Mangler ved norske helseregistre

Riksrevisjonen har undersøkt effekten av helseregistre som virkemiddel for å nå helsepolitiske mål. I rapporten pekes det blant annet på at man mangler et register for muskel- og skjelettsykdommer. Rapporten ble overlevert Stortinget 16. januar i år.

Kvalitet

I 26 av de 64 helseregistrene er det knyttet usikkerhet til hvorvidt alle sykdomstilfeller er inkludert. Ifølge Helsedirektoratet må så mye som halvparten av de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene videreutvikles før de kan brukes som kilde til kvalitetsindikatorer.

Samtidig slår Riksrevisjonens rapport fast at Norge mangler helseregistre for flere store sykdomsområder som muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser og ruslidelser.

«Det mangler en nasjonal plan som sikrer at det etableres helseregistre for de store sykdomsområdene», skriver Riksrevisjonen i sin oppsummering.

Riksrevisjonen peker også på at mange av registrene har data som er lite brukt, at Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) virkemiddelbruk ikke har vært tilpasset mål og utfordringer på feltet, og at de regionale helseforetakene ikke ivaretar de nasjonale behovene for registre.

Resultatstyring og oppfølging

Riksrevisjonen anbefaler at HOD etablerer reell resultatstyring og oppfølging av helseregisterfeltet.

Samtidig må registrene få rammebetingelser som fremmer arbeidet med måloppnåelse og effektivitet. Det må etableres de helseregistrene det er behov for på nasjonalt nivå, mens de av registrene som ikke benyttes skal avvikles.

Anbefalingene omfatter også de regionale helseforetakene, som skal sørge for at det etablerers et system som ivaretar behovet for nasjonale medisinske kvalitetsregistre på tvers av helseregionene.

Helseforetakene bør også sikre at samarbeidet mellom regionene utvikles på feltet.

Les rapporten her.