Katrine Rolid, spesialfysioterapeut, Ph.d., Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Finansiering fra Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Hovedveileder: Kari Nytrøen, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus og Norsk Helsearkiv.
Biveiledere: Lars Gullestad og Arne K. Andreassen, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus.
Originaltittel på avhandlingen: High-intensity interval training in de novo heart transplant recipients with long term follow-up
Digital disputas fant sted 8.oktober 2021
Systematisert trening er en essensiell del av rehabiliteringstilbudet tidlig etter en hjertetransplantasjon. Hjertetransplanterte pasienter har et redusert oksygenopptak (VO2peak) sammenlignet med den generelle befolkningen. Dagens retningslinjer anbefaler trening med moderat intensitet (MIT) det første året etter transplantasjonen. Intervalltrening med høy intensitet (HIT) har vist god effekt på VO2peak hos hjertetransplanterte >1 år etter transplantasjonen. Hos nylig hjertetransplanterte (< 1 år etter transplantasjonen) har denne treningsformen ikke vært anbefalt, mye på bakgrunn av det denerverte hjertet. Det er ikke utført vitenskapelige studier på feltet, og disse restriksjonene baserer seg hovedsakelig på antakelser.
Doktorgraden består av fire artikler som i sin helhet baserer seg på HITTS (High-intensity Interval Training in De Novo Heart Transplantation in Scandinavia) studien (Figur 1). Dette var en randomisert kontrollert multisenterstudie i Norge, Sverige og Danmark som sammenlignet HIT med MIT hos nylig hjertetransplanterte pasienter. Alle undersøkelser og studietester ble utført ved transplantasjonssentrene, mens treningsintervensjonen foregikk hos lokale fysioterapeuter i deltakernes hjemkommune. Det primære endepunktet i studien var endring i VO2peak. Sekundære endepunkter var muskelstyrke, hjertefrekvensrespons, hjertefunksjon, kroppssammensetning, biomarkører, hemodynamiske mål, endotelfunksjon, helserelatert livskvalitet, tolerabilitet, sikkerhet og hendelser. Ved 3-års oppfølging fikk deltakerne i tillegg en aktivitetsmonitor og spørreskjema om fysisk aktivitet.
Figur 1: Design i HITTS studien og de respektive artiklene i ph.d avhandlingen (Figur fra ph.d. avhandlingen ).
I artikkel 1, undersøkte vi prediktorer for VO2peak ved baseline. Åtti-en deltakere ble inkludert. Gjennomsnittsalderen var 49 ± 13 år, 73% var menn. Det gjennomsnittlige oksygenopptaket i den totale populasjonen var 20.4 ± 4.9 mL/kg/min (56 % av forventet). I en multippel regresjonsanalyse fant vi at O2puls, hjertefrekvensreserve, utholdende muskelstyrke, kropps masse indeks, alder og kjønn forklarte 84% av variasjonen i VO2peak (L/min). De eneste signifikante prediktorene regresjonsmodellen var O2 puls, hjertefrekvensreserve og utholdende muskelstyrke.
Artikkel 2 var hovedartikkel for 1-års oppfølgingen. Resultatene ved 1-års oppfølgingen viste at både HIT gruppen og MIT gruppen økte VO2peak signifikant i løpet av treningsperioden. Forskjellen i endring mellom gruppene var 1.8 mL/kg/min i favør HIT gruppen, som anses som en klinisk viktig forskjell. Gruppene trente i gjennomsnitt 58 ± 22 økter av de 72 planlagte øktene. Det var i tillegg en signifikant forskjell mellom gruppene på utholdende muskelstyrke, anaerob terskel (AT) og lungefunksjon i favør HIT gruppen. Det var ingen uheldige hendelser relatert til trening i noen av gruppene i løpet av treningsintervensjonen.
Hovedfunn
I) Både sentrale og perifere faktorer ser ut til å være prediktorer for VO2peak hos nylig hjertetransplanterte pasienter.
II) HIT ser ut til å være en trygg og effektiv treningsform det første året etter en hjertetransplantasjon hos medisinsk stabile hjertetransplanterte pasienter.
III) Initiering av HIT etter en hjertetransplantasjon kan ha enkelte vedvarende langtidseffekter hos nylig hjertetransplanterte pasienter.
