Vi møtte Michel (Mike) Landry og NFFs forbundsleder, Stig Fløisand, på Gardermoen i forbindelse med Fysioterapikongressen, der fransk-kanadiske Landry var fra start til slutt. Uten å forstå så mye av språket som ble fremført fra podiene, men likevel: Presidenten i World Physiotherapy (WP) er imponert over det han har sett, hørt og fått oversatt på den norske Fysioterapikongressen, to måneder før Verdenskongressen skal avholdes i Tokyo.
Det startet i Bosnia. Nå er han forsker og president
Landry jobber blant annet i Norge, nærmere bestemt i Bergen, hvor hans primære akademiske stilling er å finne ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Her underviser han blant annet i rehabilitering og kunstig intelligens innen helsesektoren. Helseøkonomi, og de politiske implikasjonene av gapet mellom tilgjengelig tilbud og økende etterspørsel etter rehabilitering og helsetjenester på tvers av omsorgen er det han vier forskertiden sin på.
Men karrieren startet ikke på en kontorstol for Landry. Han reiste nemlig til Bosnia på 90-tallet, der et kanadisk initiativ skulle tilby samfunnsbasert
rehabilitering i konfliktområdet.
– Jeg var heldig nok til å være en av fysioterapeutene som deltok, forteller han til Fysioterapeuten.
Det var slik det startet for Mike Landry. Og retning ble dermed satt:
– Det het War Victims Rehabilitation Program. Jeg dro til Sarajevo
for en fem-ukers periode, kom tilbake til Kanada, sa opp jobben min, og dro for
ytterligere fem år for å delta i globale initiativer som fokuserte på
etterkonflikt og katastrofer.
– Gjennom min karriere har jeg hatt en reell
mulighet til å arbeide i noen av de mest skjøre samfunn, og se mulighetene
for fysioterapeuter til å gjøre en stor innvirkning på global helse og
humanitær utvikling, forteller han ivrig.
Landry spoler raskt fremover, og vi kommer til forskerkarrieren.
– Jeg endte jo opp med å ta en doktorgrad i
helsepolitikk med ambisjoner om å gå tilbake til FN-systemet for en karriere i det diplomatiske korpset.
Men ting går vel sjelden som planlagt? Landry forteller videre:
– Du
møter mennesker underveis som endrer en plan.
Selv møtte han det han definerer som viktige mentorer som overbeviste han om at det var mulig å balansere en karriere mellom akademia, praksis og humanitarisme, som han kaller det.
– De siste 15-20 årene har
jeg vært akademiker, eller forsker. Men også arbeidet som konsulent for
Verdens helseorganisasjon og andre organisasjoner, i steder som Nepal etter
jordskjelvet og Bangladesh.
– Jeg har vært veldig heldig, sier han.
– Disse erfaringene har virkelig formet mitt syn på rettferdighet.
De har formet et syn på det reelle potensialet for rehabilitering! For dersom vi kan åpne tilgangen til fysioterapeuter i selv de mest traumatiserte områdene av verden, genererer det en virkelig positiv effekt. For pasienter, individer, familier og hele samfunn.
World Physiotherapy
– Kan du fortelle litt om hva du mener er viktigst for World Physiotherapy akkurat nå, der du jo er president?
– Jeg tror det viktigste vi fysioterapeuter gjør er å vokse sammen, kommer det raskt fra Mike Landry.
Og forteller samtidig at antallet fysioterapeuter på verdensbasis er omtrent 2,2 millioner.
Noe av problemet, forteller han, er at i flere land er organisasjonsgraden blant fysioterapeuter svært lav. Derfor står ikke antallet medlemmer av WP i stil med antallet fysioterapeuter på verdensbasis. Som for mange sikkert kan virke imponerende høyt. Mens han estimerer at ca. 30 prosent av alle verdens fysioterapeuter er organisert i WP.
Neste år feirer WP 75 år. Det ikke mange vet, var at Norsk Fysioterapeutforbund har vært med helt fra starten, som en av grunnleggerne. Alt dette skal feires:
– Til neste år skal vi feire fortiden, sier han.
Før han fortsetter:
– Men enda viktigere, vi skal bevege oss inn i fremtiden. Sammen, i enda større grad. Og fremtiden er digital. Det er en fremtid som vil kjennetegnes av desentralisert
beslutningstaking.
– Hvordan skal dere få opp organisasjonsgraden på verdensbasis?
– Medlemskap drives av verdi. Folk vil delta og være medlem
hvis de ser en verdi i å være medlem.
Han mener WP må vise hvorfor ulike lands organisasjoner skal melde seg inn i WP, og hvorfor fysioterapeuter i de ulike landene skal melde seg inn i sine lands forbund. Forskning kan være løsningen, mener Landry:
– Vi skal gjennomføre en studie om hvordan medlemsorganisasjoner
oppfatter medlemsverdi, forteller han.
Han forteller om at det handler om å forstå hvorfor fysioterapeuter for eksempel i lavinntektsland ikke er medlemmer i like stor grad, og vise frem hvilke verdier et medlemskap kan ha å si for både på individnivå, men også på samfunnsnivå.
– Igjen, det handler om å vise frem hvilke verdier et medlemskap vil ha, gjentar Landry.
– Sagt på en enkel måte: "What's in it for me"?
– Nettopp, smiler fransk-kanadieren.
Den globale digitale landsbyen
Landry har fortalt oss om hvordan de sendte røntgenbilder digitalt mellom Nepal og Kanada under jordskjelvet i 2015. Hvordan akutte behov for videokonferanser ble materialisert der, og ikke minst under pandemien noen år etter.
– Vi er i stand til å levere en utrolig kvalitet på omsorgen på grunn av en global og digital tilgang, ikke bare til de som var og er i felt, men overalt.
