I starten av pandemien opplevde mange fysioterapeuter og annet helsepersonell at maskene satt dårlig og at det var mangel på utstyr. Nå er smittevernutstyret bra og det er nok. Dette bildet er tatt på Ahus og viser hjerte- og lungefysioterapeut Tina Marie Hethey.
I starten av pandemien opplevde mange fysioterapeuter og annet helsepersonell at maskene satt dårlig og at det var mangel på utstyr. Nå er smittevernutstyret bra og det er nok. Dette bildet er tatt på Ahus og viser hjerte- og lungefysioterapeut Tina Marie Hethey.

10 etiske dilemmaer under lupen

Bør fysioterapeuter behandle covid-19-pasienter selv om smitteutstyret er dårlig?

Bør fysioterapeuter og andre i helsevesenet gi behandling til covid-19-pasienter selv om smittevernutstyret er for dårlig? Og bør fysioterapeuter prioriteres i vaksinekøen? Her er 10 etiske dilemmaer som følge av koronapandemien.

Publisert

Denne uken kom koronakommisjonen med sin rapport om myndighetenes håndtering av pandemien. Dilemmaer rundt de valgene som ble tatt, ble i liten grad berørt.

Carl Tollef Solberg
Carl Tollef Solberg

Lege og filosof Carl Tollef Solberg har vurdert 10 ulike dilemmaer i forbindelse med en pandemi. Forleden publiserte han dette som en fagartikkel i Fysioterapeuten.

-Helsepersonell lever med moralske utfordringer uavhengig av en pandemi. Gjennom korona-året har vi stått ovenfor til dels nye og svært utfordrende dilemmaer. Pandemien har forsterket velkjente moralske utfordringer og brakt nye med seg, sier Solberg.

Her ramser han opp 10 dilemmaer hanP mener er toneangivende.P

1. Plikten til helsehjelp

Leger, sykepleiere og fysioterapeuter ved norske sykehus opplevde til dels stor mangel på smittevernutstyr i de første ukene og månedene av pandemien i 2020.

Mye av utstyret var også dårlig, og helsepersonell rapporterte om at de måtte bruke teip på masker for at de skulle sitte tilfredsstillende. Flere fortalte også at maskene var ukomfortable.

- Verken Norges lover og forskrifter eller helsearbeideres egne etiske retningslinjer gir oss et presist svar på om vi bør yte hjelp når vi har mangelfullt utstyr. Mange forventer likevel at vi skal hjelpe til tross for høy smitterisiko, og noen hevder pasientens rett til akutt helsehjelp nesten alltid bør få foran helsearbeiderens rett til å beskytte seg selv, sier Solberg.

2. Eksperimentell vaksinering i forskningsøyemed

Bør vi tillate eksperimentell vaksinering av frivillige for å bidra til en raskere vaksineutvikling?

- Vanligvis tar det mange år, ofte tiår, å utvikle en effektiv vaksine. Koronavaksinen har blitt fremforsket i et tempo uten historisk sidestykke. Underveis var det flere som ønsket å fremskynde forskningen ytterligere, og enkelte meldte seg heldigvis frivillig til å motta vaksinen eksperimentet i en svært tidlig fase. Vi bør være forsiktige med å bruke mennesker i eksperimentelle studier. Men om det skulle finnes unntak, så vil trolig en vaksine mot en verdensomspennende pandemi være ett av dem, sier Solberg.

3. Internasjonal fordeling

Hvordan bør vi fordele koronavaksinene mellom ulike land?

- Høyinntektsland har kjøpt opp store andeler av vaksinedosene. De fleste lavinntektsland er på etterskudd. Skjevfordelingen skyldes blant annet at det er kostbart å utvikle vaksiner. Det er naturlig at for eksempel nordmenn bryr seg mest om nordmenn. Samtidig har verden blitt mer internasjonal. Bør vi kanskje heller tenke mer på individer og mindre på landegrenser, spør Solberg.

4. Nasjonal fordeling

Hvem skal få vaksine først i Norge?

-Foreløpig er det knapphet på vaksiner i Norge. Med tiden vil alle nordmenn som ønsker det få vaksine, men hvem skal få først? Vi har heldigvis åpenhet om hvem som skal prioriteres i vaksinekøen og hittil har vi prioritert de som er i risikogruppen, helsepersonell og de som innehar kritiske samfunnsfunksjoner. Enhver prioriteringsrekkefølge vil kunne medføre legitim kritikk. Likevel er det bedre t vi gjør disse prioriteringene, enn at vi lar tilfeldighetene eller den sterkestes rett råde, sier Solberg.

5. Alvorlige dødsfall

Er covid-19 dødsfall mer alvorlig enn andre dødsfall?

-De fleste dødsfall i Norge når aldri offentligheten. Vanligvis er nyhetsbildet forbeholdt unntaksdødsfall som følge av ulykker, krig og drap. At statistikk for covid-19-dødsfallene offentliggjøres, preger trolig hvordan vi tenker om denne sykdommen, sier Solberg.

6. Måling av dødsfall

Hvordan bør vi måle covid-19 dødsfallene? Bør vi telle antall dødsfall, eller tapte leveår?

- Ved å telle faktiske dødsfall unngår vi teoretiske antagelser, samtidig kan vi argumentere for at dødsfall hos unge er mer alvorlig enn hos eldre, nettopp fordi unge taper flere leveår på å dø, sier Solberg.

7. Hva tenker vi om egen død?

- Flere tenker trolig mer på døden under en pandemi. En unntakstilstand kan forsterke vårt memento mori, og minne oss på at livene våre ikke varer evig. Livet kan fremstå som mindre meningsfullt, men det kan også fremstå som mer meningsfullt ved å tenke på døden, sier Solberg.

8. Eksistensiell risiko

Bør vi begynne å bry oss om menneskehetens eksistensielle risiko? Skal vi – i ulike betraktninger – vurdere om menneskeheten utslettes? Kan vi ta for gitt at menneskeheten vil overleve de neste 200 000 årene?

- Koronapandemien har minnet oss på at vi står til ansvar overfor hverandre – på tvers av landegrensene – og at vi trolig må samarbeide bedre enn vi gjør nå om vi skal sikre vår egen arts overlevelse langt frem i tid, sier Solberg.

9. Helt og skurk

Hvem er helt og hvem er skurk? Under en pandemi er gapet minsket.

- De fleste av oss har ofret del av egen frihet for å begrense smitten. Det har vært dugnad og solidaritet. Slike handlemåter viser dydene som bor i oss. Vi har sett innslag av moralisme. Men det har også vært rettmessig klander mot deltakere på grottefest og de som spyttet på politiet og sa de var smittet, sier Solberg.

10. Identitet

Har du blitt bedre kjent med deg selv gjennom pandemien?

-Vår evne til å tåle usikkerhet har blitt satt på prøve. Myndighetene har spilt en avgjørende rolle i hvordan vi har håndtert pandemien. Til sist koker det likevel ned til vårt individuelle ansvar. Det er våre nærmeste venner og familie vi hele tiden har stått i fare for å smitte. Da kan det være nærliggende å spørre seg: Hvem var jeg da koronapandemien rammet verden? Og hvem ønsker jeg å være i fremtiden, spør Solberg.

I tillegg til disse 10 dilemmaene, mener han at enkeltmenneskers ansvar, spørsmål om vi bør innføre immunitetspass samt spørsmålet om hvordan bør post-pandemiske samfunn se ut også kunne vært med på listen.