Doktorgrad: Lav-energi laserbehandling ved kneartrose

Martin Bjørn Stausholm, fysioterapeut, Ph.D., Institutt for Global Helse og Samfunnsmedisin, Medisinsk Fakultet, Universitetet i Bergen.

Stausholm oppgir ingen interessekonflikter knyttet til sitt arbeid.

Hovedveileder: Professor Jan Magnus Bjordal, Universitetet i Bergen.

Biveiledere: Dr Kjartan Vibe Fersum, Universitetet i Bergen og Dr Christian Couppé, Bispebjerg Hospital.

Originaltittel: Inflammatory targeted assessment and laser treatment of knee osteoarthritis: Rater reliability of pain pressure threshold algometry and effectiveness of Low-Level Laser Therapy.

Disputas fant sted den 3. november 2022.

Ved kneartrose er et høyere nivå av inflammasjon assosiert med mer intens smerte og raskere sykdomsprogresjon. Å redusere kneinflammasjon anbefales derfor som behandlingsmål. Inflammatorisk mediert hyperalgesi ved trykk mot knærne kan påvises med trykkalgometri (smerteterskel målt ved trykk), såfremt testens reliabilitet er tilstrekkelig. Reliabiliteten av trykkalgometri hos personer med kneartrose var kun undersøkt i noen få studier, og aldri med mer enn to testere per studie. Ikke-steroide anti-inflammatoriske medikamenter anbefales ved kneartrose, til tross for at de kan forårsake alvorlige bivirkninger. Low-Level Laser Thearpy (LLLT) er trygt, og har vist seg å redusere kneinflammasjon i større grad enn anti-inflammatorisk medisin hos gnagere. Imidlertid har det vært motstridende konklusjoner fra systematiske oversikter om den kliniske effekten av LLLT ved kneartrose, men ingen av disse har inneholdt en gyldig meta-analyse av dose-respons. Utover dette forelå det mangelfull forskning på effekten av LLLT som supplement til styrketrening mot kneartrose.

De overordnede målene for denne avhandlingen var å undersøke rater-reliabiliteten av trykkalgometri og estimere effekten av LLLT hos personer med kneartrose.

Avhandlingen er fritt tilgjengelig (1) og baserer seg på tre studier (2-5). I studie I ble intra- og inter-rater-reliabiliteten av trykkalgometri undersøkt av tre testere, hvorav to ikke hadde noen tidligere erfaring med prosedyren. 27 personer (50 knær) med kneartrose ble inkludert. Det ømmeste punktet i leddlinjen i hvert kne ble undersøkt for smertetrykksterskel ved hjelp av et håndholdt digitalt trykkalgometer. Vurderingen ble gjort tre ganger av hver tester i en enkelt sesjon og den første målingen ble ekskludert fra analysen. I studie II, en systematisk review, ble det utført et søk etter rapporter av placebo-kontrollerte randomiserte kliniske studier omhandlende effekten av LLLT på smerter og fysisk funksjon. Studiene ble subgruppert etter laserdosis ved bruk av anbefalingene fra World Association for Laser Therapy. I studie III, en randomisert klinisk studie, ble 50 personer med kneartrose delt inn i to grupper; en med styrketrening pluss en høy dose LLLT og en med styrketrening pluss placebo-LLLT. Laserterapi og styrketrening ble utført tre ganger i uken i henholdsvis 3 og 8 uker. Der var 17 utfallsmål, hvorav de primære var smerteintensitet ved bevegelse, om natten, i hvile og globalt. Målingene ble fortatt fem ganger over 52 uker.

Reliabilitetsstudien viste at trykkalgometri er en reliabel metode for vurdering av kneartrosesmerter, men at det ikke er lurt å bytte tester. Den systematiske oversikten viste at LLLT er trygt å bruke, kan gi økt funksjonsevne og en klinisk relevant smertelindring ved kneartrose med doser på 4-7 joule ved bruk av 785-860 nm bølgelengde eller 1-3 joule ved bruk av 904 nm bølgelengde per behandlingspunkt på kneleddet. Den positive effekten av LLLT var den samme med og uten trening. Den smertelindrende effekten var størst 2-4 uker etter avsluttet behandling. I det kontrollerte forsøket ble smerte redusert i klinisk relevant grad i begge grupper. Laserterapien så ut til å øke den fysiske funksjonsevnen og redusere bruken av smertestillende medisiner ved uke 52, men den påvirket ikke de andre resultatene signifikant. Det er sannsynlig at den høye akkumulerte laserdosen som ble anvendt ikke var optimal, fordi lavere laserdoser har blitt påført med større suksess i tidligere, liknende studier. Baselineubalanse, bruk av ikke-steroide anti-inflammatoriske legemidler og en uvanlig stor smertereduksjon i placebogruppen kan også ha forhindret påvisning av ytterligere effekter av LLLT.

Artikler

1. Stausholm, M.B., Inflammatory targeted assessment and laser treatment of knee osteoarthritis: Rater reliability of pain pressure threshold algometry and effectiveness of Low-Level Laser Therapy. University of Bergen, 2022: p. 1-156. https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/11250/3028077/archive.pdf?sequence=1&isAllowed=y

2. Stausholm, M.B., et al., Pain pressure threshold algometry in knee osteoarthritis: Intra- and inter-rater reliability. Physiotherapy Theory and Practice, 2022: p. 1-8. https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/09593985.2021.2023929

3. Stausholm, M.B., et al., Efficacy of low-level laser therapy on pain and disability in knee osteoarthritis: Systematic review and meta-analysis of randomised placebo-controlled trials. BMJ Open, 2019. 9(10): p. e031142. https://bmjopen.bmj.com/content/9/10/e031142

4. Stausholm, M.B., et al., Effectiveness of Low-Level Laser Therapy Associated with Strength Training in Knee Osteoarthritis: Protocol for a Randomized Placebo-Controlled Trial. Methods Protoc, 2021. 4(1). https://www.mdpi.com/2409-9279/4/1/19

5. Stausholm, M.B., et al., Short- and Long-Term Effectiveness of Low-Level Laser Therapy Combined with Strength Training in Knee Osteoarthritis: A Randomized Placebo-Controlled Trial. Journal of Clinical Medicine, 2022. 11(12): p. 3446. https://www.mdpi.com/2077-0383/11/12/3446