Fornøyde med regionmodellen i Danmark

På det kommende landsmøtet i Norsk Fysioterapeutforbund onsdag kommer debatten om evalueringen av organisasjonen opp, deriblant modellen med fem fulltidslønnede regionledere. Også i Danmark innførte de denne ordningen i 2006. Her er erfaringene gode.

-Vi innførte modellen fordi myndighetene kom med en ny kommunalreform som endret inndelingen av amt og kommuner, og det ble fem store regioner. De nye regionlederne våre skulle være bindeledd mellom sykehus og kommuner og de selvstendig næringsdrivende fysioterapeutene. De skulle holde tett kontakt med medlemmene og sikre våre tillitsvalgte innflytelse, og sørge for kontakt politisk i sine områder, forteller Tina Lambrecht, som er leder for Danske Fysioterapeuter.

Forbundslederen forteller om Region Syd og Hospital Odense, hvor leger og sykepleiere ønsker at fysioterapienheten sentralt splittes opp og at fysioterapeuter ansattes på hver avdeling. Her har regionlederen kontaktet lokale og regionale politikere, og sammen med leder og tillitsvalgt skrevet innlegg i avisa om ulemper ved å splitte opp miljøet.

Ikke lavere ressurser

Lambrecht sier at modellen har fungert godt, og at hun er fornøyd. I Norge har enkelte gitt uttrykk for at de ønsker å endre modellen, blant annet fordi de mener det blir for kostbart og gir for lite ressurser til å jobbe med fag i sekretariatet, og at medlemmene kan oppleve NFF som fjernere.

Danske Fysioterapeuter merket ikke noen konsekvenser i form av lavere ressurser i sekretariatet da den nye modellen ble innført. Danske Fysioterapeuter har nå 16 000 medlemmer, mot NFFs 10 000.

- Vi fikk mange nye medlemmer på den tiden i 2006, og hadde penger til reformen. Vi måtte ikke fjerne stillinger sentralt, forteller hun.

Samtidig sier forbundslederen at de ikke fikk redusert arbeidsmengden i sekretariatet ved at de fikk de fem fulltidslønnende regionlederne.

Lambrecht opplever at det er skapt en større kontaktflate til andre faglige organisasjoner, og at fysioterapeuter sitter ved flere relevante samarbeidsbord, også på arbeidsplassene.

I likhet med i Norge utgjør regionlederne nesten halvparten av det danske forbundsstyret, hovedbestyrelsen.

-Jeg opplever ikke at det utfordrer maktforholdene. Men det har vært en diskusjon om flere i styret bør være valgt av landsmøtedelegatene, av demokratiske hensyn. Å øke størrelsen på forbundsstyret kan bli lite hensiktsmessig, jeg tenker at åtte til ti bør være nok, sier hun.

Ulike prioriteringer

Lambrecht sier at det også er noen utfordringer med regionmodellen, blant annet ulik arbeidsbyrde i regionene. Det har også vært diskusjoner om hvor selvstendig regionlederne skal jobbe.

-Vi bestemte blant annet på sentralt hold at vi skulle jobbe for at det ble ansatt flere fysioterapeuter på legekontorene. Her så vi at mange sykepleiere ble ansatt. Så så vi at dette ikke ble prioritert på samme nivå av alle regionlederne. Slik ting kan det noen ganger bli uenigheter om, sier hun.