Rehabilitering på tvers av helsetjenestenivå til personer med ervervet hjerneskade

Eirik Lind Irgens, fysioterapeut, ph.d., UiT Norges arktiske universitet, Institutt for helse- og omsorgsfag.

Hovedveileder: Førsteamanuensis Siri Moe, fysioterapeut, ph.d., UiT Norges arktiske universitet, Institutt for helse- og omsorgsfag.

Biveileder: Professor Nils Henriksen, ph.d., UiT Norges arktiske universitet, Institutt for helse- og omsorgsfag.

Originaltittel: Ambiguity and professional accountability in physiotherapy practice – Acquired brain injury rehabilitation across health care levels.

Pasientgruppen som er innlagt i spesialisthelsetjenesten på grunn av ervervede hjerneskader er stor og varierende, og krever ofte tverrfaglig, intensiv og langvarig oppfølging både i spesialisthelsetjenesten og etter utskrivelse til kommunehelsetjenesten. Utgangspunktet for studien var å sette søkelys på fysioterapitjenestene i overgangen mellom helsetjenestenivå i rehabiliteringsprosessen for personer med ervervede hjerneskader, sett i lys av nylige helsetjenestereformer som har endret ansvarsforholdet mellom helsetjenestenivåene. Det doble fokuset i reformarbeidet, med målsettinger om både økonomisk rasjonalisering og kvalitetsforbedringer, har ført til utfordringer knyttet til organisering og fordeling av ressurser og ansvar mellom helsetjenestenivåene. Studiens målsetting var å øke kunnskapen om overføring, koordinering og oppfølging av fysioterapitjenester som en del av det totale rehabiliteringstilbudet fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten.

Vi gjennomførte en kvalitativ intervju- og observasjonsstudie, der vi intervjuet fysioterapeuter i både spesialist- og kommunehelsetjenesten i tilknytning til rehabiliteringsforløpet til 10 personer med ervervede hjerneskader. Vi fulgte pasientenes rehabilitering fra innleggelse på rehabiliteringsavdeling på sykehus og til deres hjemkommuner. Vi gjennomførte 35 intervjuer av henholdsvis åtte fysioterapeuter i spesialisthelsetjenesten og 11 fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten. I tillegg gjennomførte vi 23 videoobservasjoner av fysioterapibehandling fra begge helsetjenestenivå. Datamaterialet ble transkribert og analysert med systematisk tekstkondensering, i lys av sosio-kulturelle og interaksjonistiske perspektiver.

I artikkel én utforsket vi fysioterapeutenes erfaringer med å tilby fysioterapitjenester til personer med ervervede hjerneskader i en kontekst preget av reformarbeid og endring av ansvarsområder mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Fysioterapeutene opplevde at rammebetingelser og mangel på ressurser, særlig i kommunehelsetjenesten, sammen med økt ansvar for blant annet rehabilitering, førte til profesjonelle dilemma særlig knyttet til prioritering av pasienter og intensitet i oppfølgingen av dem.

I den andre artikkelen ønsket vi å beskrive fysioterapeutenes erfaringer med variasjon i fysioterapipraksis i rehabiliteringsforløp for personer med ervervede hjerneskader. Fysioterapeutene i spesialisthelsetjenesten beskrev en mer enhetlig fremgangsmåte i både tiltak, tilgjengelighet av utstyr og rekkefølge av tiltak. I begge helsetjenestenivå ble det lagt vekt på hensiktsmessige bevegelsesløsninger og minst mulig kompensatoriske bevegelser, men i kommunehelsetjenesten ble begrensninger i omgivelsene og behov for raskt å mestre dagligdagse aktiviteter fremhevet som en utfordring knyttet til valg av fysioterapitiltak og målsetting med behandlingen.

I artikkel tre tok vi sikte på å utforske formidling av informasjon og fagkunnskap i overganger mellom helsetjenestenivå for personer med ervervede hjerneskader. Informantene i studien pekte på behov for ulike former for informasjons- og kunnskapsformidling. Skriftlige epikriser og rapporter ga fysioterapeutene i kommunene et godt innblikk i rehabiliteringsprosessen og pasientenes utfordringer, mens personlig kontakt i for eksempel telefonsamtaler var av stor betydning for å kunne utdype og nyansere informasjon. Informanter i både spesialist- og kommunehelsetjenesten pekte på at fysiske møter og klinisk samarbeid om og med pasientene var spesielt betydningsfullt for utvikling av konkrete behandlingstiltak og praktisk handlingskompetanse. Her ble det etterlyst både rammevilkår og rutiner som i større grad la til rette for dette.

Avhandlingen som helhet peker på betydningen av å ha tilstrekkelig med ressurser for å ivareta og følge opp personer med ervervede hjerneskader på en best mulig måte, hvordan kontekst og tradisjon kan påvirke praksis, og at det er nødvendig med gode kommunikasjonslinjer og arenaer for å ivareta både informasjonsbehov og kompetanseoverføring. Studien retter søkelys på den komplekse arbeidshverdagen fysioterapeuter står i, men aktualiserer også hvordan tradisjonelle behandlingskontekster og den enkeltes referanseramme for fysioterapipraksis kan tenkes å gjøre det mer utfordrende å gå inn på nye arenaer i sin fagutøvelse. God og toveis kommunikasjon i overgangsfaser, og felles arena for utvikling av praktiske aspekter av fysioterapifaget kan tenkes å gi et godt grunnlag for videreutvikling av fysioterapitjenester og skape felles forståelse for pasientenes utfordringer og behov, særlig i overganger mellom helsetjenestenivå.

Fokus på den betydningen rammebetingelser, styringssett og tradisjoner i faglig praksis har for eget fagfelt i utdanning av fysioterapeuter og andre helsefagprofesjoner vil kunne bidra til økt forståelse og bevissthet rundt rollen som profesjonsutøvere, både med hensyn til faglig utvikling og som aktører i endringsprosesser som følge av endringer innen helse- og omsorgstjenestetilbudet.

Artikler

Irgens, E, Henriksen, M & Moe, S (2016): Acquired brain injury rehabilitation: dilemmas in neurological physiotherapy across healthcare settings. European Journal of Physiotherapy, DOI: 10.1080/21679169.2016.1181206

Irgens, E, Henriksen, N & Moe, S (2018): Variations in physiotherapy practice in neurological rehabilitation trajectories: an explorative interview and observational study. Physiotherapy Theory and Practice, DOI: 10.1080/09593985.2018.1480679

Irgens, E, Henriksen, N & Moe, S (2018): Communicating information and professional knowledge in acquired brain injury rehabilitation trajectories: a qualitative study of physiotherapy practice. Disability and Rehabilitation, DOI: 10.1080/09638288.2018.1544295