Akademisk skrivetrøbbel

Nygaard er tidligere frilansoversetter og språkvasker, men arbeider i disse dager med doktorgrad om akademisk skriving, ifølge Forskning.no. Og, hun bistår de som trenger skrivehjelp.

– Veien fra tanke til tekst er mer kronglete enn de fleste akademikere vil innrømme, sier Nygaard.

Tabuområde

Det sier seg selv at akademikere skal kunne skrive, det er jo slik de fleste kommuniserer funnene sine til omverdenen. Men, skriveferdighetene er ofte skrantende, noe som er et tabuområde i norsk akademia.

Som språkvasker og oversetter ble Nygaard ofte oppgitt over rotete og uforståelige tekster. Men, via jobb på et forskningsinstitutt endret hun syn på både tekster og opphavsmenn.

– Jeg ble kjent med menneskene bak tekstene og hørte hva de sa. Da fortalte de en mye mer spennende historie om forskningen sin enn de skrev om den i artiklene sine, forteller hun.

Interessen førte henne til doktorgradsarbeidet hun nå gjennomfører ved University College i London, et arbeid hun gjør ved siden av jobben som skrivehjelper ved fredsforskningsinstituttet PRIO.

Mange sliter

Nygaard møter mange akademikere som sliter, og humanistene har det ofte verst.

– Humanister sitter altfor ofte helt alene. Jo mer alene de er i skriveprosessen, jo mindre anledning har de til å prøve ut ideene på andre. Det kan føre til dårligere tekster, mener Nygaard.

Høye krav til egen tekst kan være et annet problem, faktisk i så stor grad at forfatteren pusser så mye på språket at det til slutt bli dårligere.

Nygaard mener skrivingen må tas mer på alvor, og at institusjonene har et ansvar for hvor godt studenter, doktorgradskandidater og forskere skriver. Hun mener det bør lages en kultur for skriving.

Les mer om hvordan Katrine Vellesen Løken, den yngste kvinnen som er blitt professor i samfunnsøkonomi i Norge, har knekt publiseringskoden her.