Fysioterapeut og stipendiat Liss Marita Solbakken skal ta doktograden sin over fem år for å ha mer kontakt med praksis og utdanningene gjennom Brobyggerprosjektet.

Lar klinikere og pasienter påvirke forskningsformålet

I et nytt prosjekt skal klinikere og pasienter komme inn og påvirke hva stipendiaten skal forske på, allerede før forskningsformålet blir satt. Fysioterapeut Liss Marita Solbakken er spent.

Tradisjonelt har klinikere og brukere først blitt invitert inn i forskningsprosjekter etter at forskningsformålet er satt. Nå skal åtte stipendiater teste ut et nytt opplegg, hvor klinikerne og brukerne får si hvor de mener det er behov eller kunnskapshull. De får dermed være med å påvirke hva forskeren skal forske på. I det såkalte Brobyggerprosjektet skal man styrke samarbeidet mellom forskning og praksis, og med utdanningene.

Stipendiatene vil bruke fem år på doktorgraden, istedenfor tre. Årsaken er at det er satt av 40 prosent tid til praksisutvikling og 60 prosent til forskning.

Den 42 år gamle fysioterapeuten Liss Marita Solbakken er en av de nye stipendiatene. Hun har inntil nå jobbet på slagavdelingen på Ahus og er spent på det nye opplegget i regi av OsloMet.

-Temaet for mitt forskningsprosjekt er overgangen fra slagenhet på sykehus til kommunal oppfølging. Jeg er spesielt interessert i å se på hvordan kommunikasjon og samarbeid mellom tjenestenivåene påvirker utskrivelsen, og hvordan pasienter og pårørende opplever denne overgangen, forteller hun.

Fysioterapeuten sier at kommunikasjon på tvers av helsesektoren er veldig viktig for at pasienten skal oppleve en sømløs oppfølging av sin helsetilstand, føle seg trygg og ivaretatt.

-Metoden for forskningen er å invitere pasienter med hjerneslag, pårørende og helsepersonell på sykehus og i kommune til å komme med innspill på hva de mener er viktig å forske på for å bedre kvaliteten og kontinuiteten i overgangen fra sykehus til kommunal oppfølging. Innspillene vil være med på å legge grunnlaget for forskningsspørsmålene som skal besvares, forteller hun.

Solbakken regner med at det tar ett år før problemstillingen hennes er satt. Hun er også opptatt av at de i kommunen skal få si sitt.

-Jeg har selv bare erfaring fra spesialisthelsetjenesten, så uten dem ville jeg kunnet «misset» på hva som er viktig der, sier hun.

Gap mellom forskere og klinikere

Under åpningen av Brobyggerprosjektet sa prosjektleder og professor Heidi Ormstad ved OsloMet at undersøkelser har vist at det ofte er et gap mellom hva klinikere og brukere ønsker, og hva forskerne faktisk forsker på. Hun nevnte kneartrose som et eksempel, hvor forskere oftest har sett på kirurgiske og medikamentelle behandlinger. Når klinikere og brukere blir spurt om hva de ønsker forskning på, svarer de oftest ikke-medikamentell behandling, som fysioterapi.

Solbakken tror også det vil være noen forskjeller mellom klinikerne og pasientene i hva de ønsker.

-Jeg tenker nok at pasienter vil legge stor vekt på informasjon når de overføres til kommunene, at de vil vite hva som skjer når de kommer dit. Samtidig ser jeg jo fra den kliniske erfaringen min at Ahus har mange kommuner å forholde seg til, og at det er variasjon i tilbudene der, sier hun.

Implementere forskningen

Solbakken forteller at en av årsakene til at det er satt av mye tid til praksisutvikling, er at det er meningen at stipendiatene skal være aktive med å implementere allerede eksisterende forskning.

-Når klinikere og pasienter forteller at det er noen behov eller kunnskapshull de vil ha svar på, går jeg til forskningslitteraturen og ser om det er forsket på dette allerede. Er det det, er det meningen at jeg skal informere og hjelpe til med å implementere det forskningsfunnene viser, sier fysioterapeuten.

Nærere utdanningen

Stipendiatene skal også etter planen ha en nærere tilknytningen til utdanningene.

-I brobyggerrollen skal vi stipendiater være et bindeledd mellom OsloMet og praksisstedene. Vi skal sammen med praksisstedene utvikle gode læringsarena for studentene og knytte forskning og praksis tettere sammen. Det kan gjøres gjennom å støtte bruk av kunnskapsbasert praksis, bistå i veiledning av studentveiledere, tette kunnskapshull og å ta i bruk ny kunnskap i praksis. Brobyggerrollene vil sikkert variere noe på de forskjellige praksisstedene, basert på behov og ønsker. Vi vil sammen med praksisstedene planlegge hvordan rollen skal utøves, sier Solbakken.

Fysioterapeuten fra Lørenskog får hele tre veiledere, professor Birgitta Langhammer ved OsloMet, førsteamanuensis Therese Brovold ved OsloMet og overlege Antje Sundseth ved Nevroklinikken på Ahus.

Powered by Labrador CMS