Får råd om oksymetri ved korona-senskader

Covid-19-pasientene kan komme til fysioterapeutene med muskelsvinn, tungpust, nedsatt funksjon, angst og depresjon, fatigue og nedsatt konsentrasjon og hukommelse. Få dør i disse dager i Norge av covid-19-viruset, men det er blitt stadig mer snakk om pasienter som sliter med senskader. Bare de med de alvorligste senskadene vil trolig kunne få rehabiliteringsplass i spesialisthelsetjenesten, resten vil trenge et tilbud i kommunen.

Joakim Moestue Halvorsen jobber som fysioterapeut på Forsterket Rehabilitering Aker, som drives av helseetaten i Oslo kommune. Han har behandlet flere covid-19-pasienter som har vært innlagt på sykehus og nå i etterkant sliter med senskader. Halvorsen ser at det også er en del pasienter som har hatt mildere til moderate forløp, som kan trenge et tilbud.

– I Helse Sør-Øst har en arbeidsgruppe sett på pasientforløp for rehabilitering av covid-19-pasienter, og også tatt med hva de anbefaler at kommunene gjør. Vi følger anbefalingene deres om tester og verktøy, slik som Short Physical Performance Battery (SPPB) og seks minutter gangtest. I tillegg benytter vi Borgs skala for å se hvor anstrengende pasienten opplever at treningen er, forteller han. (Se faktaboks for tester og verktøy som arbeidsgruppa anbefaler).

Halvorsen opplever også at det er nyttig å bruke EQ-5D-5L til helse- og kvalitetsmåling.

– Det er enkelt i bruk. Man må ha lisens, men må ofte ikke betale for den. Det passer også for små kommuner, mener fysioterapeuten.

Utfordring å treffe med intensitet

Halvorsen sier at det ikke er snakk om kompliserte øvelser eller trening for pasientene som har hatt covid-19. Det er snakk om funksjonell trening, styrketrening, utholdenhetstrening og mobilitetstrening. Utfordringen går mer på hvor høy intensiteten kan og bør være. I anbefalingene mener de at det bør utføres oksymetri under testing og behandling. En probe festes til fingeren og måler blodets innhold av oksygen. Noen måler også hjertefrekvens og er pulsoksymetere.

– Med det utstyret er det ikke så komplisert å følge opp pasientene, da får du tilpasset treningen. Men det er jo ikke tilgjengelig alle steder, og krever opplæring. Målingene må gjøres jevnlig under trening, testresultatene kan variere fra gang til gang. Derfor holder det ikke å sende pasienten til én sjekk et annet sted eller å låne oksymeter en sjelden gang. Har du ikke oksymeter, anbefaler internasjonale konsensusdokumenter at du bør du legge deg på lav til moderat intensitet på treningen for å være sikker, sier fysioterapeuten.

På Forsterket Rehabilitering Aker har de pulsoksymetere, men Halvorsen ser at det kan bli en utfordring i en del andre kommuner.

– Sier kommunen nei til å investere i slikt utstyr og opplæring til fysioterapeutene, risikerer de at pasientene ender med å trene på lavere intensitet enn de kunne hatt, med dertil lavere progresjon og lengre behandlingsforløp. Da kan du jo fort diskutere kostnadseffektivitet.

Grundig anamnese

Leder for NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Frederikke Tonnaer Liseth, understreker at disse pasientene er like ulike som andre grupper med samme grunndiagnose.

– Fysioterapeuter må derfor gjøre en grundig anamnese, og videre en undersøkelse og tester basert på pasientens utfordringer. Da kan man sammen lage mål og plan for oppfølgingen.

Om det er ting som er uavklart eller det avdekkes ting underveis som bør sjekkes grundigere, må fysioterapeuten kontakte fastlege eller fysioterapeut med særskilt kompetanse, for eksempel på sykehuset som hadde pasienten innlagt, råder hun.

Liseth viser også til faggruppas facebookgruppe hvor fysioterapeuter kan legge ut anonymiserte problemstillinger og få hjelp av andre.

Kartlegge bredt

Mari Klokkerud er leder for Regional kompetansetjeneste for rehabilitering i Helse Sør-Øst, og har sammen med Gro Aasland ledet arbeidet i arbeidsgruppen i Helse Sør-Øst. Hun er opptatt av at følgene etter covid-19-sykdom kan være sammensatte, og noen ganger ikke så synlig før man eksempelvis skal tilbake i jobb.

– Mitt viktigste budskap til fysioterapeuter i kommunene er å gjøre regelmessige kartlegginger, som den pakken arbeidsgruppa anbefaler. Gjør hele pakken – pasienten kan ha skjulte problemer som berører kognitive problemer eller psykiske symptomer som påvirker mestring av hverdagen, sier hun.

Redde for fysisk aktivitet

Mange pasienter med senskader har måttet holde seg lenge i ro på grunn av virussykdommen og kan ha muskelsvinn og fatigue. Flere kan frykte at den nedsatte fysiske formen skyldes skader på lungene og vegre seg for fysisk aktivitet.

Her sier Halvorsen at fysioterapeuten får en viktig rolle i å berolige pasientene, understreke at fysisk aktivitet er anbefalt og at fysioterapeuten har kunnskap til å følge opp dette.

– Om du derimot ser at pasienten har selvrapportert høy skår på Borgs skala over tid, dyspné under aktivitet, eller lave målinger på under 90 prosent ved oksymetri, kan det vært lurt at du kontakter fastlegen. Har pasienten obstruksjon eller slim, bør vedkommende få tilbud om lungefysioterapi, sier han.

Halvorsen påpeker at mange i denne pasientgruppen har andre underliggende sykdommer.

Teste gangen

Halvorsen ser at det noen steder kan være vanskelig å få til seks minutter gangtest, slik som i hjemmetjenesten eller på institutter.

– Da bør du se på muligheten for å gjøre 10 meter gangtest (10MWT), eller eventuelt en 4 meter gangtest (4MWT). 4MWT er en deltest i SPPB.

Både Halvorsen, Liseth og Klokkerud understreker at det fortsatt er mye man ikke vet om covid-19, og at rådene kan endre seg. Per nå er det sett til erfaringer med lungerehabilitering av pasienter med Post Intensive Care Syndrome (PICS), Acute Respiratory Distress Syndrome (ARDS), lungefibrose, hjerteinfarkt og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS).