Lokal satsing og forankring må på plass

I forbindelse med Verdens helsedag 7. april, retter Verdens helseorganisasjon ekstra oppmerksomhet mot diabetes. Ifølge Diabetesforbundet er det også et faktum at stadig flere får diabetes type to, og at mange ikke vet at de er rammet.

- Vi har lang vei å gå for å bli et foregangsland for forebygging og tidlig oppdagelse av diabetes type 2. De som er i risikosonen har for dårlig tilbud i kommunene, og folk går i årevis med en uoppdaget, alvorlig sykdom. Når diabetesen oppdages, har mange allerede fått alvorlige komplikasjoner, sier Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet.

Leder i Norsk Fysioterapeutforbund, Fred Hatlebrekke, mener at fysioterapeuter spiller en avgjørende rolle i behandlingen av diabetes type 2, og kan tilby tilpasset fysisk trening og veiledning. 

For å få noen synspunkter på hva som skal til for å bremse utviklingen, har Fysioterapeuten gått til grasrota, nærmere bestemt Frisklivssentralen Aktiv Eiker. Fysioterapeut Ellen Aure Skogedal, spesialist i hjerte- og lungefysioterapi MNFF, har klare tanker om hva som må til for at kommunene skal gi et solid tilbud til pasienter med diabetes og andre ikke-smittsomme lidelser.

Trening og veiledning

Ved Frisklivssentralen Aktiv Eiker er disse problemstillingene godt kjent.

- Vi har stadig personer med diabetes type 2 i tjenesten, og de trener i frisklivsgruppe sammen med andre. Her får de trening tilpasset eget nivå, og vi opplever at det blir mindre sykdomsprat ved at personer med ulike diagnoser trener sammen, sier Skogedal.

- Gjennom deltagelse på frisklivsresept får man også individuell veiledning etter behov, innen levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk, legger hun til.

En annen gevinst fysioterapeuten viser til er at deltagerne motiverer hverandre i løpet av treningsøkten.

Hvert år arrangeres det en egen informasjonsdag for personer med diabetes type 2 ved Frisklivssentralen Aktiv Eiker. Her bidrar også lokalsykehuset, representert ved lærings- og mestringssenteret, diabetessykepleiere og fysioterapeut. I tillegg deltar representanter for Diabetesforbundets lokallag i Øvre Eiker.

Frisklivssentralen Aktiv Eiker har også bidratt aktivt inn i Diabetesforbundets lokallag, et samarbeid de mener er svært viktig.  Dette har resultert i en egen motivasjonsgruppe, som møtes til fysisk aktivitet ukentlig, med egne tematimer og andre arrangement. Aktiv Eiker brukes som inspirasjonskilde og motivator ved behov.

Dårlig kommunalt tilbud

Diabetesforbundet hevder at det kommunale tilbudet til personer som er i faresonen for å utvikle diabetes type 2 er for dårlig. Hvordan stemmer dette med Skogedals virkelighetsoppfatning?

-  Det tror jeg nok stemmer mange steder. Jeg bor selv i en stor kommune hvor det ikke er etablert en kommunal frisklivssentral på fast basis, og man støtter seg på en foreløpig god folkehelseprofil. Mange kommuner skyver problemet foran seg og satser ikke nok på forebyggende og sekundærforebyggende helsearbeid. Snart skal også mange av tilbudene ved lærings- og mestringssentrene på sykehusene fases ut til kommunene, og da må det etableres lokale tilbud, mener hun.

Et kombinert kommunalt frisklivs- og mestringssenter er et passende sted å følge opp slike oppgaver lokalt, mener Skogedal, som påpeker at det er en utfordring å få med den lokale frivilligheten.

- Man må ha et varig tilbud å sende personene videre til etter en periode med behandling/oppfølging, og her er den lokale frivilligheten avgjørende, sier hun.

Erfaringene med denne typen samarbeid fra Frisklivssentralen Aktiv Eiker er så gode at de arrangerer kursdag for andre frisklivssentraler om temaet i juni.

Dårlig kontakt med grasrota

Hvilke tanker har fysioterapeuten gjort seg om det politiske Norges innsats på feltet, og hvilke råd ville hun eventuelt gi?

- Når det gjelder samhandlingsreformen, oppleves den som et sett med fine tanker og visjoner. Det er imidlertid flere utfordringer ved praktisk organisering og overføring av kompetanse fra spesialisthelsetjeneste til primærhelsetjeneste knyttet til denne reformen. Etter mitt syn burde man øremerket midler i større grad for å sikre god kvalitet på tjenestene, sier Skogedal.

Hun understreker at de samme utfordringene også gjelder kolspasienter og hjerte-/karpasienter.

- Frisklivssentralene er et godt tiltak, og et egnet sted for å jobbe med egenmestring og kursing av disse store pasientgruppene. Men også her kreves det en forankring i kommuneplaner med faste stillinger og et økonomisk fundament. Per i dag er alt for mye av driften på frisklivssentraler knyttet til prosjektmidler som ikke gir den nødvendige langsiktigheten, mener Ellen Aure Skogedal.

Fysisk trening virker

Ifølge Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) viser forskning at fysisk trening senker blodsukkernivået og kan redusere behovet for diabetesmedikamenter hos pasienter med type 2-diabetes.

- Fysioterapeuter spiller en avgjørende rolle i behandlingen av diabetes type 2, og kan tilby tilpasset fysisk trening og veiledning. Mange av disse pasientene har leddsmerter, hjerte- og karlidelser og luftveisproblemer, noe som understreker viktigheten av at fysioterapeuter leder treningsopplegget for denne gruppen. Fysioterapeuter har bred erfaring med trening av pasienter som har forskjellige symptomer og diagnoser samtidig, og med et tilpasset treningsopplegg er det trygt å gjennomføre, sier forbundsleder i NFF Fred Hatlebrekke.

Frisklivssentralene skal nå de med sammensatte og langvarige plager, og skal som et minimum tilby hjelp til fysisk aktivitet, sunnere kosthold og snus- og røykeslutt. Flertallet av de som arbeider på frisklivssentralene er fysioterapeuter. Hatlebrekke er glad for at en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå viser at nesten 60 prosent av kommunene har etablert frisklivssentraler. Rapporten viser også at det er et effektivt tilbud som i all hovedsak fungerer etter målsettingen.

- Vi har dessverre sett flere eksempler på at frisklivssentraler har vært nedleggingstruet, men jeg håper inderlig at politikerne ikke lar stram kommuneøkonomi bety kroken på døra for dette gode og viktige tilbudet for denne pasientgruppen. I stedet håper jeg at vi i de nærmeste årene ser en enda sterkere satsning på helsefremmende og forebyggende helsetjenester, som frisklivssentraler er, avslutter Hatlebrekke.