opprettholde tittel som spesialist innenfor et fagfelt i dag må man fornye tittelen hvert syvende år. Med dette kommer det krav om et visst antall kurstimer og kollegaveiledning. En lignende ordning kunne fungert for avtalefysioterapeutene. Dette ville i større grad enn i dag sikret faglig forsvarlig helsetjeneste for pasientene våre. I tillegg kunne kommunen fått større handlingsrom for å bytte ut eventuelle fysioterapeuter som ikke driver oppdatert praksis, med en bedre skikket kandidat.

Utfordringer med praksis under studiene

Etter debatten om grunnutdanningen i fysioterapi i fjor høst uttalte representanter for de norske studiestedene at de gjerne skulle brukt private klinikker i praksis i større grad enn i dag, men at det ikke finnes finansieringsløsninger.

Langerak og NUF spiller ballen over til NFF.

– Vi håper NFF kan jobbe videre med saken, for eksempel i takstforhandlinger – hvor man kunne fått godtgjørelse for studentveiledning. Vi mener at det er en fordel både for studentene, turnusfysioterapeutene og avtaleterapeutene om det ble mulig å ha større del av praksis hos fysioterapeuter med tilskudd.

– Dette er noe vi ønsker å få til, svarer forbundsleder Gerty Lund i NFF.

– Utfordringen er å få det til uten at det går utover potten vi får til fordeling under takstforhandlingene. Her må det på plass en løsning hvor veileder får godtgjørelse for medgått tid og tap av ordinær inntekt som veileder ville hatt uten studenten. Slik det er i dag, er det et rent og skjært tap og merarbeid for avtalefysioterapeutene å ta imot studenter i praksis, sier hun.

For å få en god ordning til glede for alle må temaet løftes sammen med utdanningsinstitusjonene, mener Lund.

– Å bare ta det i takstforhandlingene tror jeg ikke vil føre til ønsket resultat. Uansett er det et tema vi diskuterer sentralt.