Ellen Eimhjellen Blom, fysioterapeut, ph.d., Høgskulen på Vestlandet (HVL), institutt for idrett, kosthald og naturfag. Ph.d. i helsevitenskap ved NTNU, fakultet for medisin og helsevitenskap, institutt for samfunnsmedisin og sykepleie.
Hovedveilder: Line Merethe Oldervoll, NTNU
Biveiledere: Eivind Aadland, HVL og Guri Kaurstad Skrove, Møreforsking.
Orginaltittel: Physical activity level and health-related quality of life among participants attending Healthy Life Centers - A prospective observational study with a 15-month follow-up
Digital disputas fant sted 8. Desember 2020.
Fysisk inaktivitet er en av de viktigste risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer og generell dødelighet. Å være fysisk aktiv kan forbedre helsen hos personer som har kroniske helsetilstander. Det er derfor nødvendig å utvikle effektive intervensjoner for å fremme fysisk aktivitet blant fysisk inaktive personer som har økt risiko for sykdom eller som allerede har utviklet en kronisk sykdom. Primærhelsetjenesten er en viktig sektor for å nå slike høyrisikogrupper. I Norge er frisklivssentraler etablert som et tilbud for hjelp til livsstilsendring innen primærhelsetjenesten.
Det er behov for kunnskap om hvorvidt deltakere på frisklivssentralens oppfølgingstilbud endrer fysisk aktivitetsnivå og helserelatert livskvalitet over tid. I tillegg trengs det mer kunnskap om sammenhenger mellom fysisk aktivitet og helserelatert livskvalitet blant risikogrupper.
Hensikten med doktorgradsstudien var å undersøke endringer i fysisk aktivitetsnivå og helserelatert livskvalitet blant deltakere ved frisklivssentralers oppfølgingstilbud etter en tre måneders oppfølgingsperiode og på lang sikt (15 måneders oppfølging). Videre var hensikten å undersøke karakteristika ved deltakerne som startet ved frisklivssentralene samt endringer i deres kondisjon og mål på overvekt etter tre måneder. I tillegg ønsket vi å studere tverrsnitts- og longitudinelle assosiasjoner mellom fysisk aktivitet og helserelatert livskvalitet.
Det ble gjennomført en prospektiv observasjonsstudie av voksne frisklivsdeltakere (N = 1022, 18–83 år) rekruttert fra 32 frisklivssentraler i fire norske fylker fra august 2016 til januar 2018.
Målinger ble utført ved oppstart, etter en tre måneders oppfølgings periode og 15 måneder etter oppstart. Fysisk aktivitet ble målt med akselerometeret ActiGraph GT3X +, som tid brukt i ulike intensiteter av fysisk aktivitet og totalt fysisk aktivitetsnivå. Helserelatert livskvalitet ble målt med spørreskjemaet Medical Outcome Short Form (SF-36) som åtte dimensjoner av helserelatert livskvalitet. Kondisjon ble målt med en submaksimal tredemølletest og videre ble BMI, livvidde og liv-hofteratio benyttet som mål på overvekt. Data om deltakernes karakteristika ble samlet inn ved hjelp av spørreskjemaer og intervju.
Frisklivsdeltakerne (gjennomsnittsalder 50 år, 73% kvinner, gjennomsnittlig BMI 32) oppga å ha flere helseutfordringer og hadde lavt fysisk aktivitetsnivå ved oppstart. Deltakernes helserelaterte livskvalitet ved oppstart var betydelig lavere sammenlignet med den generelle norske befolkningen. Deltakernes fysiske aktivitetsnivå økte litt etter en tre måneders oppfølgingsperiode, og det ble observert små positive endringer (reduksjon) i BMI, livvidde og liv-hofteratio etter 3 måneder. Etter 15 måneder var aktivitetsnivået redusert tilbake til utgangspunktet. Alle åtte dimensjoner av helserelatert livskvalitet økte betydelig etter 3 måneder og forbedringene var opprettholdt etter 15 måneder. Vi observerte videre at både aktivitet med lett intensitet og moderat intensitet var positivt assosiert med helserelatert livskvalitet ved oppstart, mens stillesittende tid var negativt assosiert med helserelatert livskvalitet. En økning i tid brukt på fysisk aktivitet med lett intensitet eller moderat intensitet var positivt assosiert med en forbedring i helserelatert livskvalitet, mens en økning i stillesittende tid var assosiert med redusert helserelatert livskvalitet.
Hovedresultatene fra denne studien viser at deltakere på oppfølging ved frisklivssentralen forbedrer sin helserelaterte livskvalitet på kort og lang sikt. Selv om vi bare observerte små forbedringer i fysisk aktivitetsnivå, kondisjon og overvekt på kort sikt, og ingen endring i aktivitetsnivå på lang sikt, er de betydelige forbedringene i deltakernes helserelaterte livskvalitet lovende, spesielt siden deltakerne opprinnelig rapporterte vesentlig lavere helserelaterte livskvalitet sammenlignet med den generelle norske befolkning. Funnene som viser positive assosiasjoner mellom endring i fysisk aktivitet og helserelatert livskvalitet indikerer at de personene som greier å øke sitt fysiske aktivitetsnivå sannsynligvis også forbedrer sin helserelaterte livskvalitet.
Artikler
Blom, E. E., Oldervoll, L., Aadland, E., Solbraa, A. K., & Skrove, G. K. (2019). Impact and implementation of Healthy Life Centres, a primary-care service intervention for behaviour change in Norway: Study design. Scand J Public Health, 1403494819856832. doi:10.1177/1403494819856832
Blom, E. E., Aadland, E., Skrove, G. K., Solbraa, A. K., & Oldervoll, L. M. (2019). Health-related quality of life and intensity-specific physical activity in high-risk adults attending a behavior change service within primary care. PLoS One, 14(12), e0226613-e0226613. doi:10.1371/journal.pone.0226613
Blom, E. E., Aadland, E., Solbraa, A. K., & Oldervoll, L. M. (2020). Healthy Life Centres: a 3-month behaviour change programme's impact on participants' physical activity levels, aerobic fitness and obesity: an observational study. BMJ Open, 10(9), e035888. doi:10.1136/bmjopen-2019-035888
Blom, E. E., Aadland, E., Skrove, G. K., Solbraa, A. K., & Oldervoll, L. M. (2020). Health-related quality of life and physical activity level after a behavior change program at Norwegian healthy life centers: a 15-month follow-up. Qual Life Res. doi:10.1007/s11136-020-02554-x
