Folkehelse: – Fysioterapeuter kunne hatt en ledende rolle i arbeidet

Presis etter rutetabell ruller Jærbanen inn på sin endestasjon. Milevis med flate sletter og gamle steingjerder - et skue nesten lik det skotske høyland- er tilbakelagt. Utallige gårdsbruk, noen tilsynelatende mer modernisert enn andre, er passert. Her ruver grågrønne knauser og runde fjell over det ellers usedvanlig flate og irrgrønne kulturlandskapet.

I en signalgul t-skjorte og blomstrede tights er hun lett å få øye på. Hun vinker og hilser overstrømmende:

– Velkommen te Egersund! Eg håbe du e klare for tur?

Ragna Sigmo Skipstad (43) har hatt en travel, men spennende sommer. Vi er visst ikke de første som har fanget opp at noe spennende er på gang i den vesle kystperlen kjent som "okka by". Før oss har både Pensjonisten og Dalane Tidene besøkt den engasjerte fysioterapeuten for å få et lite innblikk i hennes seneste prosjekt for å fremme nasjonal folkehelse.

– Bør ha lett tilgang på trening

Skipstad har jobbet som fysioterapeut i 20 år. De seneste årene med driftstilskudd fra kommunen. Sammen med gode kolleger driver hun Fysioklinikken i gamlebyen i Egersund.

– Jeg liker å være min egen sjef. Da kan jeg stå fritt til å bruke tid på prosjekter jeg har tro på, og som jeg mener tilfører befolkningen noe av helseverdi, forklarer hun.

Hennes seneste prosjekt består i å lage et utvalg treningsfilmer hvor naturen er kulisser. Treningsprogrammene formidler hun via en egen nettside: "Fysioflix". Prosjektet er delvis drevet på forskningsmidler fra DAM-stiftelsen, i samarbeid med både Revmatikerforbundet og Pensjonistforbundet, men for det meste på rent engasjement fra Skipstad selv.

– Det er tidkrevende, og jeg er usikker på om det å sette i gang med slike prosjekter er for "hvem som helst", sier hun.

Skipstad har imidlertid stor tro på at nyttevirkningen vil bli verdt innsatsen.

– Vi er i ferd med å skape en nettside med et rikt innhold av treningsfilmer, tilpasset ulike nivå. Både for dem med nedsatt funksjon, men også for "den spreke pensjonisten". Filmene er delt inn i fargekoder slik at det skal være enkelt å finne frem til riktig vanskelighetsgrad, forteller hun.

Og forklarer:

– Selv kaller jeg tilbudet «fysioterapi på nett», fordi øktene består av funksjonelle øvelser for styrke og balanse. Øvelser jeg tror de fleste fysioterapeuter benytter seg av på daglig basis, forklarer hun.

Deltakerne er fra hele landet, og Skipstad ønsker at filmene skal nå ut til flest mulig av dem som har behov for det.

– Enhver som har behov for å øke eller vedlikeholde sitt funksjonsnivå, i møtet med sykdom, alderdom, inaktivitet, skade eller smerte, bør ha lett tilgang på trening. Alle som oppdager at bakkene blir brattere og gulvet glattere å gå på, sier hun.

"Med naturen og fysioterapeuten inn i egen stue"

Vi har satt oss i bilen og kjørt i drøye ti minutter innover i landet. Langs veier som blir stadig smalere ettersom vi kommer opp i høydemetre. Skipstad navigerer bilen - og oss- trygt oppover i landskapet. Bilen er lastet med et kamerastativ, en lyseblå klapp-stol og en sekk med litt «påfyll» til arbeidet, som så mange ganger før denne sommeren.

– Det blir jo alltid litt å bære på underveis, men det går greit. Noen ganger har jeg også hatt med meg sperrebånd, slik at jeg får sikret meg et eget lite område til en uforstyrret innspilling. Jeg passer også på å legge turene mine til tidspunkt utenom den største turiststrømmen, forteller hun.

