Doktorgradssammendrag
Fysisk funksjon hos eldre med kognitiv svikt og demens
Fysioterapeuter bør prioritere personer med kognitiv svikt og demens for fremtidige intervensjonsstudier.
Karen Sverdrup, fysioterapeut, PhD., Nasjonalt senter for aldring og helse; Geriatrisk forskningsenhet, Oslo Universitetssykehus; Institutt for helse og samfunn, Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo.
Hovedveileder: Gro Gujord Tangen, fysioterapeut, PhD., Nasjonalt senter for aldring og helse; Geriatrisk forskningsenhet, Oslo Universitetssykehus.
Biveiledere: Geir Selbæk, MD., PhD., Nasjonalt senter for aldring og helse; Geriatrisk forskningsenhet, Oslo Universitetssykehus. Sverre Bergh, MD., PhD., Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom, Sykehuset Innlandet; Nasjonalt senter for aldring og helse.
Finansiering: Fysiofondet
Digital Disputas fant sted den 11. februar 2022.
Originaltittel: Mobility in older adults with cognitive impairment and dementia
Demens er en uhelbredelig tilstand som skyldes ulike sykdommer i hjernen. Alzheimer sykdom er den mest kjente demenssykdommen. Språkvansker, glemsomhet og problemer med å planlegge og løse oppgaver er fremtredende kjennetegn ved demens. Personer med demens har derimot også endret fysisk funksjon. De har redusert muskelstyrke og gange- og balanseproblemer. Tap av fysisk funksjon kan muligens påvirkes, men strukturert kartlegging av fysisk funksjon blant eldre med kognitiv svikt og demens er mangelfull.
I min doktorgrad undersøkte vi fysisk funksjon hos eldre med subjektiv- (n = 1190) og mild kognitiv svikt (n = 3967), dvs. før oppstått demens og mellom ulike typer demenssykdom (n = 1888). Videre fulgte vi personer med demens (n = 583) fra innleggelse i sykehjem for å kartlegge utvikling av fysisk funksjon og bevegelsareal, området en person beveger seg innenfor, over tre år.
Endringer i fysisk funksjon var til stede allerede før oppstått demens. Eldre personer med subjektiv kognitiv svikt hadde lavere ganghastighet, og eldre personer med mild kognitiv svikt hadde lavere ganghastighet og dårligere styrke og balanse enn kognitivt friske eldre. Forskjeller i fysisk funksjon mellom ulike demenssykdommer ble også vist. Eldre med Alzheimers sykdom viste bedre muskelstyrke og mindre gange- og balanseproblemer enn eldre personer med vaskulær- og Lewy-legeme-demens.
Etter innleggelse i sykehjem viste personer med demens et betydelig tap av fysisk funksjon. Smerte fra muskelskjelettsystemet, apati, mangel på motivasjon og entusiasme påvirket denne utviklingen ytterligere i negativ retning. Derimot viste de fleste personer med demens et stabilt forløp av bevegelsesareal. Flesteparten beveget seg i hovedsak på sitt eget rom og innenfor sin egen avdeling. Å bo på en avdeling med færre beboere, ha bedre fysisk funksjon og mindre apati hadde sammenheng med et større bevegelsesareal.
Eldre personer med demens utgjør en stor andel av brukere i primærhelsetjenesten. Disse personene er også overrepresentert i norske sykehjem. Mange fysioterapeuter har sin arbeidsplass i disse delene av helsevesenet. De treffer daglig personer med kognitiv svikt og demens, og de står i en unik posisjon til å kunne forebygge tap av fysisk funksjon blant denne brukergruppen. Fysioterapeuter bør prioritere personer med kognitiv svikt og demens for fremtidige intervensjonsstudier, og målrettede tiltak bør iverksettes for å forebygge og forhindre overflødig tap av fysisk funksjon.
Artikler
Sverdrup K, Selbæk G, Bergh S, Strand BH, Thingstad P, Skjellegrind HK, Skjerve KN, Tangen GG. Physical performance across the cognitive spectrum and between dementia subtypes in a population-based sample of older adults: The HUNT study. Arch Gerontol Geriatr. 2021;95:104400.
Sverdrup K, Bergh S, Selbæk G, Benth JS, Røen IM, Husebo B, Tangen GG. Trajectories of physical performance in nursing home residents with dementia. Aging Clin Exp Res. 2020;32(12):2603-2610.
Sverdrup K, Bergh S, Selbæk G, Benth JS, Husebo B, Røen IM, Thingstad P, Tangen GG. Exploring life-space in the nursing home. An observational longitudinal study. BMC Geriatr. 2021;21(1):396.