Bekymret for videre drift av database

Databasen, som kan være til hjelp både for klinikere, pasienter, beslutningstakere og forskere, er et av to hovedprogram i FYSIOPRIM, det fondsfinansierte forskningsprogrammet for fysioterapi i primærhelsetjenesten.

Om man får midler til å drifte den videre, er uklart. Slik det er nå, utløper finansieringen fra Fysiofondet i 2020. Foreløpig inneholder databasen informasjon om 3.500 pasienter i alle aldre. Det er data om hvem pasientene er, hvilken fysioterapibehandling de får og hvordan det går med dem.

 – Stille krav til dokumentasjon

– Mye ressurser er brukt på å bygge den opp, og nå kan man begynne å dra veksler på arbeidet. Databasen gir informasjon om fysioterapibehandling i primærhelsetjenesten, som myndighetene trenger, sier Ottar Vasseljen. Han er en av prosjektlederne i FYSIOPRIM i Trondheim og har vært med helt fra starten. 

– Det nye KPR-registeret, som skal brukes som utgangspunkt for planlegging, styring, finansiering og evaluering av de kommunale helse- og omsorgstjenestene, er av svært begrenset verdi i forhold til å beskrive prognostiske faktorer og forløp, hvilken behandling pasientene får og hvordan det går med dem.

– Det er underlig at ikke de som betaler for tjenestene, slik som for eksempel Helfo og kommunene, stiller større krav til dokumentasjon, mener Vasseljen.

– Kan gi bedre prioriteringer

Kari Anne I. Evensen, prosjektleder i FYSIOPRIM i Trondheim, forklarer at databasen med det tilhørende digitale verktøyet er ett av to hovedområder i FYSIOPRIM.

– Å utvikle samarbeid mellom klinkere, kommuner og forskere, gjennom modeller for samhandling, en det andre sentrale satsningsområdet. I tillegg foregår flere fagutviklingsprosjekter, der målet er å oppnå kunnskapsbasert praksis.

Hun slår fast at det brukes mye ressurser på fysioterapi i primærhelsetjenesten. Men at det finnes lite systematisk innsamlede data om hvem pasientene er, hvilke mål som settes, hva slags behandling de får og hvordan det går med dem.

– Databasen gir kunnskap som kan føre til at pasienten får en mer tilpasset behandling, og kan hjelpe fysioterapeuter og helsetjenesten til å prioritere bedre, sier Evensen. 

– Masse gode tips fra klinikerne

Litt under 200 fysioterapeuter har bidratt med å samle data til basen, så langt.

I databasen er pasientene delt inn i tre grupper: voksne som går til privatpraktiserende fysioterapeuter, samt barn og eldre som får oppfølging fra kommunalt ansatte fysioterapeuter.

Pasienten fyller ut spørreskjema elektronisk på nettbrett eller epost, om blant annet alder, kjønn, bosituasjon, fysisk funksjon, arbeidsevne, evt. sykemelding, smerter, søvn, psykisk stress og mestringstro. Fysioterapeuten og pasienten setter sammen mål og lager behandlingsplan. Denne evalueres etter en periode og ved endt behandling.

Anita Formo Bones er fysioterapeut og teknisk support for den digitale løsningen som brukes til datainnsamlingen.

– Jeg lærer opp fysioterapeuter og holder kurs i hvordan de skal bruke systemet. Klinikerne har gitt oss masse tips for at basen skal være et best mulig redskap i klinisk praksis. Og vi har lagt vekt på å få til digitale løsninger som fungerer i journalsystemene fysioterapeutene allerede har, sier hun.

Kunstig intelligens

Når pasientdataene kommer inn i databasen, anonymiseres de.

– Vi mener det er genialt at det digitale verktøyet kan være et praktisk arbeidsredskap for fysioterapeuten, samtidig som databasen er en gullgruve for forskere, sier Bones.

En rekke andre forskningsprosjekter har sprunget ut av FYSIOPRIM så langt.

– Noe av det mest aktuelle i Trondheim nå, er å beskrive brukergrupper av barn og eldre som får oppfølging av kommunalt ansatte fysioterapeuter i Trondheim kommune, og hvordan det går med dem.

– Vi har også SupportPRIM, som er et spin off prosjekt, der man med utgangspunkt i databasen, tar i bruk metoder fra kunstig intelligens for å gi råd om den mest optimale tilnærmingen for nye pasienter. Rådene er da basert på kunnskap om tidligere, like pasienter med et godt behandlingsresultat. Her samarbeider vi med det teknologiske miljøet ved NTNU, sier Evensen.

Knutepunktprosjektet er også noe som opptar miljøet i Trondheim for tida. Det er utarbeidet en strukturert kursserie for fastleger og fysioterapeuter, for å styrke samhandling om felles pasienter. Kurset er blitt forhåndsgodkjent som klinisk emnekurs i allmennmedisin og av Norsk Fysioterapeutforbund med 20 tellende timer i spesialisering. 

– Diagnose kan bety mindre i framtida

– Vi jobber også med å identifisere mer homogene undergrupper av pasienter, på tvers av tradisjonelle diagnosegrupper, basert på felles, prognostiske faktorer, sier Vasseljen.

– Som et eksempel, så er pasienter med ryggsmerter en heterogen gruppe, som kan ha til dels svært ulike behandlingsbehov. Det er indikasjoner på at det kan være mer hensiktsmessig å dele inn pasienter på tvers av diagnosegrupper, etter fellesnevnere av prognostiske faktorer, enn å bruke tradisjonell diagnoseinndeling. Om det er sånn, kan mye komme til å endre seg i fysioterapibehandling i fremtiden, sier Vasseljen.

– Kan bedre kommunikasjonen

Pasientene sier de oppnår en bedre kommunikasjon med fysioterapeuten gjennom systemet, ifølge Bones.

– Det er lett for dem å rapportere, gjennom en app, på epost, eller en samtale, om de ønsker det. Tradisjonelt har det gjerne vært sånn at mål og vurderinger er noe behandleren har hatt makta over. Her har man ikke noe valg. Fysioterapeut og pasient må samarbeide.

– Alle pasientene kan også se grafiske fremstillinger av egen bedringsprosess, i den digitale løsningen. Og vi ser ofte at det gir stor motivasjon.

– Og hvordan går det med dem?

– Vi vet nå at det er høy måloppnåelse på kategorien eldre, hvor 4 av 5 opplever at målene de setter seg helt eller delvis nås etter fysioterapi, forteller Evensen.

– Nå er vi i ferd med å analysere materialet på barn og voksne. Vi vil komme tilbake med resultatene, når de er klare.

Nyttig for fysioterapeutene

Også fysioterapeutene melder om at det er nyttig å delta, ifølge Evensen.

– De sier det gir et strukturert oppsett for førstegangs konsultasjon, og at kommunikasjonen med pasienten bedres. De kan til enhver tid gå inn og se hvordan det går med pasientene, gjennom grafer og rapporter.

– For øvrig gir de standardiserte spørsmålene ofte mer informasjon enn man ellers ville fått. For eksempel er psykososialt stress en faktor noen kanskje er litt forsiktige med å spørre om. Her er det et fast tema for alle.

– Og når man skal skrive epikrise til fastlegen, kan informasjon fra databasen brukes som dokumentasjon og overføres til journalsystemet, supplerer Bones.

– Rapportene lages automatisk og dokumenterer pasientenes respons på ulike symptomer og faktorer som har betydning for pasientenes prognose. Dette har også verdi i kommunikasjon mellom fysioterapeut og fastlege.

Fysioterapeutene har direkte tilgang til sine egne pasienter i databasen, og kan se hvordan utviklingen har vært gjennom fysioterapiforløpet. De kan også be forskerne om en samlet statistikk for alle pasientene som har fått fysioterapi ved det aktuelle instituttet.

Leders godkjenning til å delta

I Trondheim har de involverte privatpraktiserende fysioterapeutene blitt oppfordret til å delta, og noen har fått frikjøpt tid til å bistå i utviklingen av det digitale verktøyet.

– Alle de kommunalt ansatte fysioterapeutene, som primært jobber med barn og eldre, har deltatt i registreringen. Noen har også deltatt i fagutviklingsprosjektene, og fått avsatt tid til dette

– Leder i fysioterapitjenesten i Trondheim har valgt å satse på dette. Hun synes det er et viktig prosjekt. Vi håper nå at myndighetene kan vurdere å få basen inn i fast drift. Og at man ordner med en økonomisk løsning, som kan fungere for alle, sier Evensen.

– Vi er forskere og utviklere, og som universitetsansatte er vi uten mulighet for å drifte en database over tid, påpeker Vasseljen.

– Nå har vi utviklet dette. Nå når databasen er her, bør det etableres en ordning som sørger for driften, både økonomisk og logistisk. Vi håper nå at Bent Høie og sentrale helseaktører oppdager verdien av dette arbeidet.