Skipstad er selv født og oppvokst i Egersund, og har satt pris på den flotte naturen som finnes her, hele livet. Nå er den også blitt en del av jobben hennes som fysioterapeut, og gjennom sommeren har hun laget treningsfilmer fra flere kjente lokale turistmål. Fremdeles har hun nok av steder å velge blant på lista.

Spesielt ett av lokalisasjonene har de senere årene gjort seg gjeldene som byens store stolthet, og har skapt stor interesse, også utenfor landets grenser.

– Det tok litt tid før jeg kunne uttale navnet uten å rynke på nesen. Men nå er «Trollpikken» blitt et dagligdags begrep her i traktene, forteller hun.

Hun kan avsløre at mange lokale likevel fremdeles demonstrerer sin misnøye over døpenavnet til den gamle steinformasjonen.

– Monumentet har vært utsatt for hærverk, og ble for et par år siden ødelagt og meislet ned. Det førte imidlertid til en påfølgende storslått rehabiliteringsdugnad. Og "gjenreisningen av Trollpikken" ble rikskringkastet, minutt for minutt. Populariteten til stedet økte på, forteller hun.

Om valget om å filme utendørs sier Skipstad at hun tror på betydningen av naturskjønne omgivelser for en økt motivasjon og treningsglede.

– Jeg ønsker at deltakerne skal få en opplevelse i nuet, med fysioterapeut og naturen inn i egen stue. Illusjonen av å være ute i flott natur har en verdi i seg selv, og kan bidra til en nysgjerrighet og kanskje «det lille ekstra» som skaper treningsglede hos dem som ikke selv kommer seg ut, eller som trenger et ekstra dytt over terskelen.

Mangeårig engasjement for formidling av folkehelse

Vi har startet oppover mot "Trollpikk-platået". Fremkommeligheten er fin og omgivelsene upåklagelige. En majestetisk foss setter den helt rette stemningen opp etter stien. Det blinker i små fjellvann som kranses vakkert inn av tue på tue med lilla lyng og av friskt grønt gress.

I nesten alle sine yrkesaktive år har Skipstad engasjert seg i ulike folkehelse-prosjekt, og hun fikk tidlig sansen for digital formidling.

– Jeg var faktisk med til å utvikle den første selvhjelpsfilmen for brystkreftopererte, i tett samarbeid med dyktige og erfarne fagfolk fra Danmark. Filmen bygger på Tørslett-metoden og er tilgjengelig på tre sppråk, forteller hun.

Og fortsetter:

– Gjennom min karriere som fysioterapeut har jeg hele tiden arbeidet i skjæringspunktet mellom friskliv, rehabilitering og folkehelsearbeid. Hjertet mitt banker nok litt ekstra for formidlingsdelen av arbeidet. Uten å kunne være helt objektiv, mener jeg at vi fysioterapeuter kan veldig mye, og at vår kunnskap kan få verdi for mange. I kombinasjon med evnen til å motivere, kan den bidra til at flere tar gode valg for seg selv.

Den digitale formidlingsformen gir henne anledning til å nå ut til et større publikum, og Skipstad er positiv til mulighetene som ligger i et slikt tilbud.

– Det er folkehelsearbeid i en større skala. Tanken bak er ikke at digital formidling skal erstatte fysisk kontakt eller en-til-en behandling, men heller fungere som et supplement. Etter pandemien har flere lært seg å navigere på nett, og det digitale tilbudet kan for mange både være mer tilgjengelig og lettere å implementere i hverdagen. Derfor har vi stor tro på vårt prosjekt med treningsfilmer på nett, med en fysioterapeut som guider deltakeren i gode relevante øvelser, gjennom skjermen.

– Hvem er egentlig «vi»?

Skipstad trekker på smilebåndet:

– Jeg har lært meg å si "vi", for det høres så stusselig ut å drive et prosjekt alene.

Hun forklarer:

– Sannheten er at jeg er eneste fysioterapeut, men jeg får også god hjelp av andre som har kompetansen jeg selv mangler: en filmfotograf og en utvikler av nettsiden. Dessuten har jeg god støtte fra mine kolleger på Fysioklinikken, og har også fått til et fint samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.

