Fagkronikk

Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto

Hvor store er egentlig senfølgene etter covid-19?

Fagkronikk

Karin Magnusson, forsker, Folkehelseinstituttet. [email protected]

Pål Suren, forsker, Folkehelseinstituttet.

Helena Niemi Eide, lege, Folkehelseinstituttet.

Siri Feruglio, overlege, Folkehelseinstituttet.

Kjetil Telle, fagdirektør, Folkehelseinstituttet.

Denne fagkronikken ble første gang publisert på NRK den 6. juli, og gjengis med tillatelse fra forfattere og NRK.

Flere medieoppslag den siste tiden har gitt inntrykk av at det er omfattende senfølger etter covid-19, også etter mild sykdom. Det stemmer ikke med kunnskapen vi har så langt. Vi mener at det er behov for en avdramatisering av senfølger etter COVID-19. Vi etterlyser også at mediene er mer kritiske til hvilke forskningsmetoder som er brukt i studiene som slås opp.

Vi vet at de fleste infeksjonssykdommer med alvorlig forløp til en viss grad vil gi senfølger. Vi vet også at de fleste infeksjonssykdommer med milde forløp vil gi få og kortvarige plager. Et voksende utvalg av studier viser at det antagelig forholder seg slik for covid-19 også, og det er svært viktig at flere gode studier gjennomføres for å belyse denne problemstillingen.

Nordiske registerdata gir mange svar

Data fra FHIs beredskapsregister (BeredtC19) inkluderer om lag 2 millioner nordmenn som er testet for SARS-CoV-2, og viser en kortvarig og tidsbegrenset økning i antall kontakter med allmennlege (fastlege og legevakt) etter mildt forløp av covid-19, og ingen økning i spesialisthelsetjenestebruk når man sammenligner med dem som har testet negativt. Når plagene utelukkende kan utredes og behandles hos allmennlegen, betyr det at majoriteten av plagene høyst sannsynlig er milde (selv om de likevel kan oppleves som plagsomme for den det gjelder). Disse norske dataene støttes av en større dansk registerstudie som fant lav risiko for alvorlige komplikasjoner etter mild covid-19.

Studiene har flere styrker, men særlig viktig her er at de har en eller flere sammenligningsgrupper, for eksempel de som testet negativt for covid-19 i samme tidsrom. Et eksempel på viktigheten av å ha en sammenligningsgruppe, er at vi finner en sterk økning i psykiske plager etter covid-19 blant dem som har hatt covid-19 i Norge fra mars til november 2020. Dette ville typisk gitt en overskrift som «Mild covid-19 gir psykiske plager». Men når vi studerer en sammenligningsgruppe som består av personer som testet negativt og dermed ikke hadde covid-19, finner vi en enda større økning i psykiske plager i samme periode. Dette betyr at både covid-19 pasientene og personene uten covid-19 kan ha fått langvarige psykiske plager av isolasjon og ensomhet i lockdown, og ikke av å ha gjennomgått covid-19. Da blir overskriften i stedet «Mild covid-19 gir ikke psykiske plager». Et konkret eksempel på at mediene har overdramatisert viktigheten av en studie uten en god sammenligningsgruppe er for eksempel overskrifter og artikler som «Ny koronaforskning: Over halvparten av unge med mildere symptomer fikk langtidsplager» eller «60 prosent av koronasyke sliter med senfølger».

Oppfordrer journalister til å sette seg inn i forskningsmetodikk

Eksempelet med psykiske plager viser at det å ha en god gruppe å sammenligne covid-pasientene med, er helt sentralt for å kunne forstå konsekvensene av gjennomgått covid-sykdom. Vi oppfordrer journalister til å stille forskere mer kritiske spørsmål rundt hvorvidt en slik gruppe finnes, og ikke minst hvordan den er sammensatt eller konstruert. Sammenligningsgruppen er god, nettopp når den er sammenlignbar – dette vil si at gruppen som har hatt covid-19 må være så lik gruppen som ikke har hatt covid-19 som mulig, slik man ville hatt i en hypotetisk studie der personer ble trukket tilfeldig til å smittes eller ikke smittes med covid-19.

Dette handler om mange menneskers liv og helse. Skremsel og unødig frykt er det siste vi trenger i dette viktige spørsmålet. Så når neste studie av senfølger kommer, og man for eksempel vurderer overskriften «Mild covid-19 kan gi død etter 6 måneder», kanskje man kan begynne med å stille seg spørsmålet: Hadde studien også undersøkt død etter 6 måneder blant dem som ikke hadde covid-19?