Forsker på patella-instabilitet:
– Opptrening tar lengre tid enn først antatt

Frem til nå har man visst lite om hvordan det går med pasientene med patella-instabilitet etter operasjon. Det kan vise seg at de opplever en påvirkning på hverdagen som er langt større enn antatt, og at rehabiliteringen tar lengre tid.

- Pasientene forteller at de er redd for at kneskjellet skal gå ut av ledd igjen. At de trekker seg unna sosiale sammenkomster og fra aktivitet. Funksjonen er fremdeles ikke bra, et halvt år etter operasjon, forteller doktorgradsstudent Trine Hysing-Dahl.

Et lite undersøkt område

Doktorgradsprosjektet til Hysing-Dahl inngår som en del av et forskningssamarbeid mellom fysioterapeuter og ortopeder fra forskningsgruppen Sports Traumatology and Arthroscopy Research group (STAR) ved sykehusene og Universitet i Bergen. STAR forsker primært på tilstander i kneet.

Hysing-Dahl er spesialist i ortopedisk fysioterapi (MNFF) og har lang klinisk erfaring fra rehabilitering av knelidelser. Hun har også hatt pasienter med behov for rehabilitering etter patella-luksasjon. Ifølge henne finnes det i dag ingen kliniske retningslinjer for rehabilitering av denne pasientgruppen.

- Noe av det som gjorde meg spesielt nysgjerrig på akkurat dette området var mangelen på kunnskap om rehabilitering etter operasjon hos pasienter med patella-instabilitet, forteller hun.

Nest etter korsbåndsskader er patella-luksasjon den vanligste kneskaden hos unge. Likevel utgjør problematikken kun 3 prosent av alle knelidelser og anses som relativt sjelden - sammenlignet med korsbåndskader, som står for omtrent halvparten av alle kneskader hos de unge. Ifølge Hysing-Dahl, har det kommet mer forskning på patella instabilitet de siste årene, men denne har stort sett fokusert på predisponerende faktorer, kirurgiske teknikker eller diagnostisering - ikke på rehabilitering.

- Vi har visst mindre om hvordan det går med dem i tiden etter operasjon.

Stor variasjon i pasientgruppen

Våren 2020 fikk forskningsgruppen STAR midler fra Helse Vest til å forske på pasienter med patella-instabilitet. 80 prosent av pasientene som opereres ved Haukeland Universitetssykehus har blitt inkludert i forskningsprosjektet, som per nå utgjør 134 pasienter. Deltakerne er stort sett unge voksne, med en gjennomsnittsalder på rundt 21 år. De har til felles at de alle har opplevd å få patella ut av ledd to ganger eller oftere, før de gjennomgikk operasjon. De aller fleste er ikke-idrettsaktive.

Hysing-Dahl forteller at pasientene i litteraturen ofte beskrives som aktive. Men at man i Norge observerer en stor variasjon i gruppen.

- Fra de helt inaktive, som har hatt problemer med instabilitet fra de var barn, til de aktive ungdommene som har opplevd luksasjon under idretter som håndball eller fotball, forklarer hun.

Patella-luksasjon er en tilstand som forekommer nesten utelukkende hos unge.

- Det er svært sjelden at noen over 30 år opplever å få patella ut av ledd for første gang, forteller Hysing-Dahl.

Problematikken synes også å være mest vanlig blant kvinner.

- 70 prosent av deltakerne i prosjektet vårt er kvinner.

Mangel på relevante spørreskjema

Hysing-Dahl er nå godt over halvveis i sitt doktorgradsprosjekt. Prosjektet, som inkluderer tre studier, startet med utviklingen av et testbatteri for å vurdere kne-funksjon.

- Vi observerte at gjeldende spørreskjema på norsk manglet relevante spørsmål, og som var utarbeidet primært for andre pasientgrupper, for eksempel artrose forklarer hun.

En del av Hysing-Dahls prosjekt arbeid har vært å oversette og validere spørreskjemaet BANFF PATELLOFEMORAL INSTABILITETS INSTRUMENT (PPII 2.0) til norsk. Funnene indikerer at skjema er et godt verktøy, og at den norske oversettelsen egnet seg godt til bruk i klinikken.

- Skjema har spørsmål om frykt knyttet til bevegelse og deltakelse i hverdagsaktiviteter, og treffer dermed bedre utfordringene hos en ung pasientgruppe, forteller Hysing-Dahl.

Mange med lignende erfaringer

Også knefunksjon etter operasjon har blitt undersøkt i prosjektet. Deltarne ble invitert på en ekstra kontroll, seks måneder etter operasjon. Hysing-Dahl observerte at en del av historiene om hvordan instabiliteten påvirket dem, gikk igjen blant deltakerne. Hun bestemte seg derfor for å undersøke pasientenes erfaringer nærmere, og 15 pasienter ble invitert til å delta til i et intervju.

- De fortalte at hele livet ble påvirket. De levde med en frykt for at kneet skulle gå ut av ledd på nytt.

Hysing-Dahl forteller at funnene er de første fra denne gruppen som beskriver hvordan det er for pasientene å leve med ustabilt kneskjell.

- Selv om resultatene ikke er helt klare ennå, kan vi si at det påvirker pasientens liv i et større omfang enn det vi var klar over. Ikke bare idretts-relatert aktiviteten, men også sosialt og hverdagsaktivitet.

Egnetheten til kliniske tester for knefunksjon, ble også undersøkt på kontrollen.

- Mange av de kliniske testene egnet seg ikke så godt til denne pasientgruppen.

Hysing-Dahl forklarer at det ved vurdering av knefunksjon er vanlig å vurdere opp mot den "friske" siden - men for pasientene med patella-instabilitet, blir en slik sammenligning ofte feil.

- Over halvparten av disse pasientene har problemer på begge sider, og da får vi ikke fornuftige svar når vi sammenligner to dårlige ben med hverandre.

Lengre rehabiliteringstid enn antatt

Et annet viktig funn fra studien var at deltakerne, et halvt år etter operasjon, fremdeles ikke følte seg klare til å leve som normalt.

- De fungerer greit i hverdagen, men knefunksjonen oppleves fremdeles som et hinder for visse aktiviteter, som for eksempel idrett og eller tur i terreng.

Anbefalingene i Bergen er at pasientene ikke skal returnere til krevende idretter før tidligst etter 3-4 måneder etter operasjon. Hysing-Dahl forteller at man til nå har antatt at perioden var tilstrekkelig. Hun mener imidlertid at de nye funnene viser at pasientene fremdeles ikke kan anses som ferdig rehabilitert etter et halvt år.

- Vi trodde de hadde kommet litt lengre på dette tidspunktet. Samtidig må man jo vurdere hvorvidt rehabiliteringsmålene er nådd for hver pasient. Alle har heller ikke som mål å returnere til idrett.

Pasientene hadde mange spørsmål på dette tidspunktet. Hysing-Dahl forteller at både bekymringstanker og nedsatt fysisk funksjon opplevdes som hindre for en god knefunksjon på dette tidspunktet.

- Det er helt klart også noen psykologiske faktorer som spiller inn. For mange kan det være vanskeligere å lære seg å stole på benet, enn å fysisk trene seg opp.

Endrer praksis

Oppfølging på dette tidspunktet har ikke tidligere vært en del av klinisk praksis for pasientgruppen. Funnene til Hysing-Dahl har ført til at de ved Haukeland Universitetssykehus er i ferd med å endre praksis.

- Endringene innebærer å innføre en ekstra kontroll etter operasjon, fordi vi ser at det trengs.

I tillegg forteller hun at flere norske sykehus nå tatt i bruk den norske versjonen av spørreskjema BPII 2.0 i behandling av pasienter med patella-instabilitet.

En trygghet for klinisk praksis

Trine Hysing-Dahl tror funnene også kan få betydning for klinisk praksis i behandling av pasientgruppen, også utenfor spesialisthelsetjenesten.

- Bruk av spørreskjema kan være et godt verktøy til å fange opp hva som er hovedproblemet til pasienten. Om det er mest fysisk eller psykisk. Det er også et fint verktøy for å følge progresjon over tid.

Hun tror den økte kunnskapen om pasientenes erfaringer med å leve med patella- instabilitet, og om knefunksjonen etter operasjon, kan gi behandlere en trygghet i rehabiliteringsprosessen.

- Dette er jo en relativt sjelden pasientgruppe. De De fleste fysioterapeuter ser nok få med disse problemene. Da kan det være godt å ha kunnskap om hva som er normalt, og hvilke utfordringer kan oppleve. Det håper jeg kan gi en trygghet, også ute i klinikken.

Vi setter pris på å høre fra deg!

Har du tanker om saken du nettopp har lest? Vi i Tidsskriftet Fysioterapeuten setter pris på din tilbakemelding på våre saker. Er det andre temaer du ønsker å lese mer om? Har du forslag og gode tips? Du er velkommen til å ta kontakt med oss ved å sende en epost til Fysioterapeuten@fysio.no.