Mangel på "folkehelseagenter"

Ifølge Skipstad er fysioterapeuter, med sin kunnskap og kompetanse, en helt opplagt agent i folkehelsearbeidet. Hun savner imidlertid at flere tar en mer aktiv rolle.

– Vi er utrolig dyktige på å se den enkelte pasient og utarbeide gode tilrettelagte opplegg. Likevel er mitt inntrykk at fysioterapeuter som fagpersoner har en for passiv rolle i det store folkehelsearbeidet, sier hun.

Og fortsetter:

– Som faggruppe mener jeg vi kunne hatt en ledende rolle her. Det finnes helt klart et ubrukt potensiale. Vi har ikke tatt et stort nok eierskap i arbeidet.

Hun mener mangelen på eierskap kan sette fysioterapeuter i skyggen av andre aktører innen helsesektoren.

– Både personlige trenere og «treningsinfluensere» bruker internett som formidlingsarena i mye større grad enn oss fysioterapeuter. Jeg mener vi må ta opp kampen og være mer synlige, sier hun.

Gapet mellom forskningsresultatene og praksis

Skipstad mener, som fysioterapeuter flest, at fysisk aktivitet er et opplagt tiltak for å arbeide med å styrke folkehelsen i samfunnet.

– Forskningen er klar: det er ingen som tviler på effekten av fysisk aktivitet i denne sammenhengen, sier hun.

Hun mener imidlertid at kunnskapen i seg selv, ikke er nok. Det må formidles ut.

– I min mening er gapet mellom vitenskapen og praksis, alt for stort. Og jeg ønsker å bidra til å tette det.

Skipstad har erfart at fysioterapeuter er en faggruppe som evner å nå inn til folk med sin kunnskap, og derfor har mye å bidra med i folkehelsearbeidet.

– Mitt inntrykk er at folk har tillitt til fysioterapeuter og til faget vårt. De stoler på det vi sier, forklarer hun.

– Hvilken kunnskap er det fysioterapeuten har som skaper en slik tillitt, tror du?

– Vi har helt konkret relevant kunnskap som er nyttig i forbindelse med fysisk aktivitet og trening. Vi kan tilpasse trening for mennesker med nedsatt funksjonsnivå. Fysioterapeuter formidler kunnskap og trygghet slik at mange kan ta vare på egen helse.

Og ifølge Skipstad, kan både kunnskap og bevegelsesglede formidles gjennom skjermen.

– Vi kan skape trygghet ved å informere om ulike former for smerte og gi veiledning i å forholde seg til belastning. Det fungerer også fint gjennom skjermen - selv om vi ikke ser den vi snakker til, forklarer hun.

Skipstad tror også at en økt bruk av digitale plattformer kan bli en del av løsningen på ressursmangelen i folkehelsearbeidet. Og hun kan fortelle at flere dagsenter allerede har tatt i bruk det digitale treningsprogrammet.

– Vi er ikke mange nok til å behandle alle med behov for opptrening. Spesielt ikke i en stadig eldre befolkning. Vi må tenke annerledes og smart for løse oppgaven på en bærekraftig måte. Kanskje vi da i større grad må våge å benytte oss av digital formidling i den forbindelse? spør hun.

Selv mener hun det kan bli nødvendig.

– På den måten kan vi også nå ut til eldre på institusjon som ellers står uten et tilbud. Dersom vi får til et godt samarbeid med andre helsearbeidere, som hjelper sykehjemsbeboeren opp av godstolen, gir det en mulighet for å tilby en guidet treningsøkt med fysioterapeut gjennom storskjerm på dagligstua. Et opplegg som også er enkelt for de ansatte å ta i bruk, forklarer hun.

– Ingen trussel for fysioterapeutens tilstedeværelse

Selv om digitale løsninger vil kunne gi et tilbud til eldre på institusjon, frykter ikke Skipstad at det vil endre på fysioterapeutens tilhørighet eller et tilbud hvor fysioterapeuten er fysisk tilstede her.

