Derfor bør privatpraktiserende fysioterapeuter ha egne krisepakker

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Fysioterapeutens syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Publisert Sist oppdatert

Da myndighetene - over natten - bestemte full stans for alle privatpraktiserende fysioterapeuter, falt inntekstgrunnlaget bort som et korthus i sval vind. Tilbake satt fortvilte fysioterapeuter og lurte på hva de skal leve av.

Heldigvis kom krisepakker raskt. Først og fremst for næringsdrivende som driver aksjeselskap. Deretter også for de som driver enkeltpersonforetak.

Men krisepakken er ikke nok.

I alt 3.500 av Norsk Fysioterapeuts medlemmer driver for seg selv. I tillegg er det flere hundre privatpraktiserende fysioterapeuter - som ikke er medlemmer av NFF - som også merker koronastansen på lommeboken.

Noen av dere driver med helt eller delvis driftstilskudd. Andre drifter utelukkende med private pasienter – eller kunder.

Frykter konkurs

Ferry Wagenvoort ved Badet trening og fysioterapi på Helgelandsmoen, rett utenfor Hønefoss, er en av dem. Han har drevet for seg selv i åtte år. Møysommelig har han bygget opp firmaet. Han har investert i utstyr for å kunne betjene sine pasienter best mulig. Han har sørget for en buffer som fortrinnsvis bør gå til ferie når han ikke har inntekt. Og han har vært sparsom med egen lønn.

Les intervjuet med Ferry Wagenvoort her

Jeg er bombesikker på at Ferry har mange kolleger i samme situasjon landet rundt.

Kanskje er du fysioterapeut som driver aksjeselskap uten driftsstilskudd, og har tatt ut minimalt med lønn fordi du har faste utgifter som krever sitt. Hvis du nå permitterer deg, får du full lønn fra staten. Men du får ikke høyere lønn enn det du har tatt ut av ditt eget selskap. Hvis du har valgt å ha pengene i selskapet, i stedet for å ta ut høyere lønn, kan det bli magre dager, uker og måneder.

Er dagpengene nok?

Er du blant dem som driver godt, og har tatt ut langt mer enn 600.000 tusen kroner i lønn i året, må du nå regne med lønnsreduksjon. Krisepakken gir deg ikke mer enn maks 6G – og det er cirka 600.000 kroner i årslønn - i de første 20 dagene. Deretter får du 80 prosent av dagpengegrunnlaget under 3G og 62,4 prosent av dagpengegrunnlaget mellom 3G og 6G - altså maks 480.000 kroner.

De fleste klarer seg trolig på det, men det kan jo være at du har private lån og andre utgifter basert på inntekten.

Lønnen du får fra NAV, skal ikke bare dekke mat, strøm, lån og andre private utgifter. Den skal også dekke husleien din og kanskje har du kostbart utstyr som du betaler leasing for? De utgiftene går uavhengig av koronastans.

Driver du enkeltpersonforetak har du det enda tøffere økonomisk. Da får du kun 80 prosent lønn, og du må betale for de 16 første dagene selv, hvis jeg har forstått det rett. Også for deg er lønnen begrenset til 6 G.

Er det virkelig synd på dem?

Men er det nødvendig å synes synd på privatpraktiserende fysioterapeuter, tenker du kanskje? De er oppegående og har kanskje tjent mer enn nok? Dessuten er det alltid en risiko å drive eget.

Men akkurat nå får de ikke lov.

Det betyr ikke at nordmenn flest må synes synd på dem, men myndighetene bør ta dem på alvor. Norsk Fysioterapeutforbund – med forbundsleder Gerty Lund i spissen – gjør det som står i hennes makt.

Politikerne må komme med større krisepakker

Men Gerty kan ikke trylle eller bestemme hva krisepakkene skal inneholde. Det kan derimot politikerne. De kan stille opp med penger som sørger for at fysioterapeuter ikke går konkurs som følge av koronastans.

En krisepakke kan inneholde mye, og jeg er sikker på at politikerne og byråkratene har skuffene fulle av tiltak de kan sette inn, hvis de vil.

Jeg kan jo nevne bortfall av arbeidsgiveravgift for eksempel ut året. Eller helst for alltid, spør du meg. I hvert fall for bedrifter med bare én ansatt. Redusert skatt, kan være en annen løsning. Og hundre prosent driftstilskudd til alle som driver privat praksis en tredje.

Derfor må vi unngå konkurser

For er det én ting vi må unngå for alt det er verdt – så er det at privatpraktiserende fysioterapeuter i Norge går konkurs. Vi trenger dem. De avlaster et hardt presset helsevesen i våre kommuner. De sørger for at skadde, opererte og folk med kroniske lidelser får en bedre hverdag.

Og sist – men ikke minst – de bidrar til at AS Norge går rundt. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2020 er hele 488.249 bedrifter med færre enn fem ansatte her i landet.

Antallet virksomheter har økt med 23 prosent siden 2010, og mange av bedriftene holder til i distrikts-Norge.

Sterke bidragsytere til velferds-Norge

I tillegg bidrar norske småbedrifter til verdiskapning og velferd. Privatpraktiserende fysioterapeuter er blant dem som betaler selskapsskatt og arbeidsgiveravgift. Har de ansatte – så betaler de også inntektsskatt.

På toppen av det, sørger de for at andre tjener penger som følge av deres virksomhet. Huseiere får leid ut bygninger. Leverandører av alt det en fysioterapeut har på instituttet, får solgt sitt utstyr. Vaskebyrået instituttet bruker - og deres ansatte - tjener penger. Kraftselskapet tjener penger på strøm og kommunen tjener penger på renovasjon. Alt dette gir velferd til den norske stat.

Derfor er det viktig at det kommer krisepakker som redder privatpraktiserende fysioterapeuter fra konkurs.

Irene Mårdalen
Ansvarlig redaktør Fysioterapeuten