Er det lov å si dement?
«Demente på sykehjem sover ikke så godt.» «Slik sover eldre og demente». Det skrev Sykepleien i et temanummer om søvn på sykehjem. Reaksjonene på Facebook kom fort.
Ordet demente ble brukt i et temanummer om søvn på sykehjem. «Vær så snill, Sykepleien; man er ikke en sykdom, det er noe man har», skriver én.
En annen skriver: «For meg handler benevnelsen om etikk og holdning. For det er ikke ved mange andre sykdommer man blir det man har.»
- Reinspikka overtro
Sykepleien ba om en kommentar fra Sylfest Lomheim, pensjonert språkprofessor og tidligere leder i Språkrådet, om at flere av bladets lesere hadde reagert negativt på bruken av ordet dement:
- Åja? Hvorfor det? Det er jo litt meningsløst. Hvis man ikke liker dement, liker man vel heller ikke demens. Det er jo samme ord, sier Lomheim.
Sykepleiens journalist forteller at flere av leserne mener det er uetisk og stigmatiserende å bruke ordet dement.
– Det er bare reinspikka overtro. Man kan skape alle slags forestillinger. Unnskyld, men det er en veldig primitiv holdning til språket. De tar det bokstavelig. Man skal ikke ta språket bokstavelig. Å være dement betyr at man lider av demens. Tar man alt opp i vrang mening, er det ikke ende på hva man kan finne på.
- Må bli mer tolerante
Lomheim opplyser videre at «mens» er latin og betyr sinn, i motsetning til kropp.
– Demens har med det mentale å gjøre. Det er så enkelt. At det har med etikk å gjøre, er tøv. Å knytte etikken til et ord er totalt irrasjonelt. At noen skal bestemme hvilke ord andre skal bruke er verken sunt eller likeverdig, og har ikke noe i et språksamfunn å gjøre. De må begynne å bli mer tolerante, synes Lomheim.
Misliker ordet
Sykehjemslege Olav Aga er ifølge Sykepleien en dem som misliker ordet dement. Han skriver i Legetidsskriftet at «vi bør slutte å bruke ordet dement». Han mener at man ved å bruke formuleringer som «han er dement», karakteriserer man mennesket gjennom sykdommen.
Sylfest Lomheim mener på sin side at dette er å ta makten over språket. Og ikke bare sitt eget, men også andres språk. Dersom han hadde utdannet seg til sykepleier, ville han sett det som en plikt å ta et oppgjør med hele fagspråket.
Ble provosert
En annen som lot seg provosere av ordbruken i Sykepleien, er Marit Sund Storlien, lektor ved bachelorutdanningen i sykepleie på Gjøvik. Hun legger vekt på at «dement» ikke er en faglig benevnelse.
– Demens er en sykdom en person rammes av, en sykdom noen «får». Det etterstrebes at vedkommende skal oppleve å ha sin egen identitet i størst mulig grad tross sykdom. «Å være dement» blir også brukt stigmatiserende i utstrakt grad, mulig det er derfor det er så vanskelig å bli kvitt det, sier Sund Storlien.
«Sykepleierflisespikkeri»
Et annet språkmenneske som har begynt på sykepleien og ment noe om sykepleiespråket er litteraturanmelder Cathrine Krøger. Hun mener dette er typisk «sykepleierflisespikkeri».
– Jeg tror jeg vet hvordan de tenker: «Oj, mor er jo ikke bare dement. Man får ikke fram hele den unike personen.» Det er så selvsagt at det er en floskel. Og floskler er sykepleieteoretikerne ganske gode på, sier Krøger til Sykepleien. Hun synes dette synet er fordummende og moralistisk.