Fysioterapibehandling av pasienter med COVID-19 innlagt ved Oslo universitetssykehus

Birgitta Blakstad Nilsson, Seksjon for fysioterapi, avdeling for klinisk service, medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus og Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi, Fakultet for helsefag, OsloMet-storbyuniversitetet.

Elisabeth Bø, Seksjon for fysioterapi, avdeling for klinisk service, medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus

Teksten er et sammendrag av artikkelen «Early physiotherapy management of patients with Covid-19 admitted to a university hospital in Norway (March 2020 to July 2021)” Publisert i Physiotherapy Research International, 2023. http://doi.org/10.1002/pri.1998

Bakgrunn

I januar 2020 ble et nytt koronavirus oppdaget i Kina. Viruset fikk navnet SARS-CoV-2 og er årsaken til sykdommen vi i dag kjenner som covid-19. Fysioterapeutene ved Oslo universitetssykehus (OUS) var blant de første fysioterapeutene i Norge som fikk erfaring med behandling av pasienter med covid-19 i tett samarbeid med andre faggrupper.

Innlagte pasienter med covid-19 har varierende symptomer, inkludert hoste og økt respirasjonsarbeid. I starten av pandemien fantes det ingen dokumentasjon på hvilke fysioterapitiltak som var effektive for denne pasientgruppen, og det fantes få og til dels motstridende kliniske anbefalinger. Til tross for mangel på robust data, har lungefysioterapi en nøkkelrolle i behandlingen av pasienter med lungesykdom På OUS er det lang tradisjon for å inkludere fysioterapeuter i det tverrfaglig teamet, og i denne nye situasjonen stolte legene på at fysioterapeutene tok beslutninger om de mest effektive tiltakene basert på vår kunnskap og erfaring fra andre pasientgrupper. De oppdaterte internasjonale anbefalingene fra 2022 etterlyser fortsatt beskrivelser av fysioterapeuters rolle globalt i behandling av pasienter med covid-19.

Hensikten med denne observasjonsstudien var å retrospektivt beskrive behandlingsomfanget, populasjonen som mottok fysioterapi, og hvilke fysioterapitiltak som ble gitt til pasienter innlagt med covid-19 på OUS fra mars 2020 til og med juni 2021.

Metode

Gjennom tilgang til data fra et kvalitetsregister (20-07119 COVID19 OUS), som inneholder kliniske data av alle pasienter innlagt med covid-19, ble aktuelle pasienter identifisert. Deskriptive data ble hentet fra elektronisk pasientjournaler (DIPS) på pasienter som fikk behandling av fysioterapeut under innleggelse og alle behandlingene ble kodet i henhold til forhåndsbestemte kategorier av en av forfatterne (E.B.). Ved usikkerhet relatert til behandling, bidro medforfatter til å oppnå konsensus. Studien er godkjent av personvernombudet ved OUS (20/23918).

Fysioterapeutenes tiltak inkluderte mobilisering, respirasjonsøvelser, leiring, positivt ekspiratorisk trykk (PEP) og hostekontroll. I tillegg, ble det utviklet skriftlig informasjon om respirasjonsøvelser på ulike språk. Tiltakene ble individuelt tilpasset til pasientenes symptomer og utfordringer, med hensyn til frekvens, intensitet og timing og evaluert i nært samarbeid med ansvarlig lege og sykepleier. Det var to daglige fysioterapivakter (7,25 timer per vakt), syv dager i uken.

Resultater

I perioden ble 729 covid-19 pasienter innlagt på OUS og 507 (70%) fikk behandling av fysioterapeut (totalt 3510 behandlinger). Behandlingene ble utført på henholdsvis intensiv (50%), intermediær- (11%) og sengepost (40%). Pasientene ble hovedsakelig behandlet på dagtid (98,5%) og 21 % av behandlingene ble gitt på helg og helligdager. Gjennomsnittsalder var 57 ± 14 år, hvorav 63 % var menn og gjennomsnittlig kroppsmasseindeks var 28,5. Median liggetid var åtte dager (min 1 til maks 72). Den største andelen pasienter ble utskrevet til eget hjem (67,2 %). Innenfor de 3510 behandlingene ble det gjennomført 9459 tiltak (en til syv tiltak per behandling). Totalt sett var det hyppigste tiltaket leiring i seng (35,4%). Det mest benyttede tiltaket på sengepost og intermediær post var bruk av mini-PEP (henholdsvis 17,3% og 15,9%) samt andre teknikker for å redusere pustearbeidet (henholdsvis 13% og 15%). Det vanligste tiltaket på intensiv avdelingene var passiv mobilisering (21,3%), vanligvis i kombinasjon med leiring, manuelle teknikker og sekret mobilisering.

Kliniske implikasjoner og konklusjon

I behandlingen av covid-19 benyttet fysioterapeutene sin «verktøykasse» med tiltak og tilpasset behandlingen til den enkelte. Symptomene hos covid-19 pasientene var mer varierende og endret seg fra dag til dag og time for time, noe som er mer vanlig enn hos innlagte pasienter med luftveissymptomer.

Leppepust er en kjent pusteteknikk som bidrar til dypere og roligere pust ved dyspnø, men utstrakt bruk av smittevernsutstyr gjorde det vanskeligere å instruere i utførelse. Mini-PEP ble derfor også benyttet både for å redusere pustearbeidet og som et tiltak for å bedre hostekontroll, noe som viste seg å være en god erstatning. Tidlig i pandemien ble det konkludert med at mageleie var et effektivt tiltak for å bedre pasientenes oksygenering. På OUS var fysioterapeuter aktivt med i opplæring i bruk av mageleie, men sjelden involvert i behandlingstiltaket da det oftest ble i varetatt av pleiepersonell utenom fysioterapibehandling.

Covid-19 pandemien skapte utvilsomt et økt fokus på lungefysioterapi, og vi ble i så måte også tvunget til å vurdere vår egen praksis med et kritisk blikk. Den første bølgen (mars til mai -20) var preget av generell usikkerhet i møte med en ny diagnose, med ustrakt erfaringsdeling både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg var den utstrakte bruken av smittevernsutstyr en ny erfaring, spesielt på ordinære medisinske sengeposter. Til tross for dette opparbeidet vi oss nyttige erfaringer til senere bølger hvor pasient- og arbeidsmengden var mye høyere. Vi utarbeidet lokale retningslinjer som senere også har blitt oppdatert. Fortsatt henvises pasienter med covid-19 til fysioterapi, men diagnosen er kjent, og behandles på lik linje linje med andre pasienter med tilsvarende symptomer.

Behandling av pasienter innlagt på sykehus med covid-19 har vist seg å være en tverrfaglig behandling med tett samarbeid mellom leger, sykepleiere og fysioterapeuter. Diagnosen var ny og behandlingssituasjonen var krevende, men det viste seg at fysioterapeutene benyttet seg av ordinære/kjente tiltak inne lungefysioterapi.

Takk til alle fysioterapeutene i covid-19 teamet på OUS, Rikshospitalet og Ullevål.

Takk til covid-19 kvalitetsregisteret for samarbeid og tilgang til data.