Landry snakker om å gjøre helsedelen av verden om til en global digital landsby.
– Hvorfor har ikke dette allerede skjedd? Internett er jo noen år gammelt?
– Jeg tror noen av utfordringene, for å være helt ærlig, er
oss, sier han.
– Jeg tror vi som fysioterapeuter ofte sier at vi kan endre oss raskt. At vi er modifiserbare.
Før han kommer til poenget:
– Men jeg tror i mange tilfeller ikke at
det er slik det fungerer. Dermed er vi de som skaper motstanden. Men nå er det på tide, og vi må som fysioterapeuter være forberedt og klare for store endringer i fremtiden, med nye
omsorgsparadigmer.
Hva med Norge?
Stig Fløisand er forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund. Han er enig i at fysioterapeuter nok må tenke annerledes i tiden som kommer.
– Norge er jo et høyinntekstsland, og med alle forutsetninger for å lykkes i det Landry her nevner, eller? Hva tenker du om det selv, som forbundsleder i NFF?
– Jeg tror vi kan hjelpe til ved å støtte WPs ideer. Jeg liker selv mange av ideene de har, og tankene de har. Og jeg tror at vi deler syn om både muligheter og utfordringer.
– Hva er de største
utfordringene?
– Jeg tror en av de største utfordringene vi har her i Norge er at andre
yrker kommer inn i områder hvor vi en gang hadde for oss selv.
Fløisand utdyper:
– Kanskje
vi må tenke litt annerledes. Nå som vi for eksempel vet at vi har konkurrenter, spesielt
innen muskel- og skjelettområdet, stiller ting seg annerledes enn for en del år siden,. Det bare fysioterapeuter kunne tidligere, hevder flere at de kan tilby tjenester innen idag.
Mike Landry tar ordet:
– Kall det gjerne overlappende
praksisområder. Det som kan ha vært fysioterapeutens rolle i fortiden er ikke nødvendigvis fysioterapeutens rolle i fremtiden.
Han fortsetter innen tematikken komorbiditet:
– Pasienter i dag kan virke å være kompliserte. Flere sykdommer, flere lidelser. Samtidig. Som et resultat må vi fysioterapeuter bli enda bedre på å jobbe i team, med flere helseprofesjoner.
Det handler om samarbeid, ifølge Landry.
– Her kan vi aldri bli flinke nok, sier han.
– Må verne om territoriet
Samtidig snakker fransk-kanadieren om at fysioterapeuter må hevde sitt territorium.
– Vi må tørre å si at det er dette vi fysioterapeuter gjør, det er dette vi kan. Det er ikke oss mot "noen", men vi må likevel kjempe for å befeste vår plass, sier Landry.
– Helseøkonomisk, og samfunnsøkonomisk, er det forskning som mer enn tyder på at det å øke antallet fysioterapistillinger er noe et samfunn er godt tjent med, på flere måter og områder.
– En unik mulighet
Han forteller at det i både Irland, Australia og USA nylig er publisert rapporter som viser verdien av fysioterapi i et samfunnsperspektiv.
– Dette er rapporter som er gjort på bestilling, men som likefullt har en stor verdi for vår profesjon. Her må flere land gjøre det samme, sier han.
Og sikter til Norge, og Skandinavia, spesielt:
– Her har dere en unik mulighet.
– Hvordan?
– Dere har tilgang til primærdata som går tilbake i tid, og dere kan forfølge fremtiden med prospektive data. Systemet dere gjør dette mulig, og det er en mulighet dere bør benytte, oppfordrer han.
Landry fortsetter å rose Skandinavia:
– Her har dere ca. 3 ganger så mange fysioterapeuter per 10.000 innbyggere sammenlignet med i Kanada og USA, hevder han.
Ut fra disse tallene mener Landry at man i Skandinavia verdsetter fysioterapi og rehabilitering høyt, sett i et globalt perspektiv.
Fløisand: - Må kjempe hver dag
Stig Fløisand kommer på banen:
– Her i Norge bygges rehabiliteringstjenester ned, og fysioterapeuter i kommuner må kjempe for stillingene sine. Vi må kjempe hver dag, vi også. Kjempe for stillingene, for flere stillinger og for fagfeltet vårt.
Mike Landry ser en digital satsing som en mulighet i denne sammenhengen:
– Kanskje trenger vi ikke spesialister i hver en krik og krok av et land. Med en digital verden kan den spesialiserte hjelpen sendes overalt, mens den fysiske tilgangen til en form for allmennpraktiker bør og skal være mange steder, skyter han inn.
– Er fysioterapeuter klare for dette tror du?
– Nei, ikke nødvendigvis. Mange fysioterapeuter, kanskje de fleste, vil møte pasienten. Undersøke fysisk, berøre. Det er ikke sikkert dette er bærekraftig, poengterer han.
– Samtidig ser vi mange steder at behovet for å effektivisere tjenestene er stor, og det vil komme endringer. Vi må være klar over at etterspørselen etter ulike tjenester vil variere etterhvert som vi beveger oss inn i stadig nye tider, sier Landry.
– Handler det om å løpe etter beslutninger, eller kan fysioterapeuter komme seg opp i førersetet?
– Førersetet er å foretrekke, sier Landry raskt.
Før han fortsetter:
– Hva med en fysioterapeut som helseminister? Opp på regjeringsnivå? Flere fysioterapeuter i lederposisjoner i helsetjenestene rundt i kommuner og på sykehus?
– Ja, hvordan få dette til?
– Jeg tror fysioterapeuter må bli enda mer interessert i politikk, sier han.
Før han avslutter:
– På neste kongress kan man jo vurdere å ha flere sesjoner om politikk og politisk påvirkningsarbeid?