Hovedmålet med artikkel tre var å undersøke effekten av HIT sammenlignet med MIT på helserelatert livskvalitet i kohorten. Helserelatert livskvalitet ble undersøkt med Short-Form-36 versjon 2. Symptomer på angst og depresjon ble undersøkt med the Hospital and Depression Scale. Begge grupper økte de fysiske domenene signifikant i løpet av treningsintervensjonen, mens den mentale sumskåren og de mentale subskalaene var stabile i begge grupper gjennom treningsperioden.
Artikkel fire undersøkte langtidseffekter av HIT sammenlignet med MIT tre år etter transplantasjonen. Resultatene viste at det ikke lenger var signifikante forskjeller mellom gruppene i endring i VO2peak (mL/kg/min) ved 3 år. Forskjellen mellom gruppene var likevel på 1.7 mL/kg/min i favør HIT gruppen. På de sekundære endepunktene AT og utholdende muskelstyrke var forskjellene mellom gruppene fortsatt signifikante to år etter endt treningsintervensjon. En høy andel av deltakerne i begge grupper var i mer enn 30 minutter fysisk aktivitet daglig (85% i HIT gruppen, 91% i MIT gruppen), men kun et fåtall var i fysisk aktivitet med høy intensitet (HIT (n=3), MIT (n=4).
Kliniske implikasjoner
I) HITTS studien kan være en fasilitator for HIT i en tidlig fase etter en hjertetransplantasjon.
II) HIT kan bli brukt som et supplement til MIT hos nylig hjertetransplanterte pasienter.
III) Den desentraliserte rehabiliteringsmodellen benyttet i HITTS studien har vist at HIT kan utføres hos lokale fysioterapeuter i primærhelsetjenesten i tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
IV) Individualisert trening er avgjørende for etterlevelse og toleranse til treningsvaner i denne heterogene gruppen av pasienter.
Artikler i doktorgradsavhandlingen
Artikkel 1: Rolid K, Andreassen AK, Yardley M, Bjørkelund E, Karason K, Wigh JP, Dall CH, Gustafsson F, Gullestad L, Nytrøen K. Clinical features and determinants of VO2peak in de novo heart transplant recipients. World J Transplant. 2018 Sep 10; 8(5):188-197. doi: 10.5500/wjt.v8.i5.188. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30211027/
Artikkel 2:Nytrøen K*, Rolid K*, Andreassen AK, Yardley M, Gude E, Dahle DO, Bjørkelund E, Relbo Authen A, Grov I, Philip Wigh J, Have Dall C, Gustafsson F, Karason K, Gullestad L. Effect of High-Intensity Interval Training in De Novo Heart Transplant Recipients in Scandinavia. One-Year Follow-Up of the HITTS Randomized, Controlled Study. Circulation. 2019 May 7; 139(19):2198-2211. doi: 10.1161/CIRCULATIONAHA.118.036747. Erratum in: Circulation. 2019 Oct 22; 140(17):e737. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30773030/
*Contributed equally to the paper
Artikkel 3: Rolid K, Andreassen AK, Yardley M, Gude E, Bjørkelund E, Authen AR, Grov I, Pettersen KI, Dall CH, Karason K, Broch K, Gullestad L, Nytrøen K. High-intensity interval training and health-related quality of life in de novo heart transplant recipients – results from a randomized controlled trial. Health Qual Life Outcomes. 2020 Aug 17; 18(1):283. doi: 10.1186/s12955-020-01536-4. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32807179/
Artikkel 4: Rolid K, Andreassen AK, Yardley M, Gude E, Bjørkelund E, Authen AR, Grov I, Broch K, Gullestad L, Nytrøen K. Long-term effects of high-intensity training vs moderate intensity training in heart transplant recipients: A 3-year follow-up study of the randomized-controlled HITTS study. Am J Transplant. 2020 Dec; 20(12):3538-3549.doi: 10.1111/ajt.16087. Epub 2020 Jun 28. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32484261/
Digital tilgang til doktorgradsavhandlingen i duo.uio.no: Katrine Rolid; Universitetet i Oslo Institutt for klinisk medisin; Det medisinske fakultet 2021 https://www.duo.uio.no/handle/10852/88897
