Mobilitet etter milde hjerneslag – en ettårs oppfølging

Charlotta Hamre, fysioterapeut, PhD., Geriatrisk avd./Nevrologisk avd., Oslo universitetssykehus. Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

Hovedveileder: Gro Gujord Tangen, fysioterapeut, PhD., Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Sykehuset Vestfold, Geriatrisk avd., Oslo Universitetssykehus.

Biveiledere: Brynjar Fure, MD, PhD, Indremedisinsk avdeling/Nevrologisk avd., Centralsjukhuset, Karlstad; Institutionen för medicinska vetenskaper, Örebro universitet, Sverige.

Professor Jorunn L. Helbostad, fysioterapeut, PhD. Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Professor Torgeir B. Wyller, MD, PhD. Geriatrisk avd., Oslo universitetssykehus; Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

Originaltittel: Mobility after minor stroke – a one-year follow-up study

Digital disputas fant sted: 17.09.21

På grunn av bedre forebygging og behandling er behandlingsresultatet etter hjerneslag forbedret, og ca. to tredjedeler opplever kun milde utfall allerede i akuttfasen. På tross av dette rapporterer pasienter og pårørende om et endret funksjonsnivå innenfor motoriske, kognitive og emosjonelle områder. Videre har andelen personer i yrkesaktiv alder som rammes av hjerneslag økt i løpet av de siste to tiårene. For denne gruppen kan slike nedsettelser av funksjon påvirke og begrense aktiviteter i dagliglivet, samt gjøre det vanskelig å komme tilbake i arbeid og å delta i familie og fritidsaktiviteter.

Det overordnede målet i dette prosjektet var å kartlegge hvordan mobilitet, i form av balanse, gange og romlig orienteringsevne, utviklet seg fra akuttfasen til tre og 12 måneder etter førstegangs mildt hjerneslag hos personer 70 år og yngre. I tillegg ønsket vi å undersøke hvilke faktorer fra de tre ulike oppfølgingstidspunktene som var assosierte med nedsatt balanse, romlig orienteringsevne og selvrapportert fysisk aktivitetsnivå ved 12 måneder.

Vi inkluderte pasienter mellom 18 og 70 år som var innlagt ved Seksjon for hjerneslag ved Oslo Universitetssykehus Ullevål eller ved Seksjon for geriatri, slag og rehabilitering ved Bærum sykehus, Vestre Viken, i perioden november 2014 til desember 2016 med et påvist mildt hjerneslag definert som en skår på National Institute of Health Stroke Scale (NIHSS) ≤ 3.

Balanse ble kartlagt med Mini-Balance Evaluation Systems Test (Mini-BESTest). Selvbestemt ganghastighet ble målt med tidtaking på en seks meters strekning. Romlig orientering ble målt ved bruk av Floor Maze Test (FMT) der tid og antall feil ble registrert. Eksekutiv funksjon ble vurdert gjennom Trail Making Test B (TMT-B). Ved 12-måneders oppfølgingen ble symptomer som angst og depresjon undersøkt med Hospital Anxiety and Depression Scale, fatigue med Fatigue Severity Scale og apati med Apathy Evaluation Scale – Self report. I tillegg fylte deltagerne ut spørreskjema om fysisk aktivitet og om romlig orientering, Spatial Orientation Screening (SOS).

Ved tolvmånedersoppfølgingen deltok 101 pasienter (herav 20 kvinner) med en gjennomsnittlig alder (SD) på 55,5 (11,4) år. Studien viste en statistisk signifikant forbedring av resultatene på Mini-BESTest, ganghastighet og tid på FMT fra akuttfase til 12 mnd., hvorav den største endringen skjedde mellom akuttfasen og tre mnd. På tross av at flertallet av deltagerne hadde gode resultater på mobilitetstestene allerede i akuttfasen, så hadde ca. 25 % redusert balanse, 33% hadde ganghastighet lavere enn 1.0 m/s, 25% gikk feil under FMT og 23% oppga problemer med romlig orientering 12 mnd. etter å ha gjennomgått et mildt hjerneslag. Nedsatt balanse i akuttfasen var assosiert med redusert balanse ved 12 mnd. Lengre tidsbruk på TMT-B målt i akuttfasen var assosiert med å gå feil under FMT, mens det å være kvinne var assosiert med å ha selvopplevde problemer med orienteringsevne. Det å være sykemeldt i perioden før hjerneslaget, å ha nedsatt balanse tre og 12 mnd. etter hjerneslaget og å oppleve høyere grad av angst, depresjon, fatigue og apati, var assosiert med lavere selvrapportert fysisk aktivitetsnivå 12 mnd. etter hjerneslaget.

Bruk av sensitive vurderingsverktøy i klinisk praksis kan bidra til at konsekvensene av milde hjerneslag blir oppdaget. Fremtidig forskning bør undersøke i hvilken grad disse funksjonsnedsettelsene påvirker deltagelse i familieliv og samfunn, og livskvalitet, i et langtidsperspektiv.

Artikler

1. Hamre C, Fure B, Helbostad JL, Wyller TB, Ihle-Hansen H, Vlachos G, Ursin M, Tangen GG. Balance and Gait After First Minor Ischemic Stroke in People 70 Years of Age or Younger: A Prospective Observational Cohort Study. Phys Ther. 2020;100(5):798-806.

2. Hamre C, Fure B, Helbostad JL, Wyller TB, Ihle-Hansen H, Vlachos G, Ursin M, Tangen GG. Impairments in spatial navigation during walking in patients 70 years or younger with mild stroke. Top Stroke Rehabil. 2020:1-9.

3. Hamre C, Fure B, Helbostad JL, Wyller TB, Ihle-Hansen H, Vlachos G, Ursin M, Tangen GG. Factors Associated with Level of Physical Activity After Minor Stroke. J Stroke Cerebrovasc Dis. 2021;30(4):105628.