- Psykisk helse bør gjenspeiles i all fysioterapipraksis

Debatt: Fysioterapi og psykisk helse

TEKST Hilde Løtveit og Alette Ottesen

Ofte hører vi at manuellterapeuter er spesialister på skader og plager i muskel-skjelettsystemet og at psykomotorisk fysioterapi handler om psykisk helse. Utsagnene kan forstås som at bare noen fysioterapeuter arbeider med psykisk helse og/eller at bare noen fysioterapeuter er spesialister på muskel-skjelett. Slik vi ser det er alle fysioterapeuter spesialister på muskel-skjelettsystemet og samtidig arbeider alle med psykisk helse – med ulike metodiske tilnærminger.

Med dette innlegget ønsker vi å poengtere at fysioterapeuters kunnskapsfelt - kropp, bevegelse og funksjon - er knyttet til psykisk helse, og at det bør gjenspeiles i all fysioterapipraksis. Vi understreker at psykisk helse ikke er synonymt med psykiske plager, men mange av pasientene som søker fysioterapi har – statistisk sett og uansett henvisningsdiagnose - en lettere psykisk lidelse.

Alle mennesker har en psykisk helse og hvordan vi har det henger tett sammen med hvordan kroppen fungerer. Levd liv, erfaringer og følelser står i et gjensidig påvirkningsforhold til kroppen - til smerter og plager. Belastende livssituasjoner og vonde livserfaringer setter seg som innskrifter i kroppen og påvirker pustemønster, muskulatur, bevegelser og kroppsholdning. Uhensiktsmessige kroppslige mønstre som står over tid kan bidra til å opprettholde og forsterke smerter og plager av både fysisk og psykisk art.

På fysioterapikongressen på Lillestrøm merket vi oss at mange fysioterapeuter snakket om å inkludere psykiske forhold i fysioterapi. Inngangen til psykisk helse fremstod for oss i disse sammenhengene som fysisk aktivitet og kognitiv terapi. Flere yrkesgrupper har kognitiv terapi og fysisk aktivitet i sine kunnskapsfelt. Hva er fysioterapeuters særegne kunnskap og bidrag når det gjelder psykisk helse inn i en tverrfaglig helsetjeneste?

Fysioterapeuter har helsefaglig kunnskap om fysisk aktivitet - og inaktivitet. Fysioterapeuter kan utforske og tilpasse fysisk aktivitet individuelt, følge opp ut fra pasientens reaksjoner og bringe inn opplevelsesaspektet, mestring og glede ved bruk av fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Vi vil også poengtere at bevegelse og fysisk aktivitet kan knyttes til selvoppfatning og hjelpe pasienter til å få en tydeligere opplevelse av egen person og omgivelsene.

Fysioterapeuter har kroppslige tilnærminger - også til psykisk helse. Vi har dessuten et helsefaglig mandat til å ta på pasientene. Fysioterapeuter kan vurdere grader av anspenthet og belastninger og se dette i et mestrings- og ressursorientert perspektiv – sammen med pasientene. Kontakt med kroppen og følelser, og forståelse for kroppens signaler ansees som viktig både for å forebygge og behandle psykiske helseplager og plager i muskel- skjelettsystemet.

Vi lurer på hvordan fysioterapeuter forstår og utøver sin rolle som terapeut og stiller noen spørsmål vi mener er relevante for all fysioterapipraksis: Hvordan opplever pasienten selv sin situasjon? Gir funn og plager mening i sammenheng med pasientens liv? Hvordan møter vi pasienter som viser følelsesmessige reaksjoner? Kan pasienten gjøre endringer i seg selv eller sine omgivelser?

Helsemyndighetene retter nå i større grad oppmerksomhet mot psykisk helse og NFF har i den senere tid utviklet kurs for å styrke fysioterapeuters kompetanse på feltet. Alle fysioterapeuter må på banen – også når det gjelder psykisk helse.

Om forfatterne: 
Begge er spesialister i psykomotorisk fysioterapi og er kursledere på NFF-kurset Fysioterapi og psykisk helse. Løtveit har også master i klinisk helse, studieretning psykiatri, mens Ottesen har master i psykisk helsearbeid.