– Ved mange institusjoner for eldre i dag, finnes verken det ene eller andre tilbudet, sier hun.

Og understreker:

– Jeg mener ikke at digitale løsninger skal være en erstatning for tradisjonell fysioterapibehandling, eller en-til-en behandling. Relasjonen mellom fysioterapeuten og pasienten kan ikke erstattes med skjerm. Jeg mener bare at vi bør ha to tanker i hodet samtidig. Pasientene våre trenger vår tilstedeværelse i varierende grad.

Skipstad har møtt mye begeistring fra både deltakere og andre fagpersoner. Men hun har også møtt skepsis i forbindelse med å fronte et digitalt tilbud under fysioterapifanen.

– Den uttrykte bekymringen har gått på at jeg risikerer å gå på kompromiss med kvaliteten i tjenesten. Det overrasker meg litt. Samtidig respekterer jeg den faglige stoltheten, som jeg tror ligger bak skepsisen. Det hersker nok en forestilling om at vi hele tiden skal prestere på et svært høyt nivå, forteller hun.

Hun tror at fysioterapeutens faglige integritet kan være koblet med nettopp evnen til å skreddersy program til den enkelte pasient.

– Øvelsene kan være så gode og tilpassete som bare det, men det hjelper jo ingenting om øvelsene ikke blir utført. Det er heller ikke alltid forskningsresultater basert på en viss metode, lar seg overføre til klinisk praksis. For eksempel er det vist at demente har veldig godt utbytte av intensiv styrketrening tre ganger om uken, sammen med fysioterapeuten, over en periode på tolv uker. Men i det øyeblikket et slikt tilbud forsvinner, reserveres jo også effekten, sier hun.

Og legger til:

– Trening er ferskvare, og vi er nødt til å lete etter metoder for å kunne sette pasienten i gang med trening, også uten vår jevnlige tilstedeværelse.

Vil inspirere andre

Ved nærmere øyekast kunne nok steinformasjonen like gjerne fått navnet "Trollnesen". Uansett, de fleste må nok innrømme at interessen for turistmålet neppe da ville ha nådd til de samme høyder.

På veien nedover møter vi en gruppe utenlandske munker som har funnet veien til Egersund for å beskue monumentet. Også en gruppe lokale eldre kommer oss i møte, og Skipstad benytter anledningen til å prate litt "laust og fast" med sine medborgere - og til å bedrive litt viktig markedsføring i samme slengen.

– Det er et stort spenn i målgruppen for dette treningsprosjektet. Vi prøver å nå ut til både den eldre damen med rullator på dagsenteret i den ene enden – og til disse «tur-damene» som absolutt bør trene både styrke og balanse. De som fungerer godt, samtidig som det finnes små tegn på at balansen skranter litt, noe som indikerer at de bør legge inn en liten ekstra innsats for å vedlikeholde sitt funksjonsnivå, forklarer hun.

Skipstad er pratsom og blid. Det er tydelig at hun liker å være i kontakt med mennesker når hun formidler treningsglede. Samtidig virker hun til å ha funnet seg godt til rette også på sin digitale plattform. Likevel innrømmer hun at det er vanskeligere å navigere kvalitet og formidling på sosiale medier.

– Sosiale medier er et kapittel for seg selv. Her skal man fange folks oppmerksomhet lynkjapt og klare å holde på den lenge nok til å få formidlet det man gjerne vil. Det er kjempevanskelig, og jeg er redd mye av god kvalitet faller gjennom i strømmen av informasjon på sosiale medier, sier hun.

Selv om Skipstad understreker at det krever stå-på-vilje for å sette i gang med nye prosjekter og samtidig høste forståelse for noe nytt i fagmiljøet, er hun positiv til fremtiden.

– Jeg håper at det kan inspirere andre til å tenke folkehelse i større skala, og til å ta aktive steg inn i det viktige arbeidet vi har foran oss.